Innledning
I dag vil jeg begynne med en bibeltekst (Matteus 14,1-12; NEÜ):
Jeg vet ikke om jeg har hørt en preken over denne teksten før. Ved første øyekast høres det mer ut som Game Of Throwns enn Bibelen, men det er en virkelig hendelse og ikke oppdiktet, og det var spesielt ett punkt i denne teksten som tiltalte meg, og som jeg vil komme nærmere inn på senere.
Jesu mirakler
Men begynnelsen på denne historien er også interessant. Den begynner med miraklene som Jesus gjorde, og som folk fortalte hverandre om.Herskeren i Galilea, Herodes Antipas, som for øvrig var sønn av Herodes den store, som vi hører om hvert år til jul, tolker disse miraklene som gjerninger utført av en gjenoppstått død mann.
Folk trodde åpenbart mye mer på mirakler på den tiden og tolket mye forskjellig.
Vi vet fra Bibelen at det bare var én sann oppstandelse av de døde med en endring av essensen, nemlig Jesu Kristi.
Det fantes andre tilfeller der døde ble vekket opp, som for eksempel Lasarus, men disse menneskene forble normale mennesker og fortsatte å leve normalt, før de døde igjen på et eller annet tidspunkt.
Hvordan ville dagens mennesker tolke slike mirakuløse helbredelser som Jesus gjorde på den tiden og fortelle andre om dem?
Esoterisk anlagte mennesker ville nok fortelle om åndelig helbredelse, rasjonalistiske mennesker ville kanskje prøve å finne forklaringer på at det hele var psykomatisk, og så videre.
Folk prøver veldig ofte å forklare alt, å forstå og å kunne kontrollere det.
Spesielt når det gjelder overnaturlige helbredelser, snubler jeg over dette igjen og igjen. Det finnes faktisk fremdeles helbredelsesgaver i dag, som det for eksempel står i 1. Korinterbrev 12:28. Jeg er bare ikke helt sikker på hva som menes med det. I noen oversettelser av dette avsnittet står det at Gud gir gaver for å gjøre frisk, i andre oversettelser står det at det finnes mennesker som har helbredelsens gave.
Så gir Gud overnaturlige helbredelser til noen mennesker i spesielle situasjoner, eller finnes det kristne som praktisk talt alltid har helbredelsens gave og alltid kan bruke den?
Den greske grunnteksten ser ut til å tillate begge oversettelsene. Jeg synes den andre tolkningen er litt vanskelig, fordi det for meg føles som om man kontrollerer og dominerer Guds nådegaver. Men kanskje tar jeg feil.
La oss nå forlate utgangspunktet for denne teksten og komme til kjernen.
Det nye mennesket
Jeg leser vers 3 og 4 igjen:
Hånden på hjertet: Hvem av dere skrev for eksempel en slik uttalelse til Tysklands tidligere forbundskansler Schröder da han valgte kone nummer 5?
Schröder måtte faktisk betale erstatning for tort og svie til eksen til sin 5. kone, fordi en betingelse for skilsmissen var at denne konen skilte seg fra Schröder igjen, fordi hun allerede hadde et forhold til Schröder mens de fortsatt var gift.
Dette skjedde ikke, hvorpå eksmannen saksøkte Schröder og vant.
Med slike nyheter kan man lure på hvorfor det i det hele tatt blir nyheter. Jeg fant bare en artikkel om saken på Bild.de, en nyhetsportal jeg vanligvis unngår.
På overflaten ser det ut til å være en lignende sak.
Tilsynelatende tok Herodes sin kone fra broren Filip og giftet seg med henne selv, og det var i strid med datidens lov. Og kona var tydeligvis enig i det, for hun oppfordret Herodes til å kaste Johannes i fengsel.
Jeg vil ikke dvele ved om en slik lov ville vært fornuftig i dag eller ikke. Personlig mener jeg at lovgiveren bør konsentrere seg om de områdene som garanterer opprettholdelsen av sameksistens, og ikke styre helt inn i spørsmål om personlig livsførsel.
