Feilkultur

Feil og endringer - hvordan håndterer du dem?

Gudstjeneste, , , Kreuzkirche Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

I dag vil jeg gjerne reflektere sammen med deg over feil, feilkultur og synd, og hvordan de henger sammen.

Jeg vil gjerne begynne med å fortelle deg en historie.

Jeg har bygget et vedlager i verkstedet mitt, som består av flere grove sponplater for å spare plass ved lagring av vedrester. For å få til dette har jeg gitt den relativt gamle og billige sirkelsagen min fra byggevarehuset en skikkelig treningsøkt.

Og plutselig sluttet den å lage lyd. Jeg slo den av og på igjen, men ingenting fungerte. Den var allerede ganske sliten, men den fungerte fortsatt fint. Jeg stoppet for dagen og prøvde igjen dagen etter, men sirkelsagen var fortsatt død.

Veldig irriterende, så jeg kjøpte en ny sirkelsag, litt bedre enn den gamle, og demonterte den gamle sirkelsagen og fjernet de delene som jeg fortsatt kunne gjøre noe med og la den magre resten på veien til Tüdelü-mannen. På et tidspunkt var resten borte, det var nesten bare metall.

På et tidspunkt ville jeg fortsette, satte opp den nye sagen, koblet den til stikkontakten og ingenting fungerte. Jeg så allerede for meg at jeg måtte demontere sagen igjen da jeg prøvde en annen stikkontakt, og det fungerte.

Da falt skjellene fra øynene mine. Den gamle sagen var ikke ødelagt i det hele tatt, det var bare kontakten som hadde sviktet. Akkurat denne kontakten hadde sin egen krets, og det var derfor jeg ikke hadde lagt merke til det ellers.

Så jeg ødela et fungerende verktøy for kannibalisering, noe som gjorde vondt i sjelen i noen dager.

En feil, en dum feil, en dyr feil. Jeg hadde også laget en sagvogn selv til den gamle sagen, som selvfølgelig ikke passet på den nye sagen. Det eneste jeg egentlig kunne gjøre var å demontere den.

Hvordan håndterer du slike feil?

Til syvende og sist må du forsone deg med det på et eller annet tidspunkt. Dette er ikke min første kostbare feil, og det blir nok heller ikke den siste, selv om jeg prøver å lære av feilene mine.

Men kanskje jeg burde forlate mitt eget perspektiv og for eksempel spørre kona mi hva hun synes om at jeg har brent rundt 150 euro.

Det sa jeg selvfølgelig til henne den gangen, og hun trøstet meg og gikk med på å kjøpe en ny sag som var litt bedre enn den gamle.

Hun har også selv gjort dyre feil i løpet av ekteskapet vårt, og kanskje er det også hemmeligheten bak et lykkelig ekteskap, at man ikke bare tilgir hverandre for småting, men også for de virkelig dyre feilene.

Hvordan håndterer du feil?

Feilkultur og feilhåndtering har vært et hett tema i noen år nå, spesielt i arbeidslivet.

Mislykkes du tidlig, lærer du raskt!

Det betyr: Gjør feil tidlig, slik at du raskt lærer av dem.

En måte å tenke på dette på er ved hjelp av en kontinuerlig forbedringsprosess, forkortet CIP. Denne prosessen, som opprinnelig kommer fra Japan, kalles Kaizen, og har til hensikt å hjelpe organisasjoner til å forbli smidige i stedet for rigide.

Jeg kommer tilbake til dette senere, men først vil jeg ta for meg begrepet "feil".

Feil

Feil og synd

Som en del av forberedelsene søkte jeg, som jeg alltid gjør, på Internett etter nøkkelbegrepene i prekenen min, etter "feilkultur" og "Bibelen".

Selvfølgelig kom jeg over forskjellige andakter, og nesten alle betraktet "feil" og "synd" som synonymer, med samme betydning.

Jeg ble sittende fast i dette spørsmålet. Er alle feil du gjør eller forårsaker en synd?

Var det jeg gjorde med den gamle sirkelsagen min en synd?

En gang skannet jeg flere bibeloversettelser samtidig etter ordet "error". Dette fungerer ganske bra med portaler som bibleserver.com.

Ordet "feil" forekommer hyppigst i Det gamle testamentet i forbindelse med offerlovene, nemlig at alle offerdyrene skal være uten feil. Dette har ikke noe med temaet vårt i dag å gjøre, men viser snarere til at det beste skal være til Gud, og at vi ikke skal beholde det beste for oss selv og overlate den mangelfulle resten, som vi ikke vil ha, til Gud.

Dessuten har ordet "feil" faktisk samme betydning som ordet "synd"; avhengig av bibeloversettelsen brukes "feil" eller "synd" noen steder.

Både det greske (ἁμαρτία) og det hebraiske ordet (chat'at (חַטָּאָה/חַטָּ֣את)), som oversettes med synd på tysk, har den opprinnelige betydningen "å bomme på målet", og det er også slik at synd også kalles "overtredelse".

Det er for øvrig ikke helt klart hvor det tyske ordet "Sünde" kommer fra, men det finnes en teori om at det kommer fra det gammelnorske ordet "sundr", som blant annet betyr "å skille". Dette høres også kjent ut for oss kristne: Synden skiller oss fra Gud.

Men la oss gå tilbake til forseelsen.

Jeg synes det er vanskelig å sette likhetstegn mellom feil og synd.

Du kan sikkert si at enhver synd er en feil. Men synd i Bibelen er mer enn bare en feil handling.

Bibelen sier, for eksempel i Romerne 3:9, at alle mennesker er under synden, som Luther så vakkert uttrykker det. Det er en tilstand, og de handlingene som vanligvis omtales som "synder", er et resultat av den.

Begrepet har imidlertid endret seg noe i vanlig språkbruk i dag.

Noen "synder" er ganske tåpelige, som motesynder og kostholdssynder, mens andre tas svært alvorlig, som miljøsynder. Når det gjelder trafikksynder, er det delte meninger om hvor alvorlig de skal tas.

Hvorfor er det fortsatt ingen koronasynder? For eksempel hvis du møter mer enn to personer fra en annen husstand? Eller når du går på shopping uten maske? Det føles allerede så annerledes ille, ikke sant?

Dette bringer oss også inn på temaet "standarder", hva som er galt og hva som er riktig. Som kristen ønsker jeg ikke å ta en slik detaljert diskusjon, for Bibelen er ikke en lovbok. Noen innbiller seg at det å være kristen betyr at man må følge en rekke regler og paragrafer, og hvis man bryter en regel, blir man straffet. Men slik er det ikke.

Bibelens standarder kan oppsummeres slik Jesus gjør her (Matteus 22,37-40); NGÜ:

"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din hengivenhet og av hele ditt sinn!" 38 Dette er det største og viktigste budet. 39 Et annet er like viktig: "Elsk dine medmennesker som deg selv!" 40 Disse to budene sier alt som loven og profetene krever."

Hvis du holder deg til den, er du på rett vei og vil helt sikkert redusere antall lovbrudd.

Det er ikke så lett, og jeg snakket tidligere om syndens tilstand, så jeg er sikker på at du trenger Jesus Kristus på denne veien.

Feil ved en feiltakelse

La oss nå se på feilene ved en feiltakelse.

Det finnes en interessant passasje om dette i 5. Mosebok 15:24, som handler om utilsiktet overtredelse av bud, i siste instans om å gjøre noe galt ved en feiltakelse.

Jeg kan tenke meg at det avhenger av motivet for handlingen, men det er ikke så lett, spesielt ikke når for eksempel ordene "jeg mente det bare godt" kommer inn i bildet.

Men "jeg mente bare godt" kan også i all hemmelighet bety "jeg vet bedre enn deg!", og hvis man gjør feil, er det ekstra irriterende for den det gjelder. Og hvis det i tillegg er en viss motstand mot å lære fordi den andre ikke vet bedre, blir det enda mer irriterende.

Men selv "normale" feil kan såre andre mennesker, man får dårlig samvittighet selv om det ikke var meningen. Eller du har mer eller mindre uforsiktig akseptert det.

Du innser at du ikke alltid kan skille så skarpt mellom feil og synd, og holdningen om å elske Gud og dine medmennesker samt å være forberedt på å tilgi er et godt grunnlag for å håndtere både synder og utilsiktede feil.

Dumme/dyre feil

Feil kan kategoriseres på ulike måter. Vi har nettopp sett på utilsiktede feil.

I Bibelen opptrer feil også i forbindelse med dumhet, f.eks. i Salme 69,6; i NET står det f.eks:

Du kjenner min dumhet, Gud, og du kjenner mine forseelser.

Heller ikke her kan feil alltid skilles fra synder.

Dessverre er vi ofte nok dumme og gjør dumme feil, og vi må også lære oss å tilgi hverandre for dumme feil igjen og igjen.

Dette er selvsagt ingen unnskyldning for læringsmotstand, vi må selvsagt ønske å lære av feil, men vi vil likevel gjøre dumme feil fra tid til annen.

