Gideon: Å lære at Gud hjelper

Gudstjeneste,Peter Schütt, 6. oktober 2002, Evangelisk frikirke Leichlingen, Kreuzkirche, mer...

Innledning

I dag skal vi snakke om Gideon og den lærdommen han skulle få.

Han måtte lære at Gud ville hjelpe ham.

Gideons historie begynner med en setning i Dommerne 6, som vi ofte leser i Dommerboken (kap. 6, 1a):

Og Israels sønner gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Og det fikk dem alltid i trøbbel. Vanligvis ga Gud dem alltid i hendene på en fiende, og denne gangen var det midjanittene: (v1.b)

Og Herren gav dem i Midians hånd i syv år.

Og dette herredømmet var meget grusomt: (vv. 2-6)

2 Og Midjans hånd ble sterk over Israel. For Midjans åsyn bygde Israels sønner seg hull i klippene i fjellene og huler og fjellfestninger. 3 Og da Israel hadde sådd, drog Midian og Amalek og Østens sønner opp mot dem. 4 Og de slo leir mot dem og ødela landets avlinger helt til Gaza. Og de lot ikke noe mat være igjen i Israel, hverken sauer, okser eller esler. 5 For de drog opp med sine hjorder og med sine telt og kom i stort antall som gresshopper; de og deres kameler var tallrike. Og de kom inn i landet for å ødelegge det. 6 Og Israel ble meget fattig på grunn av Midian. Og Israels sønner ropte til Herren om hjelp.

Jeg vet ikke om du noen gang har lurt på om det Gud gjør her, er riktig. Og det er ikke den eneste gangen. Han har ofte gitt Israel i fiendens hånd når de egentlig hadde vendt seg bort fra Gud.

Hvorfor gir Gud dem i midjanittenes hånd her? Hvorfor handler han ikke etter mottoet "OK, dere er frie mennesker; gjør hva dere vil!"?

Her er det to mulige synsvinkler:

Gud er allmektig, og hvis han vil

Gud kjenner jorden og livet her

Så i dette tilfellet er Israel selv skyld i sine lidelser. Men det finnes selvsagt mange andre tilfeller der de som lider, ikke er skyld i lidelsen, og der spørsmålet om "hvorfor" er et stort spørsmål. Selv som kristen og bibelleser har jeg som regel ikke noe svar på spørsmålet om hvorfor det er så mye lidelse på vår jord, men jeg vet at Gud likevel er der.

I Salme 23 står det: "Selv om jeg er i dødsskyggens dal, er Gud fremdeles med meg.

Vi har ikke noe løfte om å kunne forstå eller unngå alle de mørke dalene i livene våre, men vi har et løfte om at Jesus, hvis vi tilhører ham, vil følge oss gjennom disse dalene.

Jeg tror det andre er sant. Gud har en bestemt plan for alt. Problemet er bare at vi vanligvis ikke kan gjennomskue Guds plan. Vi forstår rett og slett ikke hva som skjer rundt oss her på jorden. Av og til lar han oss ta en titt bak kulissene, men som regel har vi ingen anelse.

I de episodene som er beskrevet i Bibelen, ser vi ofte begynnelsen og slutten på en hendelse og kan derfor noen ganger forstå hvorfor Gud har handlet på denne måten, og noen ganger hvorfor han har tillatt lidelse.

Denne teksten beskriver hvordan Gud anvender det gamle prinsippet om at "nød lærer bønn": Israel blir fattige, deres eksistens står på spill, så de ber. Ja, de roper til og med til Gud.

La oss vende tilbake til teksten:

V.7-10;

7 Da Israels sønner ropte til Herren om hjelp på grunn av Midian, 8 sendte Herren en profet til Israels sønner. Han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset. 9 Og jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkeres hånd. Og jeg drev dem ut foran dere og gav dere deres land. 10 Og jeg sa til dere: "Jeg er Herren deres Gud, og dere skal ikke frykte amorittenes guder, i deres land hvor dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.

