Innledning
Tittelen på den første enheten er "Alt er forgjeves", og jeg håper vi ikke sier det om kampanjen vår etterpå.
Jeg er vanligvis tilhenger av å lese bibelteksten først, uten noen forutgående overveielser, og så tenke over den etterpå.
Jeg har avveket fra dette i denne boken "Forkynneren" fordi teksten ellers kan være svært forvirrende.
Jeg tror at forfatteren "Solomon" bare har perspektivet "under solen".
Jeg vil gjerne bruke et bilde til dette. Forestill deg at du står foran en scene i en folkemengde på en folkefest, og at du er liten og står ganske langt bak. Du kan bare se folk rundt deg, men du kan ikke se hva som skjer på scenen. Du kan kanskje gjette, men til syvende og sist vet du ingenting.
Hvis du er en god observatør og veldig smart, kan du være i stand til å bedømme menneskene rundt deg godt, kanskje forstå hvorfor de har på seg akkurat disse klærne, hvordan de lukter, hva de har spist, om de røyker eller ikke, og så videre.
Men du ser ikke det avgjørende som skjer bak publikum på scenen. Du ser ikke hvorfor du faktisk er der.
Jeg tror at Salomo føler det samme her i denne boken. Og han synes det er meningsløst.
Men dere vet også hva som skjedde da dere var barn og sto i en slik folkemengde. Faren eller moren din løftet deg opp, la deg kanskje på skuldrene sine, og plutselig kunne du se alt.
Og på samme måte løfter vår himmelske Far oss opp slik at vi kan se og gjenkjenne mer. Vi kan nå se scenen bortenfor folkemengden, vi kan se det som betyr noe.
Derfor har jeg ofte valgt uttrykket "den åpne himmelen" som en kontrast til "under solen". Vi kan se mer enn Salomo, og det bør vi være klar over når vi leser.
Jeg ville være veldig interessert i å vite om noen her er uenige i mitt syn, dvs. om de ikke ser det slik at Salomo bare har et syn på en lukket himmel. Jeg vil veldig gjerne diskutere dette; ulike meninger er alltid interessante fordi man kan lære mye av dem, selv om det bare fører til at man reflekterer over sitt eget syn og tenker over det på nytt.
Noen ord om ordet "forkynner". På hebraisk heter det "Kohelet" og betyr bokstavelig talt "den som samler". På den ene siden kan dette bety at forfatteren har samlet visdom, eller det kan bety at forfatteren samler elever til seg selv.
Luther oversatte "Kohelet" med "forkynner", og det samme gjør de fleste protestantiske bibler. I "New Life"-bibelen som brukes i kampanjeheftet, står det "lærer", og i den standardiserte oversettelsen, som ofte brukes av katolikker og ortodokse kristne, står det "Kohelet".
Oversettelsen "lærer" er kanskje ikke så dum for oss, for vi ønsker jo å lære noe.
Alt er meningsløst
La oss nå se på de første versene fra Forkynneren:
Dette er åpningsversene, og de høres allerede ganske deprimerende ut. I eldre bibeloversettelser er begynnelsen oversatt med "Alt er forfengelighet", noe nesten ingen forstår i dag.
I moderne språkdrakt ville du nok sagt: "Det er alt sammen til ingen nytte...".
Generasjoner kommer og går, men jorden forandrer seg ikke. I vår tid får vi den litt mer ødelagt.
Sol, vind og regn er alltid det samme, ingenting forandrer seg. Vel, ting ser ut til å forandre seg på grunn av klimaendringene, men det er ikke det predikanten mener her. Været har heller ikke noe mål. Mennesket når aldri sitt mål fordi det aldri kan fatte alt.
Og det som var, kommer igjen og igjen, det er ikke noe nytt under solen. Og hvis vi tror at det finnes noe nytt, har vi rett og slett glemt at det har eksistert før.
Nei, det er ikke sant. Alt er ikke forgjeves.
Et eksempel fra 1. Korinterbrev 3:11-15; NL
Når vi vandrer med Jesus, har livene våre til og med en innvirkning på evigheten. Så alt er ikke meningsløst og meningsløst, og det du gjør for Jesus, vil også være verdt det. Dessverre ser du ofte ikke belønningen på jorden, du føler deg sannsynligvis noen ganger som Salomo og tenker virkelig i mørke timer: alt er forgjeves.
