Gammel og ung

Tanker om gamle og unge i et samfunn

Gudstjeneste, , , Kreuzkirche Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

Jeg vil gjerne begynne med å fortelle litt om ferien vår, men slapp av, jeg skal ikke torturere dere med kjedelige lysbilder. De eldre kan kanskje forklare de yngre hva lysbilder er ;-)

Vi campet ved Bodensjøen, og denne gangen besøkte vi Seenachtsfest i Konstanz, fordi det var et fantastisk fyrverkeri der.

Vi ville naivt nok se hele festivalen på forhånd, men området var så stort og det var så varmt den dagen at vi bestemte oss for å sitte i stedet for å gå rundt.

Og Guildo Horn opptrådte på en scene den kvelden, og siden konserten var inkludert i inngangsbilletten til Seenachtsfest, gikk vi for å se Guildo Horn.

Nå skal du vite at Guildo jobber med førsteklasses musikere, men hovedsakelig covrer hits, for det meste de som min generasjon ble kjent med sammen med foreldrene sine i ZDF-hitparaden.

Men det som var helt fascinerende, var at gammel og ung feiret denne konserten sammen. Ved bordet vårt satt det for eksempel seks tenåringer, hvorav noen danset på benkene, mens folk på min alder og eldre sang med på tekstene og, avhengig av fysisk form, også danset, men ikke lenger på benkene.

Det var en feiring på tvers av generasjonene, og alle hadde det gøy.

Det plaget meg litt. Hvorfor var det slik?

Det fungerer på samme måte på andre områder. På fotballstadioner og i ishockey, for eksempel, heier gamle og unge på laget sitt sammen.

Men det er ikke helt det samme. Guildo Horn klarte på en eller annen måte å få alle tilstedeværende, uansett alder, til å feire og ha det gøy.

I fotball eller lignende idretter er det mer et felles mål, nemlig at ens eget lag skal vinne.

Salme 148

I Salme 148 finner vi kanskje noe tilsvarende.

Den begynner med v.1:

Halleluja! Pris Herren i himmelen! Pris ham i det høye!

Deretter listes det opp hvem som skal prise Gud, først englene og de himmelske hærskarer, deretter himmellegemene, sol, måne og stjerner.

Deretter følger skaperverket her på jorden, så de menneskelige herskere, konger og dommere.

Sist, men ikke minst, tiltales vi alle (v.12.13):

12 unge menn og unge kvinner, gamle og unge. 13 La alle lovprise Herrens navn. For hans navn alene er stort, og hans herlighet overgår himmel og jord!

Jeg tror dette er en viktig oppgave for menigheten, å lovprise Gud sammen, og det inkluderer selvfølgelig også å spre Guds lovprisning i denne verden. Og dette bør gamle og unge gjøre sammen.

Unge og gamle sammen: La oss sammenligne dette med eksemplene fra før.

Feire sammen som Guildo Horn: Passer det som en sammenligning? På den ene siden ikke, for det var ikke noe seriøst mål med konserten, bare moro sammen, noe som i prinsippet ikke er så dumt. Å lovprise Gud og øke Guds lovprisning har en veldig seriøs bakgrunn.

Men hvis gamle og unge har det bra sammen, er det ikke dårlig og et godt mål for menigheten.

I fotball spiller det felles målet en større rolle, og alle supportere, unge som gamle, ønsker at laget deres skal vinne. Men dette målet er også bare drevet av moro, du vil aldri bli enig med fans av andre lag, men så lenge du ikke tar det for alvorlig, er det fortsatt det vakreste tidsfordrivet i verden for mange mennesker.

Så fotball passer heller ikke som en sammenligning med "La alle lovprise Gud, gamle og unge".

Hvordan fungerer det i det hele tatt med gammel og ung i Bibelen?

Ingen forakter deg på grunn av at du er ung.

Det er noen få utsagn jeg kommer til å tenke på. Du kjenner dem sikkert også.

F.eks. 3. Mosebok 19:32; NL

Ær og respekter de eldre. Ha respekt for din Gud. Jeg er Herren!
Luther oversetter det litt mer poetisk:

Foran et grått hode skal du reise deg og ære den gamle.

Elberfelder snakker til og med om en gammel mann i dette verset.

Det er selvsagt ikke galt å ha respekt for hverandre, og det er ikke galt å ha enda mer respekt for en gammel persons livsgjerning.

Hvordan lever man ut denne respekten?

La oss se på en kontrast til dette: Timoteus.

I det første Timoteusbrevet blir Timoteus utnevnt til en slags stedfortreder for Paulus i Efesos, og han forklarer ham nok en gang i detalj hva som er viktig og hva han skal gi videre til menigheten, blant annet også i kapittel 3 om temaet "lederskap".

Så kommer et interessant avsnitt som noen av dere kanskje har tenkt på i forbindelse med temaet "gammel og ung" (1 Timoteus 4:11, 12; NL):

11 Lær disse tingene, og insister på at alle skal lære dem. 12 La ingen ringeakte dere bare fordi dere er unge. Vær et forbilde for alle troende i det du lærer, i hvordan du lever, i kjærlighet, tro og renhet.

"Hva er det denne unge, preppy typen skal fortelle meg?", tenker du kanskje. Men hvor gammel var egentlig Timoteus? Jeg undersøkte litt, men fant ingen klare kilder. Jeg husker at i en preken jeg hørte for lenge siden, hevdet predikanten at Timoteus allerede var 40 år gammel og bare var ung sammenlignet med dem som var enda eldre. Jeg hadde det bare i hodet, men kunne ikke lenger finne noen referanse til det. I dag har jeg en fæl mistanke om at det ikke var meningen at Timoteus skulle være for ung, for det er liksom ikke mulig.