Gud hadde forutsagt det: Jeg vil frelse dere og gi dere et godt land. Men hvis dere svikter mine bud og vender dere bort fra meg, vil dere komme i vanskeligheter.

De har vendt seg bort og er virkelig i trøbbel.

Passasjen kan misforstås slik at Gud har en "vi ses" holdning her. Noen har syndet og må bære konsekvensene, og så kommer Gud og sier: "Se, det er hva du får." Det kan misforstås her.

Men en slik "Ser du?"-holdning eller en lignende "Hva var det jeg sa?"-holdning - som er mer vanlig blant eldre mennesker - hjelper selvsagt ikke. Det vanligste svaret er "Det vet jeg selv. La meg være i fred!"-holdningen.

Gud understreket Israels synd her, fordi de tilsynelatende ikke innså hva de hadde gjort galt. Dette blir også tydelig senere med Gideon. Og Gud understreker at han holder sitt ord. Derfor er det viktig at Gud gjør synden tydelig.

Men det stopper ikke der. I motsetning til mennesker med en "se"-holdning, hjelper Gud.

Gideons kall

Gideon blir tiltalt av Gud:

V.11-13;

11 Da kom Herrens engel og satte seg under terebinten ved Ofra, som tilhørte Joasj, abiezritteren. Og hans sønn Gideon slo hvete i vinpressen for å bringe den i sikkerhet fra Midian. 12 Da viste Herrens engel seg for ham og sa til ham: "Herren er med deg, du tapre! 13 Og Gideon sa til ham: "Vær så snill, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor er vi da blitt rammet av alt dette? Og hvor er alle hans undere som våre fedre fortalte oss om da de sa: "Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypten? Men nå har Herren forkastet oss og gitt oss i Midians hånd.

På den ene siden blir det her tydelig at Gideon ikke var klar over at katastrofen over Israel skyldtes Israels synd. Men vi må også gi ham honnør for at han fortsatt var ung. Voksne er ofte ikke ærlige nok til å fortelle sine barn at de - de voksne - ofte har skylden for den ulykken som også rammer barna. Men jeg går ut fra at alle som er til stede og har barn, tar hensyn til konsekvensene for barna sine når de tar beslutninger.

Gideons hovedproblem er imidlertid at han ikke lenger kan tro at Gud hjelper. "Hvor er Gud?" spør han her. Tør vi å stille dette spørsmålet? Hvis Gud virkelig er med oss, hvorfor har dette eller hint skjedd med meg? Hvor var han, hvor var hans gjerning? Hvilken konklusjon kommer du til når du ser på livet ditt? Har du opplevd Guds store mirakler, eller kjenner du bare til slike mirakler fra fortellinger og kristne bøker? Eller har du kanskje, som Gideon, kommet til den konklusjonen at Gud ikke er interessert i deg? Han gjør ingenting, tenker du kanskje.

Det interessante er hva engelen sa til ham på forhånd:

Herren er med deg, du tapre helt!

Gud er ikke likegyldig til hvordan det går med Gideon. Gud er interessert i ham og antyder allerede nå Gideons fremtidige kall, nemlig å være en helt.

Det er ikke annerledes i dag. Den som har gitt sitt liv til Jesus, har Jesus lovet at han alltid vil være med ham inntil tidens ende (Matteus 28,20). Dette gjelder også uansett hva du føler og tenker. Tenk bare på de mørke dalene som er nevnt tidligere.

Gud gir nå Gideon en generell kommisjon:

V.14;

Da vendte Herren seg til ham og sa: "Gå i din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har jeg ikke sendt deg?" end">bible">

Gud gir ham, som ikke helt kan tro at Gud er interessert i ham, et oppdrag. Og det er et ekstremt viktig oppdrag. Gud har noe i tankene for ham.

Gud har noe i tankene for alle som har gitt sitt liv til Jesus. Det er kanskje ikke alltid et oppdrag som "Frels mitt folk", men alle er gode for noe i Guds rike.

Tror du på det? Gideon trodde ikke det.

V.15;

Men han sa til ham: "Vær så snill, min herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, mine tusener er de minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

Jeg, Herre? Hva kan jeg gjøre?