Det finnes også en kategori for "kostbare" feil. Jeg fant ikke dette eksplisitt i Bibelen, men det finnes. Med "kostbar" mener jeg ikke bare den økonomiske kostnaden av en feil, men de generelt alvorlige konsekvensene av feil. Hvis du sårer noen du er glad i, er det også en kostbar feil.

Og heller ikke her hjelper noe, du må være forberedt på å tilgi igjen og igjen.

Jesus var til og med beredt til å tilgi på korset (Lukas 23, 34a; NL):

Jesus sa: "Far, tilgi disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør."

Mange feil

Vi har allerede hørt noen ganger i dag at den rette grunnholdningen for våre handlinger er å elske Gud og våre medmennesker.

I tillegg kommer viljen til å kunne tilgi synder og feil, enten de er dumme eller kostbare.

I Jakob 3, 2a; NL står det skrevet veldig kort:

Vi gjør alle mange feil

Eller i Elberfelder er det også vakkert formulert:

Fordi vi alle ofte snubler

Selvfølgelig, den velkjente passasjen fra Matteus 18, 21.22; NL

21 Da kom Peter til ham og spurte: "Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi en som gjør meg urett? Syv ganger?" 22 "Nei", svarte Jesus, "sytti ganger sju!

Dette er et billedlig uttrykk for "veldig ofte".

Mange feil, hyppig tilgivelse, det høres enkelt ut, men det er selvsagt ofte svært vanskelig å håndtere den smerten som følger av andres synder og feil. Tilgivelse er ikke det samme som å feie ting under teppet, men dette temaet ligger utenfor dagens program.

Endring og feilkultur

La oss nå se nærmere på begrepet "feilkultur".

Jeg tror vi alle er enige om at det alltid vil skje feil. Men man må likevel ta sjanser uten å være dumdristig.

Innledningsvis snakket jeg kort om den såkalte kontinuerlige forbedringsprosessen (KVP). Når det gjelder slike kampanjer, er jeg aldri sikker på om det bare er et moteord eller om det virkelig kan være et levende prinsipp som forandrer ting.

Men jeg vil nå lese opp avsnittet fra Wikipedia-artikkelen under overskriften "Organisation theory view" og bare bytte ut ordet "markets" med "world". Jeg lar ordet "organisasjon" stå, men tenker på fellesskap når jeg sier "organisasjon":

Fra et systemperspektiv streber organisasjoner alltid etter å forbli stabile, de har en "treghet" (er strukturelt konservative). Kravet om kontinuerlig forbedring står i motsetning til dette. Kontinuerlig forbedring krever derfor konstant engasjement og kommunikasjon, ellers vil resultatene utebli og hele forbedringsprosessen sovne inn. Det må avsettes tid og penger og investeres energi i KVP.

Kontinuerlig forbedring fremmer fleksibilitet, som er en viktig kvalitetsegenskap for å kunne tilpasse seg en verden i endring. En organisasjon endrer seg bare hvis det er en ekstern grunn til det - eller, som i KVP, kontinuerlig gjennom en intern holdning. Hvis organisasjonen ikke erkjenner at forholdene i omgivelsene endrer seg og hvordan, kan den ikke lenger utføre oppgaven sin og vil før eller siden dø.

Dette avsnittet er selvsagt ikke skrevet for kommuner, men for organisasjoner generelt, med fokus på bedrifter.

Jeg ble veldig betatt av denne delen. Verden er i stadig endring, og ikke bare på grunn av korona. Bibelens sannhet og at Jesus Kristus døde på korset for våre synder er fortsatt gyldig.

Og det er fortsatt vår oppgave å bringe dette budskapet, uansett form, ut i en verden i endring.

Endringer fører selvsagt til risiko og feil. Man må våge å gjøre noe, ellers vil ingenting endre seg.

Paulus uttrykker det i 2. Korinterbrev 4:7 ved å si at vi bærer evangeliets dyrebare skatt i skjøre kar, et vakkert bilde på menneskets ufullkommenhet.

Selvsagt kan ikke hele denne endringsproblematikken og feilkulturen bare betraktes som et organisatorisk spørsmål. Det er et åndelig spørsmål, akkurat som Jesus Kristus sier i Lukas 10:2:

Innhøstingen er stor, men det er bare noen få arbeidere. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere til sin høstmark.

Vi trenger mennesker som ber, tenker og arbeider sammen for å bringe det evige budskapet inn i en verden i stadig endring, på riktig måte og på et språk som blir forstått. Og bare Gud kan kalle på slike mennesker.

Vi må være villige til å prøve ut ting, ta sjanser og gjøre feil, samtidig som vi er villige til å tilgi oss selv igjen og igjen.

Sammendrag

La meg oppsummere.