Jeg kom heller ikke lenger i mine undersøkelser. En annen side på nettet hevdet at Timoteus var 16 år gammel da han ble omvendt, og at han deretter reiste sammen med Paulus i til sammen 16 år fra han var 21 år. Kanskje var han i midten av 30-årene da han mottok brevet. Men det ble ikke oppgitt kilder på denne siden heller, og da ga jeg opp å forske, for dette er egentlig ikke viktig for spørsmålet.

Hvor gammel bør Timoteus i det minste være for å kunne utføre en slik oppgave, en slik tjeneste? Kan han for eksempel være 25 år eller yngre?

I 1 Timoteus 5, 1.2;NL står det noe som passer til dette temaet:

1 Snakk aldri uhøflig til en eldre mann, men forman ham med all respekt, som om han var din egen far. Snakk til yngre menn som om de var dine brødre. 2 Behandle eldre kvinner som din egen mor og yngre kvinner med tilbakeholdenhet, som om de var dine egne søstre.

Det er alltid bra å behandle hverandre med gjensidig respekt (tonen skaper musikken), men spørsmålet er likevel: Hvor gammel må noen være for at vi skal la dem fortelle oss noe?

Jeg hadde en interessant opplevelse på jobben sist. Jeg deltok på en antistress-workshop (det var fortsatt ledige plasser), og jeg opplevde noe jeg ikke har opplevd i arbeidslivet på lenge: Foredragsholderen var eldre enn meg.

Vanligvis har jeg alltid vært eldre enn lederen på alle workshops og kurs de siste årene. Jeg må nesten alltid lære av yngre mennesker.

Sjefen min er forresten også yngre enn meg, og hele kjeden av sjefer opp til ledelsen er yngre enn meg.

Så..,

Er det bedre å være ung enn gammel?

Det stemmer ikke helt.

I historien om Sodoma i 1. Mosebok 19:4,5; NL, der Lot huser englene, er det dette som skjer:

4 Før de hadde lagt seg til å sove, kom alle mennene i Sodoma - unge og gamle - og omringet huset. 5 De ropte: "Lot, hvor er mennene som kom til deg i natt? Send dem ut til oss, så skal vi mette oss på dem!"

Unge og gamle kan altså også forenes i ondskap.

Det er selvsagt ikke meningen at det skal være slik.

Jeg vil gjerne dele noen flere refleksjoner med deg om temaet "ung og gammel".

Jeg kommer selvfølgelig til å tenke på det relativt kjente, nesten to og et halvt tusen år gamle sitatet som vanligvis tilskrives Sokrates:

Unge mennesker i dag elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoriteter, har ingen respekt for eldre mennesker og sladrer der de burde jobbe. De unge reiser seg ikke lenger når de eldre kommer inn i rommet. De motsier foreldrene sine, skryter i sosiale sammenhenger, spiser godteri ved bordet, legger beina i kors og mobber lærerne sine
.

Vel, hører jeg et "Right on!"?

Selv en lærd mann som Sokrates kunne åpenbart ikke takle det faktum at tider og tenkemåter alltid er i endring.

Dårlige manerer" kan forstås som at man ikke gjør ting på samme måte fordi man ikke lenger forstår meningen med dem.

"Forakt for autoriteter", "ingen respekt for eldre" og "skravling der man burde jobbe" kan også bety at man stiller spørsmål ved ting, snakker om hva som er fornuftig og ikke lenger bare utfører instruksjoner uten å tenke seg om.

Noen lærere føler seg også mobbet når det stilles spørsmål ved dem. Og ett utsagn er spesielt hyklersk: Alle elsker luksus, enten de er gamle eller unge.

Som en kontrast til dette kan man selvsagt lete etter et sitat om de gamle som inneholder lignende grove beskyldninger.

Jeg søkte litt, men det jeg likte best, var et sitat fra den amerikanske børsspekulanten Bernard Baruch:

For meg betyr det å være gammel alltid å være femten år eldre enn jeg er
.

Det kan jeg skrive under på.

Man kunne fortsette i timevis med morsomme anekdoter, men dette er en gudstjeneste.

Hva er oppdraget vårt?

Vårt oppdrag

Matteus 28:18-20; NL

18 Jesus kom og sa til disiplene sine: "All makt i himmelen og på jorden er gitt meg. 19 Gå derfor ut til alle folkeslag og gjør dem til disipler. Døp dem i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn, og 20 lær dem å holde alle budene jeg har gitt dere. Og jeg forsikrer dere: Jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende."

Det er vårt egentlige oppdrag.

Nå må dere vennligst løsrive dere fra tanker som at nå må jeg gå fra hus til hus, synge i gågaten osv. Det kan være tilfelle for enkeltpersoner, men det er ikke det som er poenget. Det handler ikke om aktivitet nå.

Vi er kirke sammen, vi feirer gudstjeneste sammen, vi deler våre liv, våre gleder og sorger. Vi søker det beste i byen så langt vi kan. Vi ønsker å være åpne for nye mennesker, og vi ønsker å finne ut sammen hva Gud ønsker for oss i dag.

Jeg tror at vi trenger å tenke over hvordan vi ønsker å leve som kirke, hvilke verdier vi har, gamle og unge, sammen.

Bare på denne måten kan vi oppfylle Jesu oppdrag. Hvordan må vi leve kirken slik at folk er klare til å spørre om Jesus? Det er oppgaven for unge og gamle.

Og Jesus har lovet at han alltid vil være med oss, helt til tidenes ende. Og bare på denne måten gir menigheten mening: å være sammen med Jesus Kristus.

Sammendrag

For å oppsummere.