Frihet kontra regler?

Du kan ikke gjøre hva du vil...

Gudstjeneste, , , Kreuzkirche Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning (Peter)

Det var nylig valg til Europaparlamentet, og det var valgplakater overalt.

De fleste av dem ga meg en følelse av at mangelen på innhold i den tyske valgkampen hadde nådd et nytt nivå.

Men én FDP-valgplakat festet seg hos meg:

Europa lever av frihet. Ikke av direktiver
.

Dette slagordet hjemsøkte meg faktisk litt, men ikke fordi jeg synes FDP er bra, men snarere fordi jeg synes det er noe galt med dette slagordet, men jeg kan ikke forklare nøyaktig hva.

Kanskje har plakattekstforfatteren til og med nådd målet sitt, for dette slagordet forsvant i hvert fall ikke i skyen av irrelevante valgkampfraser.

Etter en tid hadde dette slagordet blitt forkortet i minnet til "Frihet i stedet for retningslinjer", og det var først da jeg slo det opp igjen mens jeg forberedte prekenen, at jeg kom over det opprinnelige slagordet igjen.

Frihet og retningslinjer, er det en selvmotsigelse?

Hva er retningslinjer? Det første jeg tenkte på da jeg hørte ordet, var jobben min.

Det finnes retningslinjer som man følger fordi de har vist seg å være nyttige. Vi har det fine engelske begrepet "best practice" for dette. Noen problemer løses på en bestemt måte fordi det rett og slett gir mening. Det vil finnes slike "best practices" i alle yrker, enten det dreier seg om håndverk, pleie, programmering, administrasjon osv. For mange problemer kan man alltid tenke om og om igjen på en optimal løsning, men i de fleste tilfeller er det en velprøvd prosedyre som vanligvis følges. Og det er selvfølgelig fornuftig.

Det finnes også bindende retningslinjer, som nok er bedre beskrevet som regler. Du må for eksempel følge trafikkreglene. Også på arbeidsplassen vil det finnes regler som er obligatoriske. Dette omfatter også standarder, f.eks. normer som produsenter må forholde seg til, og produktdesignere kan utfolde seg innenfor disse standardene. Det høres rimelig ut for meg, og jeg tror det var det som plaget meg med dette FDP-slagordet.

Hvilke andre retningslinjer eller regler finnes det?

Hvilken rolle spiller regler i våre liv som kristne? Det er ganske mange som tror at Bibelen bare er en lovbok, full av regler, og at en kristen tilbringer livet sitt med å prøve å ikke bryte noen regler.

Vi vet at dette ikke er tilfelle, og i dag vil vi sammen med dere se nærmere på denne tilsynelatende motsetningen mellom regler og frihet.

Feiring av reglene: Salme 119 (Peter)

La oss begynne med reglene. Det finnes en salme i Bibelen, Salme 119, som er den desidert lengste boken i Bibelen. Denne salmen har 176 vers.

Den blir vanligvis beskrevet som en lovsang til Guds ord. Det er slike kjente vers som (Salme 119, 105; NL):

Ditt ord er en lykt for mine føtter og et lys på min sti.

Men de fleste versene fokuserer mindre på Guds ord generelt, men veldig ofte på lover og bud, f.eks (Salme 119,73; NL):

Du skapte meg og skapte meg. Gi meg nå innsikt til å adlyde dine bud.

eller (Salme 119, 92; NL):

Uten gleden ved din lov ville jeg fortvile i min elendighet.

eller verset som følger (Salme 119,93; NL):

Jeg vil aldri glemme dine bud, for gjennom dem har du gitt meg fornyet glede og helse.

Bibelen legger altså vekt på lover og regler?

Regler er en god ting i seg selv. De gjør mange ting enklere, for eksempel å leve sammen. Trafikkregler gjør det for eksempel relativt trygt å ferdes på veiene våre. Retningslinjer som den tidligere nevnte "beste praksis" bidrar til at man lærer en aktivitet raskere fordi man slipper å tenke på alt fra bunnen av.

Reglene tar seg ofte av resten, slik at du kan konsentrere deg om det som er viktig.

Regler som et problem? (Peter.)

Så retningslinjer og regler er ikke dårlige og kan være svært nyttige, men det er ikke alltid like lett å forholde seg til regler. Det kan ofte oppstå problemer med dem.

Regler som en kilde til frelse?

Et problem er når regler blir sett på som en kilde til frelse.

Noen mennesker kan naivt tenke at jeg bare kan holde alle budene i Bibelen, og så kan det ikke skje meg noe, og alt vil bli bra.

Vi finner en slik situasjon i Galaterbrevet. Til å begynne med er det ikke helt klart hva som egentlig er problemet. Men Galaterbrevet 2:16; NET sier:

Likevel vet vi at intet menneske kan stå for Gud hvis det prøver å holde loven. Det kan bare bestå ved troen på Kristus Jesus. Og det er derfor vi har trodd på Kristus Jesus, slik at vi kan stå for Gud gjennom denne troen - og ikke ved å oppfylle loven. Ingen kan bli rettferdiggjort for Gud ved å holde loven.