Men som bibelteksten ovenfor viser, og dette er bare én av mange, er det ikke forgjeves å vandre med Jesus Kristus.
Påstanden om at man aldri kan forstå noe fullt ut, aldri kan se nok og aldri kan høre nok, er heller ikke sann. Men hvis du forstår dette utsagnet slik at du alltid kan lære mer og aldri blir ferdig med det, synes jeg det er veldig positivt her på jorden. Jeg synes læring er en god ting.
Jeg tror imidlertid at dette utsagnet handler om mer enn bare kunnskap. Hvis du alltid er på jakt etter fred og tilfredshet og ikke finner det, kan livet bli svært frustrerende.
Men det trenger ikke å være tilfelle. La oss se på 1. Korinterbrev 13:12; NL
For oss kristne er det forutsatt at vi erkjenner med full klarhet, akkurat slik jeg blir gjenkjent.
Disse to nytestamentlige passasjene som jeg har sitert (og det finnes mange flere) fører til en viss motsetning til Salomos utsagn: "Det er ikke noe nytt under solen."
Kanskje ikke den gangen, men så kom Gud til jorden i Jesus Kristus og døde for våre synder, og det var virkelig noe nytt. Det hadde aldri skjedd før.
Og vi mennesker kan også oppleve noe nytt personlig. I Esekiel 36, 26; NL er profetert for Israels folk:
Og dette nye hjertet er der også for oss mennesker i dag, hvis vi holder oss til Johannes 1, 12.13; NL:
Og når vi får dette nye livet, løftes vi opp og kan se scenen over folkemengden, hvis jeg kan ta opp bildet fra begynnelsen igjen.
Men dette bildet er selvsagt bare ufullstendig. Det finnes også det varige aspektet at livet har evige konsekvenser. Vi har allerede snakket om dette innledningsvis, at livet ikke er forgjeves.
I de følgende avsnittene tar Salomo for seg temaene visdom, nytelse og arbeid på en svært grunnleggende måte, og jeg vil gjøre det samme i det følgende. Vi vil komme tilbake til disse temaene igjen og igjen i løpet av kampanjen og også gå nærmere inn på dem.
Visdom er meningsløst
La oss gå videre til visdom (Forkynneren 2:12-15; NL):
Det er interessant. Her sier han faktisk at visdom ikke kan forandre noe som helst. Hjelper visdom, gode råd og kloke ordtak?
Salomo går enda lenger i v. 18:
Vel, hva hjelper all visdom, all kløkt og all forståelse hvis du ikke kan endre noe med den? Men kan man virkelig ikke forandre noe? Kan ikke skjeve ting bli rette når alt kommer til alt?
Vi vet at noen skjeve mennesker som har bestemt seg for Jesus, har endret livet sitt og blitt "rette". Dette skjer selvfølgelig også med mennesker som ikke reiser med Jesus. Og vi skal også være glade for hver eneste skjev person som ikke lenger lever et skjevt liv, for det gjør omgivelsene og livene våre tryggere og vakrere.
Men hvor går grensene for visdom? Kanskje kommer jeg til å tenke på Romerne 1:20-23; NL:
Det er klart at kloke og intelligente mennesker også kan dumme seg ut, særlig hvis de anser sin visdom som absolutt.
For meg inkluderer dette uttrykk som: "Ingen kan fortelle meg noe, jeg har allerede opplevd så mye."
Jeg tror at visdom er en god tjener når du er klar over grensene for din visdom, slik det står i verset som er nevnt i heftet (Kolosserne 4:5: NL):
Visdom, brukt riktig, er nyttig og gjør livet enklere.
Nytelse er meningsløst
Salomos neste forsøk på å håndtere den meningsløsheten han føler, lyder svært moderne (Forkynneren 2, 1.2; NL):
Så den første setningen "Da skal jeg skape meg et komfortabelt liv og nyte de gode tingene." høres ut som en aktuell annonse eller balanse mellom jobb og privatliv. Og det er ikke feil.
Men han er ikke fornøyd med det, og han prøvde virkelig alt og hadde også midler til å gjøre det (v. 10.11):
Hva forventer vi av nytelse? Avkobling? Et tidsfordriv? I noen kristne miljøer var fornøyelser tidligere uglesett. Kristne gikk ikke på kino, de gikk ikke på dans eller gjorde noe annet morsomt.
