Gudstjeneste

Hvordan fungerer en gudstjeneste? (Nettbasert gudstjeneste)

Gudstjeneste, , , Online, mer...

automatisk oversatt

Innledning

Dette er allerede vår femte nettbaserte tjeneste. Det føles fortsatt rart, og det er ikke lett å flytte tjenesten online fra den ene dagen til den andre.

Noen menigheter gjennomfører gudstjenesten som vanlig og filmer den bare. Store menigheter har allerede alt utstyret og filmer med flere kameraer og har en videomikser for å endre perspektivet fra gang til gang.

Vi har bare ett kamera nå og har allerede gjort oss noen erfaringer, men vi er langt fra ferdige, og vi vet ikke hvor lenge den vanlige, analoge ansikt-til-ansikt-tjenesten vil være forbudt.

Det er også en risiko knyttet til båndbredde. Hvis alle naboene her begynner å se på Netflix kl. 11.00, kan det bli litt hakkete. Dette gjelder selvfølgelig også for deg hjemme. Du vet ikke engang hvor mange som må dele på hvilke linjer. Kanskje må du sende barna ut i hagen for å se på tjenesten.

Jeg tror hovedproblemet er at en nettbasert gudstjeneste faktisk også er underlagt oppmerksomhetsøkonomien. Hvis du ikke liker den, kan du bytte til noe annet nesten med et tastetrykk. Eller du har en annen terminal ved skrivebordet, som du ser på med det andre øyet, og du chatter også på WhatsApp.

Kanskje hjelper det med en liten blomstring etter hver gode tanke, så har du publikums oppmerksomhet igjen.

Når jeg ser en TV-film som ikke helt fenger meg, tar jeg ofte opp nettbrettet og leser noe om skuespillerne samtidig, eller hvis jeg ikke kjenner filmen i det hele tatt og den virker mistenkelig, skumleser jeg i det minste begynnelsen av synopsis på Wikipedia for å se om filmen i det hele tatt er verdt å se.

Så du trenger ikke å slå opp på Wikipedia, jeg tror ikke det har en egen artikkel ennå.

Hva kjennetegner egentlig en god gudstjeneste?

Innholdet er viktigst

Jeg har allerede nevnt dette ordtaket fra webutvikling, dvs. fra opprettelsen av hjemmesider:

Content is king (som betyr: innhold er det høyeste, det aller høyeste).

På Internett er det viktig hva som dukker opp først i et søk. Tredje eller fjerde side er helt uinteressant. Og i internettets barndom ble det brukt mange triks for å lure søkemotorleverandørene, der Google er den viktigste, slik at din egen side skulle komme opp først.

Nå har algoritmene til søkemotorleverandørene blitt bedre og bedre, og til syvende og sist handler alt om innhold. Hvis du har innhold som samsvarer med søket, kommer du øverst på søkeresultatsiden.

Innholdet er relevant. Gjelder dette også for gudstjenester? Nå er vi ikke tilgjengelige via en søkemotor, selv om det hadde vært noe: en søkemotor for gudstjenester. Jeg skulle gjerne sett en liste over søkeord, det hadde vært interessant. I bunn og grunn er selvfølgelig kirken mer enn konsum av gudstjenester, men det er et annet tema.

Men i motsetning til søkemotoren er folk også interessert i formen og ikke bare innholdet, og vi prøver å finne en form som ikke skygger for innholdet ved å velge gamle og nye sanger på et ikke-kirkelig språk.

Jeg vil nå se på noen eksempler på gudstjenester slik de er beskrevet i Bibelen.

Nehemja 8

For det første ser vi på den første gudstjenesten i det nylig gjenoppbygde Jerusalem for 2500 år siden. Byen ble ødelagt og gjenoppbygd med stor innsats, og så ble denne første gudstjenesten feiret (Det gamle testamentet, Nehemias' bok 8, 1-10; NL;):

Alle innbyggerne samlet seg i byen og ville lytte, menn, kvinner og alle barn som var gamle nok til det.

Det var satt opp en treplattform (som en prekestol) til en skriftlærd som het Esra, og han leste fra de fem Mosebøkene, og han hadde noen hjelpere som forklarte det som ble sagt i små grupper slik at man virkelig kunne forstå hva det dreide seg om. Det ble også holdt en felles bønn.

