Innledning
I dag er det påske, og det handler om oppstandelsen.
Jeg skummet gjennom overskriftene på mine gamle prekener og innså at jeg allerede hadde prekt over temaet "Oppstandelse" én gang tidligere, på påskedag i 2012.
Er det noen som husker det for sju år siden?
På den tiden hadde jeg fokusert på argumentet om at oppstandelsen må være sann, for ellers er troen vår meningsløs.
Så den ganske utbredte tankegangen i vårt samfunn, "Uansett hva du tror på, er det viktigste at det hjelper deg." er dumt, og de som har erfart at Jesus Kristus er virkelig, vil bekrefte dette.
Hovedkapitlet i Bibelen der oppstandelsens fysiske realitet fastslås, er 1. Korinterbrev 15.
Der lister Paulus først opp noen få personer som så og var vitne til Jesus etter korsfestelsen. Ved en anledning var det til og med 500 personer på en gang (1 Kor 15,6), og de fleste av dem var fortsatt i live da brevet til korinterne ble skrevet. Så det var fortsatt mange levende vitner på den tiden som kunne ha blitt spurt.
Og Paulus fortsetter sin argumentasjon på en meget troverdig og overbevisende måte (1. Korinterbrev 15,12-19; NL)
Til syvende og sist ville vi bare hatt en placebotro hvis Jesus ikke virkelig hadde stått opp fra de døde.
Det kan hjelpe litt. Vi kjenner placebo fra medisinen, de hjelper også, de hjelper til og med hvis bare legen som skriver ut placebo tror på det.
Jeg tenkte på homøopatiske midler, som er utrolig utbredt. Slike midler kan brukes på markedet uten de vanlige testene og studiene som er foreskrevet for vanlige medisiner, fordi de virker akkurat som placebo. Hvis de måtte testes som vanlige medisiner, ville det ikke finnes homøopatiske midler.
Slike midler er vanligvis fortynnet flere ganger, og sterkt potenserte midler har ikke lenger noen aktive ingredienser. D24 tilsvarer for eksempel en fortynning av én dråpe virkestoff i Atlanterhavet (kilde Wikipedia).
Likevel tror mange på det, det er også big business, og forskningskostnadene ved å utvikle konvensjonelle medisiner er vanligvis ikke like høye. Og siden legemiddelindustrien ikke alltid er ærlig orientert mot pasientens ve og vel, nyter slike placebomedisiner ofte en viss sympati.
Men la oss gå tilbake til oppstandelsen. Jeg vil ikke krangle så mye i dag.
Jeg hadde jobbet som privatlærer i studietiden og ga en gang en elev en kristen bok av Peter Hahne. Og denne eleven hadde en interessant reaksjon på denne boken.
Han sa at forfatteren hadde argumentert veldig godt, men at han ikke var interessert. Det var ikke viktig for ham om argumentasjonen var overbevisende eller ikke.
Og jeg tror det er slik for mange mennesker. Det er ikke sannheten i seg selv som er viktig, men hva den har med meg å gjøre.
Og det vil jeg gjerne forsøke å understreke i dag: Hva har oppstandelsen med deg og meg å gjøre?
Alltid med deg
Jeg leste fra Matteus 28:18-20; NL, som fant sted etter oppstandelsen:
"Jeg er med dere alle dager", lover Jesus her. Og han har all makt i himmelen og på jorden. Andre oversettelser skriver "ubegrenset myndighet". For Jesus finnes det altså ingen grenser, og han er alltid med oss.
Men noen ganger er vi ikke klar over det. Vi spør oss hvorfor Jesus lar enkelte ting skje og ikke ser ut til å gripe inn, særlig når vi opplever eller er vitne til lidelse. Jeg vet heller ikke, men hvis vi allerede visste og kunne forklare alt, ville vi allerede vært i himmelen, ikke sant?
Korinterbrevet 13, 9.10; NL sier det så vakkert:
Ofte hjelper ikke forklaringer eller tolkningsforsøk i det hele tatt, men bare en felles bæring hjelper gjennom.
Men denne bibelteksten forutsier også at uvitenhetens tid er over når vi er sammen med Jesus.
Og Jesus har også lovet å bære oss gjennom slike situasjoner, for han er alltid med oss. Han er ikke en innbilt venn, men en virkelig venn.
Jesus sier også dette til sine disipler i Joh 15, 13-15; NL:
Jesu venn, det høres bra ut. Det skurrer kanskje litt i denne teksten at Jesu vennskap her er knyttet til betingelsen "hvis du gjør det jeg ber deg om å gjøre".
