Når rettferdighet og fred finner sammen...

Innledning

Det skal handle om å kline i dag.

Nei, egentlig ikke, men jeg snublet over et bibelvers mens jeg søkte etter et tema og ble sittende fast på det (Salme 85:11; NEÜ

Jeg sammenlignet flere bibeloversettelser, og overalt står det "kyss". Jeg hadde allerede lest avsnittet én gang, for jeg hadde markert det.

Men jeg syntes dette bildet var fascinerende: rettferdighet og fred som kliner med hverandre.

Nåde og sannhet er også motsetninger, men her møtes de.

Hva betyr dette bildet?

La oss ta en titt på denne salmen. Som alle salmer er den en sang (i begynnelsen står det "for korlederen") som vi dessverre ikke lenger kjenner melodien til.

Folkets skyldfølelse

Salme 85, 2-4; NL

Salmisten ser tilbake. Han er klar over folkets skyld, og han er også klar over at folket har opplevd Guds vrede.

Jeg har ofte spurt meg selv om og hvordan dette kan overføres til vår tid. Hva slags oppførsel vekker Guds vrede? Og hvordan kommer Guds vrede til uttrykk?

Så hva må et folk gjøre i dag for å vekke Guds vrede?

Hvis jeg tar utgangspunkt i den enkelte, så er alle som ikke har Jesus Kristus under Guds vrede uansett. Det er dette som står i Johannes 3:36; NL:

Man kan altså bare unnslippe Guds vrede ved å holde fast ved Jesus Kristus. Troen er inngangen til evig liv, og lydighet er veien til evig liv. Det handler ikke om blind lydighet, men om å lytte til Jesus og leve med ham.

Ifølge Bibelen er Gud imidlertid ikke bare sint på alle, men vreden utløses av en persons urettferdighet (Romerne 1:18), som forsterkes av avstanden til Jesus. Også andre steder i Bibelen beskrives det at ond atferd kan gjøre Gud spesielt sint.

Men heldigvis er Gud også veldig tålmodig, som det så vakkert står i 2 Peter 3:9; NL:

OK, for enkeltpersoner har vi avklart dette. Men hva med en hel nasjon?

Mennesker er forskjellige, det er noen og det er andre. Vi finner mange steder i Det gamle testamentet der Gud for det meste dømmer Israel. Jeg tror at dette har å gjøre med at Israel har en spesiell rolle i Det gamle testamentet, at Gud ønsker å vise Israel at et godt, gudfryktig liv ikke kommer av seg selv.

Det ble krevd mye av Israel på den tiden, selv om Gud selv ofte grep inn med mirakler (f.eks. at havet delte seg), men til tross for disse store miraklene vendte israelittene seg senere bort fra Gud igjen og igjen.

Gud hadde kunngjort velsignelser gjennom Toraen, loven, og gjennom profetene, men også forbannelser i tilfelle dårlig oppførsel, og slik ble det.

Det finnes riktignok domsbudskap for andre folkeslag i Bibelen, men de forekommer ikke i samme grad som for Israel, fordi Israel som sagt hadde en spesiell rolle på Det gamle testamentets tid.

Når jeg ser på katastrofer i dag, synes jeg det er svært vanskelig å klassifisere noe av det som Guds dom.

Var flomkatastrofen en dom fra Gud? Jeg kan ikke forestille meg det, det virker nok ikke bare absurd for meg.

Er Corona en dom fra Gud? Det tror ikke jeg heller.

Kirkene blir ofte beskyldt for ikke å ha et fornuftig svar på korona.

Den rasjonelle forklaringen er ganske enkel. Menneskeheten tar stadig flere sjanser. Stadig flere mennesker reiser rundt i verden, stadig flere ville dyrearter blir spist, noe som selvsagt øker risikoen for pandemier. Eller vi blåser mer og mer CO² opp i luften, noe som øker risikoen for stormer og dermed flomkatastrofer.

Men er vi som kristne fornøyd med en slik forklaring?

På den annen side er det mange som ikke ønsker å høre det kristne budskapet under normale omstendigheter, men når katastrofer inntreffer, hender det at folk klager over at kirkene ikke synes å si fra.

Det er faktisk ikke sant. I de enkelte menighetene ble det gitt uttalelser om Corona, også om andre katastrofer, men det finnes ikke noe felles pressekontor for kristne.

Dette spørsmålet om Guds dom over nasjoner ligger utenfor dagens tema, så jeg vil gå videre i teksten.

Fornyelse

I denne salmen finner vi sannhet og rettferdighet. Salmisten virker svært overbevist om at folket virkelig var skyldige og at Guds vrede var berettiget.

