Konge eller ikke

Gudstjeneste ,Peter Schütt, 2022-07-31, Evangelisk Frikirchgemeinde Leichlingen, Tyskland

Innledning

I dag vil jeg dele med deg en tekst som minnet meg litt om "Game of Thrones", denne serien som startet sterkt og endte så svakt at det til og med var begjæringer om å skyte den siste sesongen igjen. Jeg ville finne andre begjæringer viktigere, men jeg syntes også den siste sesongen var dum ;-)

Så i bibelteksten er det ingen drager og ingen hvite vandrere, men det handler om hvem som får tronen, og: Det er en sann historie.

Hovedpersonen er en sønn av Salomo ved navn Rehabeam.

De fleste har sikkert hørt om Salomo; hans visdom er blitt ordspråklig når man snakker om Salomos dom. Hans sønn Rehabeam er sannsynligvis ganske ukjent.

Salomo hadde nettopp dødd, og sønnen Rehabeam ønsket å overta tronen, slik det ofte er tilfelle. Noen ganger ved slike anledninger lager søsknene oppstyr fordi de også ville ha tronen, men denne gangen var det klart at Rehabeam var etterfølgeren.

Noen få ord om bakgrunnshistorien: Hans far Salomo hadde et rolig liv i lang tid, og det var fred i Israel og området rundt. Så vendte Salomo seg også til andre religioner. Han giftet seg med mange kvinner fra andre kulturer og religioner, dessverre var flertallsekteskap fortsatt vanlig på den tiden, og bygde dem forskjellige templer og tilbedelsessteder og ba også med dem der.

Så etter et intenst møte med Gud og et konsekvent liv i sin ungdom, ble han vilkårlig i sin alderdom.

Da lovet Gud, gjennom en profet ved navn Akaja, en ung mann ved navn Jeroboam den nordlige delen av Israel som sitt eget kongerike å ta fra Salomos etterkommere.

Dette ble på en eller annen måte kjent, og Salomo ønsket å få Jeroboam drept, men han dro i tide.

Forhistorien slutter med følgende vers (1 Kongebok 11,42-43; NL):

42 Salomo regjerte over hele Israel fra Jerusalem i 40 år. 43 Da han døde, ble han gravlagt i sin far Davids by (Jerusalem). Etterpå ble hans sønn Rehabeam konge.

Bekreftelse som konge

Alt virket så enkelt. Hans sønn Rehabeam ble konge. Men det var ikke helt der ennå (1. Kongebok 12,1-5; NL):

1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde samlet seg der for å krone ham til konge. 2 Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre om Salomos død, vendte han tilbake fra Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo. 3 Israels ledende menn sendte bud etter ham, og Jeroboam stilte seg foran Rehabeam sammen med hele Israels menighet. De sa: 4 "Din far var en meget streng hersker. Fra deg håper vi at du vil lette vår tjeneste og det tunge åket din far har lagt på oss. Da vil vi tjene deg trofast." 5 Rehabeam svarte: "Dra bort i tre dager. Kom så tilbake hit til meg." Med det gikk folket sin vei.

Hvordan nå? Pålegges det vilkår? Hva er dette nå? Han er jo den rettmessige kongen, ikke sant?

Og Jeroboam er nå plutselig med på leken igjen. Israels ledende menn har tatt ham. Alternativer er aldri dårlige, er de vel? Og du kan kanskje få noe ut av det selv.

Åndelige spørsmål, f.eks. hva vil Gud, blir ikke stilt her i det hele tatt. Fokuset er utelukkende på ens egen fordel.

Rehabeams første reaksjon her er den riktige. Han vil ha tid til å tenke og rådføre seg. Det er ikke galt i vanskelige situasjoner.

De gode rådene

(1 Kongebok 12:6,7; NL):

6 Kong Rehabeam rådførte seg med de erfarne rådgiverne som hadde bistått hans far Salomo mens han ennå levde. "Hva er deres råd til meg?" spurte han. "Hva skal jeg svare folket?" 7 De sa: "Hvis du viser godhet mot folket i dag, tjener dem og gir dem det de ber om, vil de være lojale undersåtter for deg."

Det er absolutt et godt råd. Situasjonen er ganske anspent.

Nå kunne du si, men jeg er kongen. Det er min rett, hvordan våger de? De burde akseptere min autoritet!

Rådet er sikkert også taktisk her. De snakker om "i dag". Vær vennlig i dag og møt dem, så vil de være lojale undersåtter for deg.

Vi ser her faktisk også en referanse til Jesus som sier om seg selv (Mark 10:45; NEÜ):

Selv Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange."

