Innledning
I dag vil jeg gjerne starte med et såkalt fun fact, dvs. ubrukelig kunnskap, men på en eller annen måte morsomt.
Vet du hvilket legemiddel som har gjort mest for bevaring av arter? Med andre ord, for beskyttelse av truede arter? Du får aldri vite det med mindre du har hørt det et sted.
Det er Viagra. Det faktum at dette stoffet virkelig virker mot ereksjonssvikt hos menn, har redusert etterspørselen etter såkalte tradisjonelle afrodisiaka som slangeblod og neshornhornpulver, og færre sjeldne dyr foredles til potensmidler.
Til syvende og sist er disse såkalte tradisjonelle legemidlene faktisk bare basert på overtro og har derfor ingen effekt utover placeboeffekten.
Kort forklart betyr placeboeffekt at et legemiddel uten virkestoff likevel kan virke hvis pasienten eller legen som administrerer det, tror at det vil virke. Placeboeffekten har imidlertid også sine begrensninger, noe som også er påvist i studier av Viagra.
Denne placeboeffekten har plaget meg litt. Det finnes to mausoleer i Iran (i Mashad og Ghom) som besøkes av millioner av pilegrimer hvert år. De troende søker helbredelse ved å kysse metallstengene foran helligdommene (se https://de.wikipedia.org/wiki/COVID-19-Pandemie_im_Iran). Denne praksisen har vært praktisert i flere tiår frem til nå, og her sto de religiøse myndighetene overfor et problem. Det sjiamuslimske presteskapet har alltid proklamert at det finnes helbredelse der. Og nå ser det ut til at koronaen er blitt sterkere.
Situasjonen er den samme med ulike pilegrimsvandringer i den katolske verden. Mange pilegrimsvandringer har tidligere blitt arrangert for å overvinne kriser og epidemier. Nå må de avlyses på grunn av koronaviruset. I Lourdes, der mange tror at man kan oppleve helbredelse ved å bade i kildevann og tro på Maria, er også badene stengt. Det er allerede startet en underskriftskampanje for å gjenåpne badene (se https://www.katholisch.de/artikel/24712-wegen-coronavirus-lourdes-schliesst-pilgerbecken):
Der står det at katolikker over hele verden er "sjokkerte og opprørte". Det har aldri forekommet smitte i bassengene. Selv om du skulle bade i det samme bassenget i Lourdes som en som er smittet av koronaviruset, kan det ikke oppstå noen infeksjon, "fordi bassengene ikke er steder for synd, men for tro". Det er troen, ikke medisinen, som gjør mirakler mulig. Den som frykter at bassengene i Lourdes utgjør en smitterisiko, "fornekter Guds kraft og Vår Frues løfte og dermed betydningen av Lourdes".
Jeg tror at koronaviruset tvinger troende til å revurdere visse aspekter ved troen sin. I frikirkeverdenen finnes det ingen slike (nå er jeg litt respektløs) "magiske" steder. Det finnes ingen baptistkilde, og man blir ikke frisk av å besøke Johann Gerhard Onckens grav. Jeg tror heller ikke Bibelen tilbyr noe slikt.
Menighetshuset vårt er ikke et magisk sted, men vi må tenke over hvordan vi fortsetter med gudstjenesten. Vi trenger i bunn og grunn fellesskapet i gudstjenesten, og det er i utgangspunktet bra for oss. Men det er likevel vanskelig: Er det liten tro hvis man er redd for at gudstjenestedeltakerne skal bli smittet av viruset? Eller er det dumdristig å bare møtes nå som før, som Jesus i ørkenen, der Satan løfter ham opp på tempelet og sier: "Kast deg ned, det vil ikke skje deg noe"?
Jeg har ikke noe svar ennå og føler meg fortsatt veldig usikker.
Men jeg er sikker på at Gud fortsatt utfører mirakler i dag, men vi kan ikke tvinge dem frem, og det finnes ingen automatikk i dem. Vi kan be, og Gud svarer på bønn.
Den lamme mannen ved dammen
Nå vil jeg gjerne se på en bibeltekst sammen med deg, og det finnes virkelig et slags "magisk sted" (Joh 5,1-9; NL):
og ventet på at vannet skulle bevege seg, for av og til kom en Herrens engel og beveget vannet. Og den som først gikk i vannet, ble helbredet.
5 En av mennene som lå der, hadde vært syk i trettiåtte år. 6 Da Jesus så ham og fikk vite hvor lenge han hadde vært syk, spurte han ham: "Vil du bli frisk?" 7 "Herre, det kan jeg ikke," sa den syke mannen, "for jeg har ingen til å bære meg ned i bassenget når vannet beveger seg. Mens jeg fortsatt prøver å komme oppi, er det allerede noen andre som er på vei oppi før meg." 8 Jesus sa til ham: "Reis deg opp, ta matten din og gå!" 9 På et øyeblikk var mannen helbredet! Han rullet opp matten og begynte å gå rundt.