Leseren av denne teksten tenker naturlig nok at denne Gideon bøyer seg lavt. Det er som i noen filmer der den antatt stygge kvinnen egentlig bare har stygge briller på og er uanselig kledd. På samme måte har Gideon allerede tapperhet i seg og er likevel usikker.

Men jeg - fortsetter leseren å tenke - jeg er egentlig ikke særlig begavet til å utrette noe i Guds rike, jeg - for å bruke bildet fra filmen igjen - er egentlig ikke særlig pen.

Men Gud er ikke bundet av hva du tenker om deg selv. Han kan ha oppgaver i vente for deg som du kanskje ikke engang er klar over.

Til og med Gideon er forbløffet:

V.16;

Da sa Herren til ham: "Jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som en eneste mann.

Er det mulig? Salme 18:30 sier:

Med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

Kanskje også muren av frykt, muren av "jeg klarer det ikke likevel"?

Det er interessant at Gideon ikke kaster seg ut i sin nye oppgave med et "Jippi, da setter vi i gang". Han vil forsikre seg om at Gud virkelig er med ham: (vv. 17-24a)

17 Da sa han til ham: "Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler til meg. 18 Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og henter gaven min og setter den fram for deg. Og han sa: "Jeg blir her til du kommer tilbake: Jeg blir her til du kommer tilbake. 19 Så gikk Gideon inn og gjorde i stand et geitekid og usyret brød av en efa mel. Han la kjøttet i en kurv og buljongen i en gryte. Og han bar det ut til ham under terebinten og satte det fram for ham. 20 Og Guds engel sa til ham: "Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg det på denne klippen. Og hell ut buljongen. Og han gjorde det. 21 Så strakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da kom det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og det usyrede brød. Og Herrens engel forsvant fra hans åsyn. 22 Da så Gideon at det var Herrens engel, og Gideon sa: "Akk, Herre, jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt! 23 Da sa Herren til ham: "Fred være med deg! Vær ikke redd, du skal ikke dø! 24 Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det Jahve-Salom (Herren er fred).

Gideon ber om et tegn for å være helt sikker på at det er Gud som kaller på ham.
Er dette nå en liten tro i retning av "jeg tror bare på det jeg ser"? Eller for å si det fromt: Er dette en endring i å se og ikke i å tro?

Jeg tror at denne holdningen om å ville være sikker på at det virkelig er Gud som kaller på oss, er veldig positiv. Gjennom menneskehetens historie har det alltid vært mennesker som hevder at de handler i Guds favør, og som så forårsaker mye lidelse gjennom sine handlinger, som dessverre ikke er i Guds favør.

Vi bør innta den holdningen at vi ønsker å være sikre på at det vi gjør, virkelig er Guds vilje.
Men å finne ut av Guds vilje bør ikke først og fremst handle om å be om et tegn. Dette forekommer ikke i hverdagen i Bibelen, men bare på ekstraordinære tidspunkter. Og jeg tror at man på spesielle tidspunkter i livet eller før spesielt vanskelige og vidtrekkende beslutninger også kan be Gud om et tegn til bekreftelse.

Gideon tar konsekvensen av det tegnet han får, og bygger først et alter.

Gideons første oppgave

Deretter får han sin første konkrete oppgave: (vv. 25-27)

25 Samme natt sa Herren til ham: "Ta en ung okse fra din fars flokk, den andre oksen, den som er sju år gammel. Og riv ned Ba'al-alteret som tilhører din far, og hugg ned aseraen som står ved siden av det. 26 Og bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne fjellfestningen på den rette veien. Og ta den andre oksen og ofr den som brennoffer sammen med veden fra aseraen som du skal hugge ned. 27 Og Gideon tok ti mann av sine tjenere og gjorde som Herren hadde talt til ham. Og fordi han var redd for sin fars hus og for mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.

Gideon begynner. Han er fortsatt noe begrenset i sin frykt, men han begynner.

Vi trenger ikke å hoppe 5 meter over skyggen vår, men la oss begynne med 10 cm; det er fortsatt bedre enn å ikke hoppe i det hele tatt.