Men Jesus kom også som en konge, noe som også fremgår av samtalen med Pilatus (Matt 27,11):

Nå sto Jesus foran Pilatus, den romerske stattholderen. "Er du jødenes konge?" spurte han ham. Jesus svarte: "Ja, det er som du sier.

Så Jesus Kristus er en tjenende konge, han mente det og han levde og lever det.

La oss komme tilbake til Rehabeam. Han kunne ha tatt den riktige avgjørelsen her, men (1 Kongebok 12:8-11; NL):

8 Men Rehabeam avviste de erfarne rådgivernes råd og spurte i stedet de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham og nå tjente ham. 9 "Hva råder dere meg til?" spurte han dem. "Hva skal jeg svare folket som har bedt meg om å lette det åket din far har lagt på oss?" 10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: "Du bør svare dem som klager over din fars tunge byrder: 'Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.' 11 Min far har lagt tunge byrder på deg, men jeg vil kreve mye mer av deg. Min far har straffet dere med en pisk, jeg vil bruke en pisk med pigger!'"

Hvorfor snakker de slik? Tilsynelatende vokste disse menneskene opp med god råd og har aldri opplevd hvor vanskelig livet er under enkle omstendigheter. De har åpenbart aldri tatt perspektivet til fattige mennesker, jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.

Bare press hjelper, hva slags logikk er det?

Men presset går vanligvis bare nedover, og slik er det fortsatt i dag. Det er dårlige tider, vi må klare oss uten osv., men det rammer stort sett de fattigste. Hvorfor er det for eksempel ingen skatt på ekstraprofitt i energisektoren? Mønsterkapitalisten Maggie Thatcher gjorde det allerede på 80-tallet.

Så da, som nå, var det noen som mente at "å legge press" var en god ting, for det meste de som la press. Rehabeams rådgivere, tror jeg, ble ikke straffet med pisken.

I tillegg har unge mennesker ofte mindre forståelse for andres problemer. De er ofte mer absolutte og ofte mer svart-hvite.

Vi leser heller ikke om at Rehabeam spurte om Guds vilje. Han kunne ha bedt som sin bestefar David, han kunne ha konsultert en profet, men Gud ser ikke ut til å spille noen rolle i dette spørsmålet. Var faren hans et dårlig eksempel? Kanskje denne vilkårligheten av religioner, som Salomo eksemplifiserte for ham i sine siste år, fikk ham til å tro at det ikke er så viktig å spørre Gud. Men vi kan bare anta det.

Nå går katastrofen sin gang.

Du trenger press

(1 Kongebok 12:12-15; NL)

12 Tre dager senere kom Jeroboam tilbake med hele folket for å høre Rehabeams avgjørelse, slik kongen hadde kunngjort. 13 Men Rehabeam drev dem hardt fordi han hadde lukket sitt sinn for anbefalingen fra de eldre rådgiverne 14 og i stedet fulgte anbefalingen fra sine yngre rådgivere. Han sa til folket: "Min far har lagt tunge byrder på dere, men jeg vil kreve mye mer av dere! Min far har straffet dere med en pisk, jeg vil bruke en pisk med pigger!" 15 Og så nektet kongen å etterkomme folkets anmodning. På denne måten ble Herrens budskap til Jeroboam, Nebats sønn, som han hadde fått overlevert av profeten Akija fra Silo, oppfylt.

Hva tror du Rehabeam tenkte på? Folket har ikke noe valg, jeg har rett, jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg er kongen!

Sjefen bestemmer. Man må slå i bordet nå og si hvordan det gjøres. Vi må alle ofre noe. Det er tøffe tider.

I næringslivet, avhengig av bransje, er det ofte ikke lenger slik. Folk som virkelig er ettertraktet, stiller krav, og hvis du ikke innfrir dem, forsvinner de. Og du trenger disse menneskene, for i noen sektorer er det virkelig mangel på fagarbeidere.

Og den autoritære måten fungerer heller ikke lenger i kirkesektoren. Tidligere hadde vi noen ganger et autoritært verdensbilde i den kristne sfæren, i den forstand at noen måtte fortelle oss hvor vi skulle gå. Jeg tror ikke det fungerer, i hvert fall ikke i dag. Det fungerer bare sammen og i partnerskap.

I alt dette må man ikke glemme at selve kongedømmet, slik det ble beskrevet her, dvs. en bestemt, faktisk ikke var Guds vilje. Folket krevde en konge mot Guds vilje fordi de andre nasjonene også hadde konger.