Å følge regler frelser ikke noen.

I den følgende teksten, Galaterbrevet 3:1-7; NL, gjør han dette klart igjen:

1 Dere tåpelige galatere! Hvem har forvirret dere på denne måten? Dere innså så tydelig hva Kristi død betyr for oss da jeg la fram for dere Jesus Kristus korsfestet! 2 Si meg, har dere fått Den Hellige Ånd ved å adlyde loven? Nei, selvfølgelig ikke. Den Hellige Ånd kom over dere etter at dere hørte budskapet om Kristus og kom til tro. 3 Forstår dere virkelig ikke dette? Du har begynt å leve et liv med Den Hellige Ånd. Hvorfor vil dere nå plutselig prøve å fullføre det i egen kraft? 4 Dere har opplevd så mye gjennom de gode nyhetene. Skulle det ha vært forgjeves? Vil dere kaste bort alt sammen nå? 5 Jeg spør dere igjen: Gir Gud dere Den Hellige Ånd og gjør undergjerninger blant dere fordi dere adlyder Moseloven? Eller gjør han det fordi dere tror på det budskapet dere har hørt om Kristus? 6 For det var på samme måte med Abraham: "Abraham trodde Gud, og Gud erklærte ham rettferdig på grunn av hans tro." 7 Abrahams sanne barn er altså de som tror på Gud.

Dette var så viktig for Paulus at han går mye mer i detalj i Galaterbrevet, men jeg vil oppsummere det på følgende måte:

Å bare følge regler kan føre til at man ønsker å prøve i egen kraft. Guds barn er de som tror på Gud, og ikke de som er flinke til å følge regler.

Her er regler ikke lenger et nyttig verktøy, men opphøyes til noe frelsende.

Relasjoner og regler (Peter)

Det er en annen fare med regler.

La oss ta en titt på Romerne 14:1-3; NL:

1 Aksepter den som er svak i troen, og krangle ikke med ham på grunn av meningsforskjeller.2 For eksempel mener én person at han kan spise hva som helst, mens en annen avstår fra kjøtt fordi samvittigheten hans forbyr det.3 Den som mener at han kan spise alt, skal ikke se ned på den som ikke spiser alt. Og de som unngår visse matvarer, skal ikke dømme dem som spiser alt, for Gud har godtatt dem.

Hver har sine egne regler. Den ene sier at du kan spise alt og gjør det, den andre sier at min samvittighet forbyr meg å spise kjøtt. Vegetarkostholdet i denne bibelske perioden kommer sannsynligvis av at mye av kjøttet som kunne kjøpes, kom fra offerdyr i hedenske offerritualer, og mange kristne ønsket derfor ikke å spise det.

Det er interessant at det her ikke er noen diskusjon om hvem som har rett. Objektivt sett har den første rett. I Markus 7, 19; NL sier Jesus Kristus:

Maten kommer ikke i kontakt med hjertet, men passerer bare gjennom magesekken og skilles deretter ut." Jesus erklærte altså at all mat er tillatt.

Men det spiller ingen rolle her. Teksten fra Romerbrevet 14 fortsetter slik:

4 Hvem er dere til å dømme en Guds tjener? Han er ansvarlig overfor Herren, så overlat det til Gud å bedømme hans oppførsel. Herren har makt til å hjelpe ham slik at han gjør det som er rett.5 Det er det samme med noen som anser enkelte dager for å være helligere enn andre, mens for noen andre teller alle dager like mye. Men det viktige er at alle er overbevist om hva de mener!6 Den som velger en spesiell dag for å tilbe Herren, ønsker å ære ham med den. Og den som spiser alt uten unntak, gjør det for å ære Herren, for han takker Gud for maten. Og den som ikke spiser alt, vil også glede Herren med det og takke ham.7 For vi er ikke våre egne, enten vi lever eller dør.8 Hvis vi lever, lever vi for å behage Herren, og hvis vi dør, dør vi for å være sammen med Herren. Enten vi lever eller dør: Vi tilhører Herren.

Det finnes helt sikkert spørsmål der vi må kjempe med hva som er rett. Vi hørte dette tidligere med eksemplet fra galaterne, at troen på Jesus Kristus er den rette veien, og at det å ikke følge lover fører til målet.

Men det ser ut til å være mange regler der Gud kommer godt overens med ulike innsikter. Som nettopp nevnt anser mange kristne noen dager for å være spesielle: jul, påske, langfredag, pinse og andre ikke. Kirkeåret gjelder faktisk ikke for alle kristne.

For meg er imidlertid ikke dette poenget det avgjørende i denne teksten, men vi lever, veldig moderne oversatt her, for å behage Gud. Og Gud ser ikke ut til å bry seg om hva vi spiser eller om vi feirer noen spesielle høytider. Men for oss personlig betyr det noe, og det er greit.