Josef av Arimatea har blitt et eksempel for meg på en kristen som er redd, men som likevel handler innenfor sine muligheter: (Johannes 19:38)

Etterpå (etter korsfestelsen) ba Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, men en hemmelig en, av frykt for jødene, Pilatus om å få lov til å fjerne Jesu legeme. Og Pilatus tillot det. Så han kom og tok Jesu legeme bort.

Det er klart at han var redd, men han handlet innenfor sine muligheter, og det han gjorde var viktig og riktig.

Er du redd? Er du redd for å bli latterliggjort hvis du sier noe om Jesus? Begynn med mennesker som ikke håner. Begynn, og frykten vil avta.

Men Gideons gjerning kommer frem i lyset, og han opplever Guds hjelp for første gang: (vv. 28-32)

28 Og da mennene i byen stod opp tidlig om morgenen, se, Ba'al-alteret var styrtet omkull, og aseraen som hadde stått ved det, var hugget ned, og den andre oksen var ofret som brennoffer på det [nybygde] alteret. 29 Da sa de til hverandre Hvem er det som har gjort dette? Og de spurte og spurte, og det ble sagt: Gideon, Joasj' sønn, har gjort dette. 30 Da sa mennene i byen til Joasj: "Før din sønn ut! Han må dø fordi han har veltet Ba'al-alteret og hugget ned aseraen som stod ved det. 31 Men Joasj sa til alle dem som stod sammen med ham Vil dere anklage Ba'al, eller vil dere redde ham? Den som anklager ham, skal drepes til i morgen tidlig. Er han en gud, så la ham anklage seg selv, for hans alter er styrtet ned. 32 Og på den dag ble han kalt Jerub-Baal, det vil si: La Ba'al føre anklage mot ham fordi han har styrtet sitt alter.

Gideon hadde vært redd for sin fars hus (v. 27) - Ba'al-alteret og Asera-guden tilhørte hans far - og det var derfor han hadde utført sin gjerning om natten. Og nå står hans far Joasj ved hans side og beskytter ham. Og Joasj hadde tydeligvis noe å si i byen, så alle lytter til ham.

Hjelp fra helt uventet hold: Det vil ofte skje når man er på reise i Guds rike.

Dette var Gideons første leksjon i emnet "Gud vil og vil hjelpe".

Gideons store oppdrag

V.33-35;

33 Da samlet hele Midian og Amalek og Østens sønner seg, og de drog over og slo leir i Jesreeldalen. 34 Men Herrens Ånd kledde Gideon. Og han blåste i basun, og abesrittene ble kalt sammen for å følge ham. 35 Og han sendte sendebud gjennom hele Manasses stamme, og også de ble kalt sammen til å følge ham. Og han sendte sendebud gjennom Aser og Sebulon og Naftali. Og de drog opp for å gå dem i møte.

Nå begynner det. Gideon aksepterer oppdraget og samler troppene sine.

Men han er fortsatt usikker:

36 Gideon sa til Gud: "Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt, - 37 se, jeg legger nyklippet ull på treskeplassen. Når det bare er dugg på ullen og tørrhet på hele jorden, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt. 38 Og det skjedde. Og han stod tidlig opp neste morgen, og han presset ut ullen og klemte dugg av ullen, en hel skål full av vann. 39 Og Gideon sa til Gud: "Tenn ikke din vrede mot meg! Og jeg vil tale bare denne gangen. La meg prøve dette en gang til med ullen: La det bli tørt bare på ullen, og la det bli dugg på hele jorden! 40 Og Gud gjorde det den natten: Det ble tørt på ullen alene, og det kom dugg på hele jorden.

Dette er nok den mest kjente passasjen i forbindelse med Gideon.

Han ber om et mirakuløst tegn, slik at han kan være helt sikker.

Det sies noen ganger at hvis du er usikker, så legg ut ull eller et (saue)skinn (avhengig av bibeloversettelsen), og det betyr at du da skal be Gud om et tegn.