Personlig mener jeg generelt sett at skilsmisse er galt, og ifølge Bibelen er det ikke ønskelig. Men vi er alle mangelfulle, syndige mennesker, og derfor kan vi bli så skyldige overfor hverandre at det ikke lenger er mulig. Derfor vil det alltid være separasjoner, og etter min mening er det også riktig at skyldprinsippet er avskaffet ved skilsmisser. Når alt kommer til alt, hvilke kriterier skal brukes for å bedømme skyld i en separasjon?
Etikkens pris
Men la oss nå endelig komme til kjernen i teksten.
La oss ha klart for oss hva Johannes ble fengslet for. Han kritiserte herskerens livsstil.
Han ble fengslet på grunn av et etisk spørsmål.
Han ble ikke arrestert på grunn av evangeliet, menneskerettighetene eller noe slikt, men fordi han hadde kritisert en herskers personlige, feilaktige oppførsel.
Hva er etikken egentlig verdt for oss?
Det er et vanskelig spørsmål.
Hvis vi ikke fikk lov til å snakke om evangeliet, ville vi forhåpentligvis ikke holde oss til det.
Men å kritisere en manns personlige forseelser, til og med en despotisk hersker, bør vi gjøre det?
Det er forresten fortsatt farlig i dag.
I Tyrkia finnes det for eksempel en paragraf i den tyrkiske straffeloven, artikkel 299, som truer med opptil fire års fengsel for å fornærme presidenten. Siden Erdogan kom til makten, har bruken av denne paragrafen økt med 500 % sammenlignet med forgjengeren (kilde: Wikipedia).
Enhver kritikk av ham har allerede blitt anklaget som en fornærmelse.
Ta for eksempel tvilen om Erdogans akademiske grad. Ifølge tyrkisk lov må en president ha en universitetsgrad. Sannsynligvis er dokumentet han presenterte ikke autentisk, navnene og datoene stemmer ikke med virkeligheten. Det er det som står i Wikipedia.
Rent juridisk kan man kritisere dette, men i Tyrkia risikerer man i hvert fall mye ved å gjøre dette, til og med fengselsstraff.
Er det verdt det?
Var det riktig av Johannes å kritisere Herodes' levemåte? Man kan også mene at myndighetene gjør som de vil uansett, vi bruker tiden til å peke på Jesus, noe som også var Johannes' oppdrag.
Men Johannes' oppdrag var ikke bare å peke på Messias' komme, men han gjorde det også klart hvorfor folk trenger Messias.
Et eksempel fra Lukasevangeliet 3, 7.8; NL
Johannes var også en spesiell person med et spesielt oppdrag. Jeg kunne ikke snakke slik. Jeg håper at du kan se litt av min livsstil, at jeg er en kristen, at jeg alltid er klar til å bringe mine feil og synder til Jesus, og at jeg også er klar til å forandre meg eller la Gud forandre meg.
Kanskje kan man bare se av Johannes' oppdrag at han var ganske smertefri når han hevdet sin urett overfor Herodes.
Men igjen, hvor mye er etikken verdt for oss?
La oss ta spørsmålet om "abort", for eksempel. Det er ganske mange stemmer i den grønne leiren og på venstresiden som ønsker å avskaffe paragraf 218 fullstendig og anser det som en grunnleggende rettighet for kvinner.
Hvis vi uttaler oss offentlig om dette, gjør vi oss upopulære. Og for å gjøre vondt verre i denne spesifikke saken har den katolske kirken, som alltid har vært en viktig abortmotstander, fullstendig gamblet bort sin troverdighet når det gjelder beskyttelse av menneskerettighetene på grunn av alle overgrepsskandalene.
Det er selvfølgelig ikke alltid lett. Jeg tror at vi i utgangspunktet er enige om å avvise abort, uten å gå for mye i detalj.