Men allerede i de første versene ble det ikke bare lagt vekt på skyld, men også på tilgivelse. Og det fortsetter den med (Salme 85, 5-8; NL):

Han ber om nytt liv, om Guds kjærlighet og frelse.

Denne salmen virker allerede veldig nytestamentlig: å oppleve tilgivelse og legge ut på en reise med Gud.

Dette hører vi alltid på samme måte under nattverden (1 Kor 11,25):

I Jesus Kristus kan man legge skylden bak seg og begynne på nytt med Gud, oppleve nytt liv gjennom Guds kjærlighet.

Det betyr ikke at man bagatelliserer, ignorerer eller fortrenger skyldfølelsen, og det betyr heller ikke at man velter seg i den. Og selvfølgelig kan skyldfølelse også ha jordiske konsekvenser som man må forholde seg til.

Men fokuset på Gud hjelper oss til å legge det bak oss på en sunn måte. Salmisten forklarer dette litt nærmere (Salme 85:9,10; NL):

Å lytte til Gud, gjennom bønn og bibellesning, gjennom å dele med andre kristne, også gjennom prekenen, det er slik du kan høre Gud. Og å forvente den nye veien fra Gud, å tro at du vil få hjelp og veiledning gjennom Jesus Kristus, det er til syvende og sist å gi Gud æren.

Vel, og landet fylt av Guds herlighet? Jeg ville vært lykkelig hvis det var sant for mitt liv, men jeg tror det er noe man aldri kan avgjøre selv, men som andre alltid må bedømme.

Kysset

Og det gjør den:

Her har vi to motsetningspar: kjærlighet og sannhet, og rettferdighet og fred.

Vi hørte tidligere at til tross for den ubehagelige sannheten om ens egen skyld, kan man gå ut med Guds kjærlighet. Du kan bringe alle sannheter, både positive og negative, til Gud. Gud ønsker å vise oss sin kjærlighet og håndtere livet sammen med hver enkelt av oss.

Og rettferdighet og fred knyttes enda tettere sammen av et kyss. Rettferdighet og fred ser egentlig ikke ut til å gå sammen. Noen har alltid gjort noe, slik at det ikke kan bli fred uten rettferdige handlinger.

Det finnes fremdeles samfunn i dag der blodhevn hersker. Alt må hevnes på en eller annen måte, så hevnes med "ä", og det går frem og tilbake, og det er ingen fred.

Heldigvis er det ikke så ille her, men vi innser allerede at fred og rettferdighet ikke kan fungere uten tilgivelse. Man står ansikt til ansikt med sannheten og sine gjerninger, og hvis det finnes tilgivelse, kan man begynne på nytt i fred. Og hvis alle er klar over sine feil og innser dem, finnes det også en rettferdighet som ikke er basert på motregning.

Og det er denne rettferdigheten vi kan få gjennom Jesus Kristus, og rettferdigheten og freden finner faktisk sammen.

Konsekvensene av dette

Salme 85, 12-14; NL

Det blir konsekvensen for livene våre da, og hvis det leves i stor skala, kan det også få konsekvenser for landet vårt. Sannhet og rettferdighet, men også fred og kjærlighet.

Salmisten er veldig optimistisk her. Hvis du tenker litt ondskapsfullt, høres det omtrent slik ut:

"Og de levde lykkelige sammen i alle sine dager."

Misforstå meg rett: Jeg tror allerede at det salmisten sier her er sant.

Vi trenger bare å spørre oss selv hva årsaken er hvis vi ikke opplever dette, for eksempel hvis sannheten ikke vokser her på jorden eller i det minste i livene våre, eller hva årsaken er hvis vi ikke har det bra.

Dette handler absolutt ikke om materiell velstand eller helse, men om å leve i fred med Gud, og også med seg selv, slik at man ikke fortæres av misnøye.

Gud ønsker å velsigne, det er jeg sikker på. Men det er også en del av sannferdigheten: I hvilken grad preger nåde, sannhet, fred og rettferdighet livene våre?

Sammendrag

Jeg oppsummerer.

• Nåde og sannhet har møttes, rettferdighet og fred kysser
hverandre
• : et svært uvanlig bilde.
• Salmisten var klar over sin egen og folkets skyld og undertrykte eller bagatelliserte den ikke.
Men hans fokus var fra begynnelsen av å se fremover, gjennom tilgivelse og ny frelse gjennom Gud.
• Dette handler om å være på vei med Gud, slik det beskrives i nattverdteksten med den nye pakt.
• I Jesus Kristus kan fred, rettferdighet, nåde og sannhet
kombineres.
• Vi ønsker å se realistisk og sannferdig på oss selv, men likevel håpe på Guds velsignelse, fordi Gud ønsker
å velsigne.