Ydmykhet og kunnskap: Hva vet jeg egentlig?

Ydmykhet, et begrep fra en svunnen tid? Hva er det, trenger jeg det og hva kan jeg egentlig?

Gudstjeneste, , , Kreuzkirche Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

Jeg hadde en interessant telefonsamtale for noen uker siden. Det var formannen i en forening der jeg fortsatt er medlem, og vi snakket først om foreningens fremtid. Senere kom vi inn på mer generelle temaer, og det viste seg at samtalepartneren min ikke ønsket å bli vaksinert mot Corona. Han mente også at Merkel var dum fordi hun åpnet grensene for flyktninger i 2015, og han var også av den oppfatning at vindturbiner ville makulere fugler.

Jeg svelget et par ganger i løpet av samtalen fordi jeg ser ganske annerledes på disse tre punktene, noe jeg også var i stand til å uttrykke objektivt.

Men jeg ville uansett ikke bli værende i meningsboblen min, og dessuten likte jeg fyren, så vi snakket sammen på telefonen i nesten en time.

I ettertid måtte jeg tenke på samtalen enda oftere. Samfunnet vårt virker noen ganger splittet, spesielt i spørsmål som klimaendringer, korona og asylsøkere.

Det er interessant å merke seg at klimaskepsis, vaksinasjonsskepsis og asylskepsis ofte opptrer sammen, og at AfD forsøker å finne sine velgere nettopp i denne gruppen.

Jeg vet ikke om personen jeg snakket med på telefonen er AfD-sympatisør. Men det må likevel være mulig å forstå hverandre godt, selv om man har ulike meninger. Men du må ikke bøye deg selv i prosessen.

Og hvis jeg treffer ham igjen på et klubbmøte, snakker jeg gjerne med ham igjen. Som sagt, uavhengig av noen av synspunktene hans, syntes jeg han var hyggelig.

Men hvis du ser på temaet "vindkraft", for eksempel fra de nevnte emnene, og for eksempel leser Wikipedia-artikkelen "Vindturbin", for eksempel, der risikoen og problemene med vindturbiner også er beskrevet, så kan du ganske mye se at uttrykket "fuglekvittering" for vindturbiner faktisk er dumme ting. Det finnes isolerte situasjoner der vindturbiner bør stenges ned til visse tider på visse steder fordi visse fuglearter flyr ofte da og det er større risiko for fuglekollisjoner.

En kanadisk studie har fastslått at mellom 20 000 og 28 300 fugler drepes av vindturbiner, mens antallet fugler som drepes av menneskelig aktivitet er 270 millioner, av katter 200 millioner og av kollisjoner med bygninger 25 millioner.

Når jeg har snakket så mye om vindkraft, er det fordi jeg ønsker å gjøre det klart at mange problemer er svært kompliserte og må betraktes på en svært differensiert måte. Enkle slagord som "fuglekvern" yter rett og slett ikke rettferdighet til de faktiske problemene.

Enkle slagord og utsagn for komplekse problemstillinger, det skjer noen ganger også med kristne.

Er

Er kristne tilbøyelige til å gi enkle forklaringer?

Begrepet "konspirasjonsteori" spiller også en rolle her, noe jeg egentlig ikke liker, men på en eller annen måte passer det med de fleste uttalelsene jeg har hørt fra noen kristne bekjente:

Alle disse uttalelsene kom fra kristne. Det som alltid opprører meg mest, er betoningen av å ikke være redd: "Jeg er ikke redd!!!".

Så selv om frykt på den ene siden er en dårlig rådgiver, er det faktisk noe helt normalt. Luther skriver dette så vakkert i Johannes 16,33b; LUT:

I verden er dere redde, men vær ved godt mot, for jeg har overvunnet verden.

Og jeg tror at dette er noe vi møter igjen og igjen. Og Jesu trøst er noe vi også må visualisere og oppleve på nytt og på nytt.

Ja, hvor typiske er ikke slike utsagn for kristne, hvor tilbøyelige er ikke kristne til å komme med forenklede utsagn og konspirasjonsteorier?

Så på den ene siden må det slås fast at vi kristne har nærmest hemmelig kunnskap, f.eks. 1 Kor 1:21; NL

Selv om verden er gjennomsyret av Guds visdom, kunne den ikke finne ham gjennom sin egen visdom. Gud har brukt et tilsynelatende meningsløst budskap til å frelse alle som tror på det.

Siden vi kristne er i mindretall, i hvert fall i de fleste deler av verden, betyr dette verset også at det store flertallet mener at evangeliet er tull, og at det er stengt for det store flertallet.

Vi kristne vet at evangeliet er sant, og vi ønsker selvsagt ikke at det skal forbli en hemmelighet. Men mange mennesker forstår ikke evangeliets mysterium, eller ønsker ikke å forstå det.

Som kristen kan man bli forført til å akseptere andre utsagn fra kristne som sanne, selv om de kan være nonsens.