I andre etiske spørsmål er det vanskeligere. Johannes utledet sin vurdering fra et bud i Det gamle testamentet, og jeg tror ikke det ble stilt spørsmålstegn ved selve vurderingen.
I dag utleder vi våre etiske vurderinger fra hele Bibelen, også fra våre erfaringer, og der må vi ofte være veldig defensive, for selvfølgelig kan man ta feil.
Og jeg synes også det er vanskelig å bedømme hvor alvorlig en forseelse er.
Et eksempel fra politikken: Berlin-politikeren Franziska Giffey hadde jukset med doktoravhandlingen sin og ble derfor fratatt doktorgraden. Bedømmelseskomiteen uttalte: "Doktorgraden ble oppnådd gjennom i det minste betinget forsettlig fusk av betydelig omfang. Avhandlingen tilfredsstiller dermed ikke kravene til god vitenskapelig praksis."
Nå er det røster som sier at man kan drive god politikk uten doktorgrad. Selvsagt er det slik.
Men hvordan passer hennes oppførsel inn i den ønskede jobben som borgermester i Berlin? Hvordan fungerer da Berlin som et senter for vitenskap?
Vi ser at etikk fortsatt er et vanskelig tema, og det er ikke uvanlig at man må gjøre en vurdering fra sak til sak.
Håndtering av anklager om uredelighet
La oss se på hvordan anklagen om uredelighet ble håndtert.
Herodes ville gjerne ha drept Johannes, men var redd for et opprør. Makten gikk foran personlige følelser, så han var en slu despot.
Men hans (nye) kone var også forbannet over Johannes' kritikk, så hun overtalte Herodes til i det minste å sette ham i fengsel. Men det var ikke nok for henne. Hun bruker datteren sin til å tvinge Herodes til å drepe Johannes.
Man lærer også av denne teksten at man ikke skal love alt mulig uten grunn: "Uansett hva du vil ha, skal du få det."
Så en viss nøkternhet midt i all euforien kan aldri skade.
Denne kvinnen ved navn Herodias var tydeligvis så såret i sin stolthet at hun handlet uansett. Det var tross alt fortsatt fare for et opprør.
Nå er ingen av oss despoter eller ektefeller til despoter, men kritikk kan irritere oss, også meg.
Selv trenger jeg av og til en dag til å komme over sinnet, og så kan jeg på avstand gjøre en rasjonell vurdering av om kritikken er berettiget eller uberettiget.
Det er også tonen og mediet som skaper musikken. Jeg merket her om dagen at jeg er mye vennligere analogt enn på chat. Ja, der skriver du ofte det som opprører eller irriterer deg, og ordlyden er ikke sjelden utilsiktet skarp.
For meg personlig vil jeg lære å akseptere kritikk og å overvinne en mulig fase av sinne ganske raskt.
Og jeg vil også lære igjen og igjen å uttrykke kritikk på en slik måte at den andre personen ikke blir sint og absolutt ikke krever hodet mitt på en tallerken.
Oppsummering
Jeg vil oppsummere.
- Jesu mirakler har blitt tolket forskjellig, men vi kan være sikre på at Jesus Kristus fortsatt utfører mirakler i dag.
- Vi har kort sett på eksemplet med vår tidligere kansler, som viser at noen ganger er spørsmålet om dårlig oppførsel ikke viktig for offentligheten.
- Johannes var svært opptatt av den etiske forseelsen til datidens hersker, og han gikk i fengsel for det. Johannes hadde også som oppgave å sette søkelyset på menneskenes syndighet og dermed behovet for Messias. Og det gjorde han uavhengig av konsekvensene.
- Selv om vi ikke snakker som Johannes, må vi noen ganger ta stilling til etiske spørsmål og kanskje gjøre oss upopulære. Et annet eksempel fra politikken viste oss at etisk atferd ofte nok må vurderes i enkelttilfeller.
- Kritikk kan føre til sinne, og det må man lære seg å håndtere. Tonen og mediet er også viktig. Og vi bør om mulig lære oss å kritisere på en slik måte at den andre ikke blir sint.