Romerne 14, 12-15; NL

12 Ja, hver og en av oss må stå personlig til ansvar for Gud. 13 Derfor skal dere ikke lenger dømme hverandre, men leve slik at dere ikke hindrer noen eller fører noen bort fra Guds vei. 14 Jeg vet og er overbevist om gjennom Herren Jesus at ingenting Gud har skapt, er urent. Bare hvis noen mener at det er urent, er det urent. 15 Og hvis det du spiser, tynger en annens samvittighet, handler du ikke av kjærlighet hvis du gjør det likevel. Ikke la det gå så langt at noen andre, som Kristus døde for, blir nedbrutt av din oppførsel.

Viktigere enn dine og mine regler er at vi ikke skader andre. Vår nestes beste kommer alltid foran reglene.

Følgende vers oppsummerer dette på en vakker måte (Romerne 14:16-17; NL):

16 Det som er gitt dere av Gud, er godt og skal ikke gjøres dårlig.17 For i Guds rike er det ikke hva dere spiser eller drikker som betyr noe, men at dere lever et liv i rettferdighet og fred og glede i Den hellige ånd.

Et liv i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd er det som betyr noe, ikke reglene. Regler kan og bør bare være et nyttig verktøy som bidrar til dette.

Utover reglene... (Mathis)

Romerne 14 kan sammenlignes med følgende eksempel:

En voksen person går mot et fotgjengerfelt. Trafikklyset er rødt, men gaten er øde; det er ikke en bil å se eller høre på mils avstand. Den voksne bestemmer seg for å ignorere det røde lyset og krysser veien.

Forestill deg et barn som nettopp har lært seg de grunnleggende trafikkreglene, og som løper mot det samme trafikklyset. Skal de stoppe eller kjøre videre? De bør sannsynligvis følge regelen de har lært og stoppe.

Men hvorfor kan den voksne se bort fra regelen i denne situasjonen?

Hovedforskjellen mellom barnet og den voksne i dette eksempelet er at den voksne vet hva regelen er til for: å unngå å bli påkjørt.

Den voksne vet at formålet med denne regelen oppfylles hvis man går uten å utsette seg selv eller andre for fare; han er bedre i stand til å bedømme trafikksituasjonen på grunn av sin erfaring, og ved å krysse veien oppfyller han formålet med regelen uten å følge den selv. Ville det nå være bra om den voksne prøvde å forklare barnet at man noen ganger også kan gå på rødt? Ville ikke barnet bli litt overveldet av å måtte bedømme trafikksituasjonen selv hver gang? Og kanskje forvirret over at en regel som skulle være så viktig for deres sikkerhet, plutselig ikke lenger gjelder?

Det er en risiko for at de ender opp med å bestemme selv når de vil gå over for rødt lys og når de ikke vil det.

På samme måte som regelen "stopp på rødt og kjør på grønt" kan oppsummeres som "ikke utsett deg selv og andre for fare når du krysser veien", kan hele veitrafikkreglene oppsummeres som:

Oppfør deg slik at det

ikke skjer ulykker, og slik at alle
kommer frem i tide.

Hvis alle fulgte dette, ville det ikke skje flere ulykker.

Men vi er bare mennesker og vet ikke hvem som skal hvor og når, eller hva den andre har tenkt å gjøre, og hvordan vi skal oppføre oss for at alt skal gå som smurt.

Vi trenger en slags "SuperGPS" som vet alt dette, og som alltid forteller oss hvordan vi skal oppføre oss. Vi trenger bare å følge instruksjonene og stole på at alt går bra.

Men det finnes ikke noe slikt apparat, og det er derfor vi tross alt trenger StVo.

På samme måte som jeg nettopp har oppsummert reglene i StVo, oppsummerte Jesus også lovene i GT i NT som "Elsk Gud og din neste som deg selv". Paulus sier også dette i Romerbrevet 13:10:

Kjærligheten gjør ikke noe galt mot sin neste. Det er derfor kjærligheten oppfyller hele loven.

Hvis vi bare alle elsket hverandre, ville det ikke være mer krangel eller hat. Det høres enkelt ut, men som i trafikkeksempelet kan det ikke fungere uten en "SuperGPS".

Men Gud har en løsning for oss: (av alle ting) i Esekiel 36:26.27 i Det gamle testamentet:

26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og en ny ånd: Jeg vil ta steinhjertet ut av ditt bryst og gi deg et levende hjerte i dets sted. 27 Jeg vil legge min Ånd i dere og få dere til å adlyde mine lover og holde mine forskrifter.

Der har vi det! Det er vår "SuperGPS"! Hvis vi lever i forening med Jesus og lar Gud gi oss et nytt hjerte og en ny ånd, da kan vi ta avgjørelser, fylt av Den Hellige Ånd, uten å måtte forholde oss til de spesifikke handlingsreglene i Bibelen.

Da kan vi forlate rollen som barnet som følger reglene fordi det ikke har noen annen standard, og innta rollen som den voksne som vet hva han eller hun gjør og kan handle på en ansvarlig måte.

Kort sagt gjør Guds Hellige Ånd oss i stand til å oppfylle loven uten å måtte holde Bibelens lover.

Oppsummering

Vi oppsummerer: