En av mange eller unik?

Går du deg vill i mengden og er du bare en del av mengden? Eller er du noe helt spesielt? (Salme 139)

Gudstjeneste, , , Kreuzkirche Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

Er vi mennesker alene i universet? Finnes det tilsvarende intelligente vesener på andre planeter?

Det som først og fremst skiller mennesker fra dyr, er disse metafysiske spørsmålene: spørsmålet om mening og selvfølgelig spørsmålet om Gud. Ifølge det vi vet i dag, stiller ikke dyr seg selv slike spørsmål.

Kanskje finnes det andre intelligente vesener et sted i universet som er opptatt av slike spørsmål. Det er allerede oppdaget mange planeter utenfor solsystemet vårt, såkalte eksoplaneter. Og noen av dem kan være beboelige med tanke på størrelse og avstand fra stjernen.

Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig, for vi kan bare fastslå dette svært indirekte, men selv om vi visste det, spiller det ingen rolle for vårt liv. Informasjon kan ikke overføres raskere enn lysets hastighet, og selv om det fantes intelligent liv på den nærmeste nabostjernen, ville den fortsatt være 4 lysår unna. Da ville det være vanskelig å kommunisere.

OK, så det er ikke viktig om menneskeheten er unik i universet.

Hva med det enkelte mennesket? Hvor unikt eller hvor viktig er det enkelte mennesket?

Jeg husket en hendelse fra 1977, som noen av dere kanskje husker, da det var terrorangrep fra RAF, den såkalte tyske høsten.

Terroristorganisasjonen RAF kidnappet Hanns Martin Schleyer, daværende president i arbeidsgiverforeningen, og myrdet ham. Jeg skal ikke gå inn på detaljene nå, men hvis du er interessert, kan du lese om det på Wikipedia.

Sjåføren og tre medfølgende politifolk ble også drept under kidnappingen.

Et konserthus ble oppkalt etter Hanns Martin Schleyer, i tillegg til en stiftelse og flere gater.

Jeg spurte meg selv: Hvorfor ble ikke hallen oppkalt etter sjåføren eller etter en av de tre politimennene? Heinz Marcisz, Reinhold Brändle, Helmut Ulmer og Roland Pieler. Ingen kjenner disse navnene. Er Schleyer viktigere enn disse personene?

I tillegg var Schleyer en ganske overbevisende nazist under Det tredje riket. Fra 1943 var han for eksempel aktiv i en forening for arisering av den tsjekkiske økonomien og anskaffelse av tvangsarbeidere til det tyske riket. Han steg i gradene og ble leder for presidentkontoret i denne foreningen. Han var også SS-Hauptsturmführer, tilbrakte tre år som krigsfange i USA etter krigen og ville trolig ha blitt sittende i fengsel hvis han ikke hadde løyet om SS-graden sin under avnazifiseringsprosessen.

Oppkalle et konserthus etter en tidligere hardbarket nazist? Hmm. Men hvis man tenker på det på en annen måte: Hvis denne salen hadde blitt oppkalt etter sjåføren, for eksempel, ville det på en eller annen måte ha rettferdiggjort drapet den gangen? Det ville også vært feil.

Men jeg skulle likevel gjerne ha sett at de små skikkelsene ble hedret på samme måte som de åpenbare kjendisene, i hvert fall sett fra medias ståsted. Så hvorfor ikke en Heinz Marcisz Hall?

La oss nå forlate politikken og ta spørsmålet med oss: Hvem er viktig og hvorfor?

Salme 139

Jeg vil gjerne lese Salme 139 for deg:

1 Til korlederen: En salme av David. Herre, du har prøvet mitt hjerte og vet alt om meg. 2 Når jeg setter meg ned eller reiser meg, vet du det. Du kjenner alle mine tanker. 3 Når jeg går eller hviler, ser du det og kjenner alt jeg gjør. 4 Og du, Herre, vet hva jeg vil si før jeg sier det. 5 Du er foran meg og bak meg og legger din beskyttende hånd på meg. 6 Denne kunnskapen er for forunderlig for meg, for stor til at jeg kan fatte den! 7 Hvor skulle jeg flykte fra din ånd, og hvor skulle jeg kunne unnslippe ditt nærvær? 8 Om jeg flyr opp til himmelen, så er du der, om jeg stiger ned til dødsriket, så er du også der. 9 Om jeg flyr på morgenrødens vinger eller bor på det ytterste hav, 10 så vil din hånd føre meg dit, og din sterke arm vil holde meg fast. 11 Om jeg ba mørket om å skjule meg og lyset rundt meg om å bli natt, 12 kunne jeg ikke gjemme meg for deg, for natten skinner like sterkt som dagen og mørket som lyset. 13 Du har skapt alt i meg og formet meg i mors liv. 14 Jeg takker deg for at du har gjort meg så forunderlig og fortreffelig! Underfulle er dine gjerninger, det vet jeg godt. 15 Du så på da jeg ble formet i det skjulte, da jeg ble formet i mørket i mors liv. 16 Du så meg før jeg ble født. Hver dag i mitt liv var skrevet i din bok. Hvert øyeblikk var fastsatt allerede før den første dagen begynte. 17 Hvor dyrebare er ikke dine tanker om meg, Gud! De er uendelig mange. 18 Om jeg ville telle dem, ville de være flere enn sanden! Og når jeg våkner om morgenen, er jeg fremdeles hos deg! 19 Gud, om du bare ville tilintetgjøre de ugudelige! Bort med dere fra mitt liv, dere mordere! 20 De håner deg og gjør opprør mot deg. 21 Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre, og skulle jeg ikke forakte dem som motarbeider deg? 22 Ja, jeg hater dem av hele mitt hjerte, for dine fiender er også mine fiender. 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! 24 Vis meg når jeg går vill, og led meg på veien til evig liv.

Hva har dette egentlig med historien fra 70-tallet å gjøre?

Salmisten beskriver her sin personlige nærhet til Gud. Han opplever at han er utrolig viktig for Gud; den allmektige Gud bryr seg om ham personlig. Men han er ikke bare viktig som en av mange, han er rett og slett unik for Gud.

Og det tror jeg gjelder for oss alle.

La oss gå gjennom de enkelte punktene:

Gud kjenner meg nøyaktig

Han har testet hjertet mitt, noe som betyr at han kjenner holdningen min, tankegangen min og vet hvordan jeg egentlig er.

Han kjenner tankene og planene mine, målene mine og drømmene mine.

Uansett hva vi sier eller gjør, forstår han hvorfor vi gjør det.

Det høres kanskje litt ut som overvåking, men det handler mer om at han er positivt interessert i oss og derfor kjenner oss ut og inn.

Det er ingen fordømmelse her når det gjelder handling og tenkning. Det handler bare om å forstå.

Og salmisten er grunnleggende overbevist om at Gud vil beskytte ham.

Gud er alltid med meg

Du kan ikke unnslippe Guds nærvær. Oppe i himmelen eller nede i dødsriket, Gud er der. På det ytterste hav eller i mørket kan du ikke gjemme deg for Gud. På toppen, på bunnen, langt borte eller i mørket - dette er en svært poetisk beskrivelse av det faktum at Gud er med deg, uansett hvor du er.

Det negative synet er at du ikke kan unnslippe Gud, det positive synet er at du ikke kan miste Gud, og det er jeg glad for.

Salmisten er sikker på at Gud vil lede ham, selv når han er langt borte. Og selv i mørket skinner Guds lys.

Mennesket som Guds plan

Og alle mennesker er Guds plan. Jeg leser det opp igjen:

13 Du har skapt alt i meg og formet meg i mors liv. 14 Jeg takker deg for at du har gjort meg så vidunderlig og fortreffelig! Underfulle er dine gjerninger, det vet jeg godt. 15 Du så hvordan jeg ble formet i det skjulte, hvordan jeg ble formet i mørket i mors liv.16 Du så meg før jeg ble født. Hver dag i mitt liv var skrevet i din bok. Hvert øyeblikk var fastsatt allerede før den første dagen begynte.

Og her er vi tilbake til det unike.

Hvert eneste menneske er verdig til å få en konsertsal oppkalt etter seg, ja, til og med en planet kunne bli oppkalt etter hvert eneste menneske, fordi de er vidunderlige, utmerkede og vidunderlig skapt, unike.

Selvfølgelig føler vi oss ikke slik. Kanskje har vi en eller annen form for skavank, kanskje har vi allerede kastet en del ting mot veggen i livet. Vi er tross alt ikke noe spesielt.

Ja, hver og en av oss er spesiell og unik, og det vet i hvert fall Gud.

Guds tanker

Salmisten grubler også over Guds tanker.

17 Hvor dyrebare er ikke dine tanker om meg, Gud! De er uendelig mange. 18 Om jeg ville telle dem, ville de være flere enn sanden! Og når jeg våkner om morgenen, er jeg fremdeles hos deg!

Dette uttrykket "om meg" er også gjengitt som "for meg" i andre oversettelser. Det opprinnelige hebraiske ordet tillater begge oversettelsene.

Det virker absurd å vite hva Gud tenker, ikke sant? Hvordan kommer du til den konklusjonen? Det handler ikke om å vite eller analysere, men om bevisstheten om at Gud tenker på deg, at Gud er der med sine tanker.

Og Guds tanker er også med deg. Fordi du er viktig og unik.

Sinne og hat?

Og så kommer en litt upassende passasje i denne salmen.

Sinne og hat, hvordan passer det inn?

"Gud, om du bare ville tilintetgjøre de ugudelige..."

Vi innser her at en slik salme ikke er en undervisningstekst eller en lovtekst. Det finnes mennesker som tror at kristne må gjøre alt som står i Bibelen. De forestiller seg at Bibelen er en lovbok og at kristne er viljeløse zombier som adlyder alt uten å tenke seg om.

Denne salmen gjør det klart at dette ikke er tilfelle. Salmisten tenker intensivt over alt.

Men han blir tykk i halsen over mennesker som avviser Gud, han blir sint. Dette gjør det også klart at slike salmer faktisk er sanger der tanker og følelser uttrykkes, og noen ganger har man aggresjon og sinne i seg, noe som sannsynligvis er tilfelle for alle.

Det nye testamentet gjør det for øvrig helt klart at slike følelser ikke nødvendigvis er riktige og i hvert fall ikke nyttige.

Romerne 12:17-21; NL beskriver dette på en vakker måte:

17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, men gjør deres beste for å gjøre godt mot alle. 18 Gjør så godt dere kan for å leve i fred med andre. 19 Kjære venner, ta aldri hevn på dere selv, men overlat hevnen til Guds vrede. For det står skrevet: "Jeg alene skal ta hevn, jeg alene skal gjengjelde den ugudelige," sier Herren. 20 Gjør i stedet som Skriften sier: "Hvis fienden din er sulten, så gi ham mat. Er han tørst, så gi ham noe å drikke, så skal han skamme seg over det han har gjort mot deg." 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.

Flotte vers, men veldig vanskelige. Ofte vil man heller rope ut med salmisten: Gud, gi dem en over.

Men salmisten nøyer seg ikke med sinne og hat.

Utforsk med Gud og kjenn mitt hjerte

23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Vis meg når jeg går vill, og led meg på veien til evig liv.

Ønsker vi virkelig å bli gransket av Gud?

Eller liker vi bedre "jeg vil være som jeg er"? Eller kort sagt: "Jeg er akkurat som jeg er!".

Jeg synes det er feil å leve slik, man påfører ofte seg selv og andre nok sorg.

Problemet er selvsagt hvem som forteller deg hva som er riktig. Det finnes mange eksempler på at sannheten er knyttet til personer eller grupper. Det er fint og bekvemt. Det finnes også i samfunnet, der noen mennesker stolt hevder at de tenker selv, men til syvende og sist bare stoler på merkelige YouTube-videoer av merkelige mennesker.

Hva er veien til evig liv? Det er her spørsmålet om hvordan man gjør det på riktig måte kommer inn.

Og det bringer oss til Jesus Kristus. Det sies om ham i begynnelsen av Johannesevangeliet at han er det sanne lys som opplyser alle mennesker (Joh 1,9). Hos Jesus finner vi veien til evig liv. Det sier han selv (Joh 14,6; NL):

Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.

Det ville selvfølgelig være enklere å si at sannheten finnes her i samfunnet vårt, bare her på YouTube-kanalen vår. Men det ville ikke være riktig.

Vi utfører disse tjenestene etter beste evne og overbevisning som naturlig ufullkomne og mangelfulle mennesker. Visstnok var noen av poengene i denne prekenen så tydelige at sammenligningen med Schleyer i begynnelsen kanskje var en dum innledning, den virket bare på en eller annen måte passende for meg.

Men som kirke ønsker vi å dele denne sannheten, denne Jesus Kristus, med mange mennesker og også hjelpe dem rent praktisk.

Å hjelpe mennesker i praksis og å spre budskapet om Jesus hører sammen. En menighet som gir avkall på det ene eller det andre, vil miste sitt fortrinn og til slutt miste sin eksistensberettigelse.

Også her må vi som kristne spørre oss selv: Hva er vår intensjon og vårt mål?

Hvis det er noen der ute som har lyst til å bidra med ideer og energi til å fortelle andre om Jesus og hjelpe mennesker, er det bare å ta kontakt med oss.

Vi vet bare omtrent hvor mange som ser på, men vi vet bare til en viss grad hvem de er.

"Vis oss når vi går feil vei, og vis oss veien til evig liv."

Sammendrag

La meg oppsummere.