Jeg tror vi må være ganske ydmyke her. Det er faktisk bare noen få virkelig sanne utsagn som vi ikke kan falle tilbake på:

Etter min mening finnes det ikke mye mer entydig sannhet. I alle andre uttalelser og spørsmål må vi være ekstremt ydmyke.

Vi vet egentlig ingenting. Når det gjelder så mange spørsmål, kan vi bare samle informasjon, utveksle ideer og prøve å danne oss en mening på en defensiv og ydmyk måte.

La oss ta påstanden: Korona er ufarlig. Hva er grunnlaget for dette? Flertallet av forskere er ikke av denne oppfatningen. Men så er det veldig rare predikanter som på en eller annen måte knytter Corona til endetiden, og det er også kristne som tror på dette. Eller uttalelser som at vaksinen ikke har blitt testet lenge nok. Jeg studerte biologi med fokus på mikrobiologi som bifag på universitetet, men jeg ville aldri våge å komme med en slik uttalelse, jeg vet ingenting om det.

Andre utsagn, som for eksempel at mRNA-vaksine endrer arvematerialet, kan jeg allerede bedømme som nonsens, i hvert fall etter å ha frisket opp mine begravde universitetskunnskaper med Wikipedia-artikkelen om mRNA.

Jeg kommer ikke på noe mer å si om noen av uttalelsene. En uttalelse jeg hørte, men ikke fra en kristen, var fra en kvinne som ropte til kjæresten sin: "Ikke vaksiner deg med AstraZeneca, ellers blir du ufruktbar." Jeg går ut derfra.

Vi tror mye i hverdagen. Vi kjører for eksempel bil over broer og stoler på at ingeniørene og bygningsarbeiderne ikke har gjort noen feil under byggingen eller vedlikeholdet. Likevel kollapset en bro i Genova i Italia i 2018.

Det er greit å tvile og bekymre seg, men på en måte som tar ydmykt hensyn til ens egen mangel på kunnskap.

Men jeg antar ganske enkelt at de fleste av oss kristne gjør det samme. Det stemmer i hvert fall med min personlige erfaring.

Møte med mennesker som tenker annerledes

La oss gå tilbake til samtalen jeg beskrev i innledningen. Man kan allerede merke en viss splittelse i samfunnet, særlig når det gjelder klimaendringer, innvandring og korona.

Men det er også andre ting som skiller. Personlig irriterer jeg meg over språklig kjønning, med stjerner eller kolon. Jeg har nå installert en plug-in til nettleseren min som filtrerer bort kjønnsformuleringene fra nettsidene. Den fungerer ikke på mobile enheter ennå, men jeg surfer mest på datamaskinen. Det er en enkel løsning for meg, men er det riktig?

Vi må være forsiktige med å låse oss fast i meningsbobler. Vi må håndtere problemstillinger med ydmykhet. Og når vi gjør det, må vi også lære oss å tåle innholdskonflikter.

Et annet eksempel fra politikken: Personlig mener jeg at klimaendringene er et problem, og at vi bør gå over til fornybar energi enda raskere enn før: Flere vindturbiner, flere solcelletak, mer desentralisert energiproduksjon. Politisk sett ligger jeg nok ganske nær De grønne på dette punktet. På den annen side er det høylytte røster blant De grønne som ønsker å liberalisere abort fullstendig. Det ville ikke fungere for meg i det hele tatt. Derfor kunne jeg ikke føle meg politisk komfortabel i en grønn boble.

Men jeg vil gjerne beholde dette differensierte synet på problemene.

Du vil nok også finne fornuftige punkter i AfDs program, men flertallet av punktene er ikke akseptable for meg. Jeg kommer definitivt ikke til å stemme AfD.

Men jeg tror det er viktig å vite hvorfor man synes noe er bra og hvorfor man ikke synes det er bra, og å være klar over sin egen ufullstendige kunnskap. Det er denne ydmykheten jeg stadig kommer tilbake til i denne prekenen.

Dette gjelder spesielt når du går inn i en dialog med mennesker som tenker annerledes, dvs. når du forlater din egen meningsboble. Du trenger ikke å bøye deg, men du må i det minste forstå hva den andre mener, og helst forstå hvordan de har kommet frem til det.

Et eksempel på dette fra Paulus i 1. Korinterbrev 9:19-21; NL

19 For jødene er jeg blitt en av dem for å vinne dem for Kristus. Med dem som holder loven, oppfører jeg meg på samme måte - selv om jeg ikke er under loven - for å vinne dem for Kristus. 21 Når jeg er sammen med hedninger som ikke har den jødiske loven, tilpasser jeg meg dem så mye som mulig for å vinne dem for Kristus. Men jeg ser ikke bort fra Guds lov når jeg gjør det, men adlyder den loven jeg har fått av Kristus. 22 Når jeg er sammen med de svake, blir jeg som en svak person sammen med dem for å vinne dem for Kristus. Ja, jeg prøver å finne felles grunn med alle mennesker for å vinne i hvert fall noen av dem for Kristus.