I denne sammenhengen dukket det opp grunnleggende spørsmål om hvorvidt en kristen i det hele tatt har lov til å ha det gøy.
Jeg vil gjerne sitere verset som også står i heftet (1 Timoteus 6:17; NL):
Dette verset viser tydelig at glede og nytelse ikke er galt, og at spørsmålet "Har en kristen lov til å ha det gøy?" selvfølgelig må besvares med "Ja".
Det handler om å kategorisere nytelse riktig. Hvis du setter din lit til Gud, får vi selvfølgelig også ting å glede oss over. Men hvis du setter din lit til Jesus, blir også andre ting viktige, og da er ikke lenger nytelse veien til tilfredshet, slik Salomo prøvde seg på, men et fint tilbehør fra en snill Gud.
Jeg vet ikke hva som skjedde med Salomo i løpet av livet hans, men vi finner ikke et eneste vers i Forkynneren der Salomo uttrykker at han stoler på Gud. Ordet "tro", som ofte er synonymt med tillit i Bibelen, forekommer heller ikke.
Så Salomo søker evige svar i nytelse, men det er akkurat som å fange vinden. Den glipper mellom fingrene dine, den er ubrukelig.
Arbeid er meningsløst
La oss gå videre til det siste punktet, som er arbeid.
Det finnes et gammelt ordtak om sorg:
Du tenkte aldri på deg selv,
bare å streve for ditt eget
var din plikt.
Skummelt, ikke sant?
Evangelisten Wilhelm Busch kommenterte en gang dette sørgespråket med at det er mer et sørgespråk for en hest enn for en person. Det kan imidlertid være nødvendig å forklare yngre mennesker at hester tidligere ikke var bortskjemte kjæledyr som eierne (etter min erfaring stort sett kvinner) satte seg i gjeld for, men arbeidsdyr som ble spent for en vogn dagen lang, måtte trekke plogen på åkeren og egentlig bare jobbet. For disse hestene var arbeid absolutt meningen med livet, men de hadde heller ikke noe valg.
Her er den igjen, den som ikke blir værende. Hva skal man slite for hvis det ikke kommer noe ut av det til slutt?
Det var ikke mye til hestene heller, de gikk til knackeren når de var ferdige.
Hvis du ønsker å oppnå tilfredsstillelse gjennom arbeidet, kommer du naturligvis til å nå dine grenser. En viss grad av tilfredsstillelse er selvsagt normalt. Når du har gjort noe, gir det deg en viss tilfredsstillelse. Når jeg har satt sammen noe i verkstedet mitt, løper jeg naturligvis bort til kona og skryter: "Se hva jeg har laget."
Men det gir ikke sann tilfredsstillelse. Arbeid kan bare være en tjener, slik Paulus beskriver det i Apostlenes gjerninger 20:35; NL:
Arbeid gir deg mulighet til å hjelpe andre. Det gir deg mulighet til å overleve og, selvfølgelig, litt glede.
Og spesielt hvis belønningen for arbeidet bidrar direkte eller indirekte til Guds rike, var det ikke meningsløst og forgjeves.
Sammendrag
Jeg kommer til slutten:
- For å forstå perspektivet i Forkynneren "Under solen" brukte jeg bildet av barnet i folkemengden foran en scene. Hvis du står innenfor, kan du bare se en liten omkrets og vet ikke hva som skjer utenfor. Men hvis du blir løftet opp av Faderen, kan du se utover det, du kan se scenen, du kan se det som er avgjørende, du kan se det evige. Vi kan se himmelen åpent og trenger ikke å begrense oss til utsikten under solen.
- Under solen er alt forgjeves fordi ingenting egentlig forandrer seg, og alt bare gj entar seg. Det er ikke
- noe nytt.
- Og da oppfatter også Salomo visdom og klokskap under solen som meningsløs. Hvis du gjør den absolutt og forventer oppfyllelse av den, er den meningsløs. På
- samme måte kan ikke nytelse være livets formål og mål, men er et tilbehør for mennesker som setter sin lit til Jesus. Og Gud gir også glede. Det
- samme gjelder arbeid.
- Det er viktig for jordisk overlevelse, og det gir deg mulighet til å gjøre godt for andre mennesker og Guds rike. Og det har evig verdi, men ikke arbeidet i seg selv. Og som allerede nevnt: Det er også litt glede i prosessen .
Og når vi er sammen med Jesus, da vil vi kjenne oss helt igjen.