En konge er i realiteten en diktator som ikke er ansvarlig overfor noen. Slik makt må korrumpere i det lange løp. I 1 Samuel 8 beskrives det hvordan folket vil ha en konge og hvor ondt det er. Og i 1 Samuel 8, 7; NL Gud sier til dommeren Samuel som skulle innføre kongedømme:

Lytt til folkets røst, til alt de sier," svarte Herren, "for det er ikke deg de forkaster, men meg. De vil ikke lenger ha meg som konge.

Gud som konge er mye vanskeligere for den enkelte. Du må lese Bibelen selv for å sette den inn i ditt eget liv, be selv, bryte med beslutninger selv og også gjøre dette sammen med andre i kirken.

Selvfølgelig er det mye lettere hvis noen forteller oss hvor vi skal gå, men det er ikke det Gud opprinnelig ønsket.

Nord er borte

La oss vende tilbake til Rehabeam.

Hva skjer nå? Hvordan reagerer Israel

16 Da israelittene skjønte at kongen avslo deres anmodning, ropte de: "Hva har vi med David å gjøre? Denne Isais sønn har ikke noe med oss å gjøre! La oss dra hjem, Israel! Ta vare på ditt eget hus, David!" Og de vendte hjem. 17 Men Rehabeam fortsatte å herske over israelittene som bodde i Judas byer.

Nord er borte.

Man kan oppsummere israelittenes svar med uttrykket "Fuck you", men det er ikke tillatt for en gudstjeneste ;-)

Tilsynelatende trodde ikke Rehabeam virkelig på det, for han prøvde noe annet (1 Kongebok 12:18, NL):

18 Kongen sendte Adoram, arbeidernes oppsynsmann, men han ble steinet til døde av israelittene. Da sprang kong Rehabeam opp på vognen sin og flyktet til Jerusalem.

Vel, hva skal vi gjøre med det? Israel spurte heller ikke Gud. De lot seg heller lede av hva de kunne få ut av det.

La oss ta en titt på slutten:

19 Den dag i dag nekter Israels nordlige stammer å anerkjenne en etterkommer av David som konge. 20 Da israelittene fikk vite at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham, innkalte til møte og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Juda stamme forble lojal mot Davids kongehus.

21 Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han Judas og Benjamins hærer, 180 000 utvalgte menn. De skulle kjempe mot Israel og gjenvinne kongedømmet for ham. 22 Men Gud sa til Shemaja, Guds mann: 23 "Si til Rehabeam, Salomos sønn og Judas konge, og til hele Judas og Benjamins folk og resten av folket: 24 Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp mot dine frender, israelittene! Dra hjem igjen, for det som har skjedd, var min vilje!'" Og de adlød Herrens budskap og dro hjem slik han hadde befalt dem.

Til slutt gjennomførte Gud sin vilje uten at de involverte menneskene hadde bedt om det.

Dette skjer ofte nok, men vi bør ikke driste oss til å tolke hendelser på denne måten. Av og til løfter Gud på forhenget slik at vi kan se hvorfor noe skjedde. Men for det meste vet vi det ikke.

Sammendrag

Jeg kommer til slutten og vil gjerne liste opp igjen hva som har blitt viktig for meg fra teksten.

Det er få ting som kan tas for gitt. Bare fordi hans far og bestefar var konge over hele Israel, betyr ikke det at Rehabeam vil bli det. Og det er få ting vi kan ta for gitt i dag. Verden forandrer seg, og vi må gjøre det samme uten å avvike fra Bibelens budskap.
Man trenger forståelse for de andre. Dette "vi legger mer press på" er en måte å tenke på som nekter å akseptere den andres perspektiv, og dermed mister man tilgang til den andre. Dette trenger ikke nødvendigvis alltid å være press; "jeg vet uansett bedre" kan også ha lignende konsekvenser. Man blir da ikke lenger hørt, den andre personen holder seg unna.
Jesus Kristus tjente folket, tok seg tid til den enkelte, og selv om han av og til hadde et hardt budskap, møtte han alltid mennesker med kjærlighet. Og han var den eneste som fortjente å være konge.
Autoritær tenkning i den forstand at man tror man har en naturlig rett til å bestemme, fungerer heller ikke. De andre vender seg bort, særlig i samfunnet. Det kan bare fungere sammen.
Og vi ønsker å ha Jesus Kristus som konge. Vi trenger ikke en menneskelig konge som forteller oss alt og bestemmer alt. Vi ønsker å kjempe sammen om hvor Gud vil gå med oss.