På den ene siden tilpasser Paul seg mennesker så mye som mulig. Og det innebærer naturligvis å forstå hva som beveger en person, hva han tenker. Men Paulus bøyer seg ikke, han understreker at han fortsatt tilhører Kristus. Og det legger han ikke skjul på, for ellers ville han ikke vært i stand til å vinne noen for Jesus.

Jeg synes dette verset er veldig vakkert formulert i denne oversettelsen: "å finne felles grunn", et felles grunnlag for samtale. Man utveksler ideer med mennesker, tar dem på alvor som personer, uten å legge skjul på ulike meninger. På denne måten bygger man en relasjon, og kanskje eller forhåpentligvis blir disse samtalepartnerne også nysgjerrige på denne Jesus, som forhåpentligvis former livene våre på en eller annen måte.

Å forlate sin egen meningsboble betyr også å forlate sin egen komfortsone. Det er selvfølgelig ikke lett. Det er mye hyggeligere å utveksle ideer med likesinnede.

Men for ens egen videre utvikling er det positivt å møte andre meninger, selv om de kan virke ganske grove. Og i tillegg kan det også være en mulighet til på en eller annen måte å lede nye mennesker til Jesus.

Hva med folk som tenker og gjør skikkelig dritt?

Jesus møter mennesker som handler forkastelig

Jeg kommer til å tenke på Jesus som et eksempel, som kom godt overens med tollerne.

Det er viktig å huske at skatteoppkreverne for det meste var korrupte embetsmenn. De var der for å tjene staten og innbyggerne, og mange av dem beriket seg på innbyggernes bekostning. Jesus bifalt selvsagt ikke handlingene deres, men han hadde likevel fellesskap med dem, for eksempel i Matteus 9:10; NGÜ:

10 Senere var Jesus gjest i Matteus' hus. Mange skatteoppkrevere og andre mennesker som ble regnet som syndere, hadde kommet for å spise sammen med ham og disiplene.

Og noen skatteoppkrevere endret livet sitt gjennom møtet med Jesus, Matteus ble til og med en av disiplene hans.

Ville Jesus for eksempel gått til en høyreorientert pub i dag for å snakke med folk der? Sannsynligvis.

Sannsynligvis ville det samme skje med ham som i Matteus 11:19, der Jesus ble kalt en venn av tollere og syndere. Etter å ha snakket med nynazister ville han bli kalt en venn av høyresiden.

Nå er slike sammenligninger også vanskelige. En høyreekstrem voldsmann som f.eks. setter fyr på et asylmottak, vil vi nok anse som "verre" enn en korrupt offentlig tjenestemann. En rettskaffen person som betaler skatt og følger loven, men som sprer høyreekstreme slagord, er ikke like ille økonomisk som en korrupt embetsmann som beriker seg på fellesskapets bekostning.

Vi innser raskt at slike sammenligninger ikke fører noen vei og ikke gir noen mening.

For mange år siden var jeg på et regionalmøte i Rhinland, der en gjesteforeleser snakket om nynazister. En protestantisk menighet et sted i Ruhr-området ekskluderte eksplisitt nynazister fra kirkefestivalen sin.

Denne diskusjonen oppsto: Hvordan ville Jesus ha handlet?

Det er selvsagt fortsatt vanskelig, særlig når nynazister opptrer truende, noe som ikke er uvanlig. Hva med andre besøkende på kirkefestivalen, for eksempel folk med utenlandske røtter?

Jeg tror ikke det finnes noe universalmiddel her, men man må kjempe for å finne den riktige avgjørelsen i hvert enkelt tilfelle. Og også her kreves det en viss ydmykhet, for du kan ikke være sikker på om du ikke ville vært åpen for slike tanker i et annet miljø.

Jesus ble for øvrig flere ganger henvist til dette fellesskapet med tollerne og synderne, blant annet i Matteus 9:11,12; NGÜ

11 Da fariseerne så dette, sa de til disiplene: "Hvordan kan Mesteren deres spise sammen med tollere og syndere?" 12 Jesus hørte dette og svarte: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

Syndere, og vi er blant dem, er på den ene siden ansvarlige for sine egne synder, men er også på en eller annen måte syke og trenger legen Jesus.

Og syndere tenker ofte nok også dårlige tanker og begår også dårlige gjerninger. Og selvfølgelig er høyreekstreme tanker også dårlige tanker og fører ofte også til dårlige gjerninger. Og disse menneskene trenger også Jesus.

Men jeg er ikke bare opptatt av høyreekstremister, men generelt av mennesker med merkelige eller kanskje til og med skadelige ideer. Vi vil også møte slike mennesker og kanskje få muligheten til å vise til Jesus.

Og hvis noen av dere ikke vet hvordan dere skal gjøre dette, kan dere be Gud om visdom. Det er dette som står i Jakob 1:5.

Og det gjelder selvsagt for alle samtaler.

Sammendrag

Jeg oppsummerer.