Forskjellen fra det forrige tegnet er at Gideon i det forrige tegnet overlot til Gud å bestemme hva slags tegn det skulle være.

Generelt sett: Gjør det på en eller annen måte klart for meg gjennom et tegn at dette er mitt oppdrag. Men tegnet må også være så tydelig at jeg ikke under noen omstendigheter kan misforstå det. Det var tanken bak den første tegnbønnen.

Men nå, med dette tegnet med ullen, setter Gideon tegnet.

Og det er faktisk ikke noe annet enn å kaste terning. Du kan også ta en terning og si: En sekser betyr ja, og resten betyr nei. Og så ber du: Herre, gi at terningen faller slik du ønsker, og så, bang, så har du Guds vilje. Hvis det er en tipper, må du gjenta det. Og hvis du har mer tro, så tar du 5 terninger og 5 seksere på en gang betyr ja og resten nei. 5 seksere er veldig usannsynlige. Eller hvis du vil være sikker, så ber du Gud om at du kaster en sekser elleve ganger på rad hvis det skal bli "ja", for da er sjansen statistisk sett lavere enn en sekser i lotto. Du kan også ta en kortstokk og si at hjerter ess betyr ja og resten betyr nei, men det er der vi begynner å føle oss urolige, fordi kortspill ofte misbrukes til spådom.

Det jeg vil frem til, er at det helt sikkert finnes tilfeller der vi ikke vet hva vi skal gjøre og ber om et mirakel, og Gud i sin nåde gir oss miraklet. Men IMHO bør det forbli et absolutt unntak, for ellers kan du virkelig kaste terningen.

Men Gideon marsjerer nå av sted: (kap. 7, 1-8)

1 Og Jerub-Baal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, stod tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden; og Midjans leir lå nord for ham, på More-høyden i dalen. 2 Og Herren sa til Gideon: "De folk som er med dig, er for tallrike til at jeg kan gi Midian i deres hånd. Israel skal ikke kunne rose sig mot mig og si: Min hånd har utfridd mig! 3 Og nå skal du forkynne for folkets ører Den som er redd og mismodig, skal vende om fra Gileads fjell! Og 22 000 mann av folket vendte om, og 10 000 ble igjen. 4 Og Herren sa til Gideon: "Folket er fremdeles for tallrikt. Før dem ned til vannet, så vil jeg rense dem for deg der. Og det skal skje, og jeg vil si deg hvem det er: Denne skal gå med eder! - Han skal gå med dere. Og alle dem som jeg vil si til eder: Denne skal ikke gå med dere! - han skal ikke gå. 5 Så førte han folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: "Hver den som slikker vannet med tungen, slik en hund slikker, ham skal du skille ut, og hver den som setter seg ned på kne for å drikke. 6 Og det var tre hundre mann som slikket vannet med hånden, og resten av folket hadde satt seg ned på kne for å drikke vann. 7 Da sa Herren til Gideon: "Med de tre hundre menn som slikket, vil jeg frelse deg og gi Midian i din hånd. Men resten av folket skal gå, hver til sitt sted. 8 Og de tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle Israels menn bort, hver til sitt telt, men de tre hundre mann beholdt han. Og Midjans leir lå under ham i dalen.

Det er neste leksjon. Vi mennesker tror at hvis vi jobber sammen med mange mennesker, fungerer alt bedre, og jo flere som er involvert, desto bedre. Vi organiserer noe sammen, vi gjør en felles evangelisering med andre menigheter, for eksempel, og da fungerer alt mye bedre.

Vi kan selvfølgelig ikke utlede av teksten at samarbeid med et større antall mennesker i prinsippet er en dårlig ting. Men vi bør unngå at Gud må si til oss:

"Dine medarbeidere er for mange til at ditt prosjekt kan lykkes. Du skal ikke kunne skryte: Vi har lykkes."

Den følgende teksten beskriver hvordan Gud ga seier til 300 israelitter mot 120 000 midianitter.

Gideon fikk her erfare at Gud virkelig hjelper, og han lærte sin lekse.

Er vi også villige til å erfare igjen og igjen at Gud hjelper?

AMEN