Så finnes det slike magiske steder likevel? Jeg vet faktisk ikke helt hvor alvorlig jeg skal ta dette vers 4 med engelen, for du finner det sannsynligvis bare i en fotnote i Bibelen din med kommentaren "noen manuskripter legger til".
For meg passer det ikke helt med resten av Bibelen, men på den annen side er ikke Gud i samsvar med min oppfatning av hvordan han skal være, så det er fullt mulig. Men da må det også være målbart hvis man vil hevde at det finnes en slik overnaturlig, guddommelig helbredende kraft på steder i dag. Den første personen som gikk ut i vannet etter at det ble flyttet, ble helbredet. Det kan faktisk enkelt måles og bevises. Og det faktum at mange syke ble der og ventet, tyder sterkt på at helbredelsen fant sted etter at vannet ble flyttet.
For budskapet i denne teksten er det faktisk ikke viktig om denne vannbevegelsen virkelig har en helbredende kraft eller ikke.
Hvordan var situasjonen? Massevis av syke mennesker satt i disse hallene og ventet. Og jeg tror noen av dem hadde ventet ganske lenge. Hva skjedde da vannet begynte å strømme? Det var nok en del knuffing og dytting for å komme først, og de sprekeste klarte seg, mens de mest hjelpeløse ble stående igjen i kulissene.
Pasienten bekrefter dette: Det var alltid noen der før ham. Han kom alltid for kort og alltid for sent. Det fantes en løsning på problemet hans, men han var ikke i stand til å utnytte den. Det er litt av et bilde på livsstilen "hver mann skaper sin egen skjebne". Man skulle jo tro at hvis man anstrenger seg, kan man få orden på livet sitt.
Nei, det trenger ikke å være slik. Jeg vil ikke snakke om latskap, men noen ganger får man det ikke til, selv om det burde fungere på en eller annen måte.
Det så ut til at den lamme mannen kunne ha blitt helbredet av vannet, men han klarte det ikke. Hvem vet hvor lenge han hadde ligget der og hvor ofte vannet hadde blitt flyttet!
Det første spørsmålet Jesus stiller den lamme mannen, er et spørsmål han allerede har stilt andre mennesker i Bibelen:
"Vil du bli bedre?"
"Eller har du slått deg til ro med situasjonen din på en slik måte at du er fornøyd med å klage?" Jesus sa selvfølgelig ikke det, men jeg kunne tenke meg at Jesus med det første spørsmålet ønsket å få den lamme mannen til å tenke på det uuttalte andre spørsmålet.
Den lamme personen svarer "Jeg kan ikke". Han vil gjerne, men han kan ikke.
Og så kommer det tragiske etterordet "Jeg har ingen".
Klarer vi å leve fellesskapet i menigheten på en slik måte at ingen trenger å si: "Jeg har ingen"? Det er absolutt et mål for fellesskapet vårt.
Men den lamme er rett og slett fiksert på det magiske stedet, akkurat som metallstengene i mausoleene i Iran, akkurat som kilden i Lourdes, som ifølge Wikipedia er vanlig kildevann, og mange andre steder dit folk valfarter for å få hjelp.
Jesus er ikke interessert i vannet i det hele tatt. Han kunne ha hjulpet ham med å bli den første som gikk ned i vannet, eller han kunne ha beveget vannet med sin guddommelige kraft.
Men Jesus hjelper ham sånn, bare sånn, uavhengig av løsningen som den lamme mannen sannsynligvis har klamret seg til i mange år. Jesus trenger ikke disse magiske stedene og ritualene, han kan hjelpe uten videre.
Spørsmålene i denne teksten forblir ubesvarte. Hvorfor helbredet Jesus ikke bare alle? Det var mange syke mennesker. Det kan jeg ikke svare på, men det viser meg at vi ikke kan instrumentalisere Jesus etter mottoet: Hvis jeg gjør ditt og datt, eller hvis jeg er på et bestemt sted, så blir jeg helbredet. Det fungerer ikke på den måten.
Men Jesus går i dialog med den lamme mannen, og jeg er sikker på at han også ønsker å gå i dialog med hver enkelt av oss: Ønsker vi forandring i livene våre? Forandring til det bedre? Hva er det som hindrer oss personlig i å gjøre en slik forbedring? Og Jesus kan gå helt andre veier med oss enn vi forestiller oss.
Sammendrag
- Overtro hjelper ikke utover placeboeffekten. Dette gjelder også "magiske" steder, noe som har blitt tydelig for oss under koronapandemien.
- Personlig har jeg ennå ikke noe svar på hvordan vi skal fortsette å holde gudstjenester i Corona-Zeiter.
- Den lamme mannen i bibelteksten søkte frelse på det "magiske" stedet der det virkelig fantes hjelp. Han klarte imidlertid ikke å hjelpe seg selv.
- Jesus spør ham om han ønsker å bli frisk, og det vil han nok, men han tenker bare på veien over vannet. Og han sier at han ikke har noen.
- Jesus er ikke bundet av våre ideer, han kan hjelpe oss på en helt annen måte. Og han ønsker å gå inn i en personlig dialog med oss og hjelpe oss med å forandre oss til det bedre.