Man må selvfølgelig være klar over at Jesus allerede har blitt et menneske som oss, men at han samtidig er Gud, så han kan be oss om å gjøre ting. Men han gir oss også styrken og forandringen til virkelig å være i stand til å gjøre dette.
Det er derfor man ikke trenger å jobbe for et vennskap, man vokser inn i det.
Disse to sidene av dette vennskapet er beskrevet i Filipperbrevet 2, 12b.13; NL:
Her har vi disse to sidene: På den ene siden: "Gjør noe", men på den andre siden: "Gud gir deg lysten og også styrken. Denne forandringen er reell hvis du gir deg selv lov til det, og det er forskjellen på placebotro.
Dermed er vi ikke lenger fanget i våre synder, slik Paulus sier i bibelteksten jeg leste innledningsvis. Vi kan virkelig bli forandret til det bedre gjennom Jesus, ikke perfekt og ikke i en håndvending, men kontinuerlig, som vekst.
Og Jesus har også sendt oss Den Hellige Ånd, slik det kunngjøres i Johannes 16,7; Det nye testamente:
I denne oversettelsen står "hjelper" for Den hellige ånd. I andre oversettelser betyr det "rådgiver", "trøster" og "rådgiver".
Livet vårt er ikke enkelt, vi har mange oppgaver, byrder, problemer og ansvarsområder, alle litt forskjellige, men vi må møte dem.
Og hvor stort er det ikke at Jesus hjelper oss gjennom Den Hellige Ånd, står ved vår side, trøster og råder oss.
Og dette er bare mulig fordi Jesus sto opp fra de døde, gikk til Faderen og sendte oss denne ånden.
Gud står personlig ved vår side.
Fremtiden
La oss gå videre til temaet fremtiden.
Vi hørte tidligere at den lille kunnskapen vil opphøre når den fullkomne kommer. Det høres veldig abstrakt ut.
Men Jesus Kristus kom også med mer konkrete uttalelser om fremtiden (Joh 14, 1-3 ; NL):
Ikke en plass i solen, men en plass hos Gud, det er noe.
Den kristne musikeren Keith Green, som døde svært ung, sa en gang på en konsert at boligene må være virkelig gode, for Gud trengte bare 7 dager til det storslåtte skaperverket, og Jesus har arbeidet på disse boligene i 2000 år.
Jeg er ikke helt enig i dette resonnementet, men jeg tror likevel at leilighetene i Guds hus kommer til å bli veldig flotte. Så det er verdt å glede seg til sin egen oppstandelse.
Dette handler ikke om en lengsel etter døden. Som en del av Filipperbrevet-kampanjen vår snakket vi om utsagnet fra Filipperbrevet 1:21 "Kristus er mitt liv, og døden er min vinning." Det ble diskutert.
Selvfølgelig kan vi glede oss over livet her på jorden, glede oss over våren, over familien og vennene våre. Alt dette er godt og riktig og en gave fra Gud.
Men det er ikke alt. Predikeren 3:11-13; NL sier noe interessant om dette:
Det er en gave fra Gud å kunne glede seg over skaperverket. Likevel har vi evigheten i våre hjerter. Vi føler at det må være mer der.
Den slipper oss aldri helt. Vi har en udødelig sjel, og det er den eneste grunnen til at vi kan tenke på evigheten, tror jeg.
De som tilhører Jesus, vil gjenoppstå etter sin død og ha en plass hos Gud, et hjem som Jesus har forberedt for deg og meg personlig.
Og slik kan vi se frem til oppstandelsen.
Sammendrag
Jeg kommer til slutten:
- Oppstandelsen er virkelig sann, det er veldig sannsynlig ut fra Bibelen, spesielt i 1. Korinterbrev 15, men mange mennesker skjønner ikke dette. Hvorfor er oppstandelsen viktig for meg?
- Jesus har all makt og er alltid med oss. Denne bevisstheten gir oss trygghet i livet.
- Vi forstår ikke alt, hvorfor Jesus tillater enkelte ting. Men vi kan bære dem sammen.
- Jesus har lovet å være vår venn.
- Han gir deg lyst og styrke til å gjøre de rette tingene, til å forme ditt eget liv positivt på Guds måte og til å forandre deg.
- Han har sendt oss Den hellige ånd: Rådgiveren, Trøsteren, Hjelperen og Veilederen
- Han vil at vi skal glede oss over skaperverket og nyte vårt jordiske liv her.
- Og han forbereder et sted for oss, en bolig nær Gud som vi kan se frem til.