Og innholdet traff de tilstedeværende så hardt at de gråt. Bibelen viser ofte helt ærlig hvordan mennesker er, og noen ganger får det deg virkelig til å gråte.

Men Bibelen er først og fremst et gledesbudskap, og det skulle ikke være noen sørgetid på denne gudstjenesten. Det var slik de ansvarlige uttrykte det:

"Gå og feir en fest med god mat og søte drikker, og del maten med dem som ikke har forberedt noe. For dette er en hellig dag for Herren vår. Vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres tilflukt!"

I dette eksemplet var formen på gudstjenesten på en måte underordnet. Det var bare viktig at folk kunne forstå hva som ble sagt. Sannsynligvis ble det forklart på hverdagsspråk, uten spesielle kirkelige ord og andre fremmedord.

Og menneskene der ville høre noe, og de forsto absolutt denne oppsummeringen av alt:

Vær ikke triste, for Herrens glede er deres tilflukt!

Den overdrevne prekenen

Et annet eksempel finner vi i en kveldsgudstjeneste i Det nye testamentet i den daværende greske byen Troas (Apostlenes gjerninger 20:7-12; NL):

7 På ukens første dag samlet vi oss for å feire nattverd. Paulus forkynte. Da han skulle reise neste dag, talte han til midnatt. 8 Rommet i andre etasje der vi var samlet, var opplyst av mange lamper. 9 Paulus talte lenge og utførlig. En ung mann ved navn Eutychus, som satt i vinduskarmen, ble mer og mer trett. Til slutt sovnet han, mistet balansen og falt tre etasjer ned. Da han ble plukket opp, var han død. 10 Paulus løp ned, bøyde seg over ham og tok ham i armene sine. "Ikke vær redd," sa han, "han lever!" 11 Så gikk de alle sammen opp igjen og tok nattverd sammen. Paulus fortsatte å tale til daggry, og så gikk han. 12 I mellomtiden var den unge mannen blitt tatt med hjem. Han var i live, og alle var svært trøstet.

Jeg håper dere ikke sovner under prekenen, men den varer bare i 10 minutter. Og forhåpentligvis er det ingen som sitter i vinduskarmen i tredje etasje.

Jeg tror det var en spesiell mulighet den gangen. Noen ganger oppheves alle grenser for oppmerksomhet fordi det er så fengslende og fordi Paul virkelig hadde noe å si. Og guttens tretthet skyldtes ganske enkelt det sene tidspunktet.

Men uavhengig av spesielle situasjoner ønsker jeg alltid å finne en form for gudstjenester som yter det interessante innholdet rettferdighet. Du er velkommen til å gi meg tilbakemelding på form og innhold i kommentarfeltet.

For øvrig var det også svært viktig for Paulus at folk ikke ukritisk godtok alt han sa, men at de stilte spørsmål ved det. Det finnes også et eksempel på dette (Apg 17,11; NL), da Paulus og hans venn Silas holdt gudstjeneste i byen Berea:

Innbyggerne i Beroea ... lyttet interessert til Guds budskap. Dag etter dag gransket de Skriftene for å se om Paulus og Silas faktisk lærte sannheten.

Her er vi tilbake til "content is king". De diskuterer ikke så mye om presentasjonsstilen og dikteringen er god, men reflekterer heller over innholdet. Hva har dette med livet mitt å gjøre? Er det i det hele tatt sant?

Bergprekenen

Et siste eksempel er Bergprekenen. Det er ikke en ekte gudstjeneste, men det er interessant hvordan Bergprekenen slutter. Innholdet er uansett interessant, man kan holde en hel serie prekener om den, det er skrevet utallige bøker om den, og man kan nok aldri helt forstå hva som blir sagt.

På slutten står det (Matteus 7, 28.29; NL):

28 Da Jesus var ferdig med å tale, ble folket overveldet av hans undervisning, 29 for han talte med myndighet, i motsetning til de skriftlærde.

Jeg tror ikke noen predikant gjør krav på å tale med samme autoritet som Jesus. Og han var nok også en interessant og fengslende taler.

Som kirke har vi fortsatt som oppgave å videreføre dette budskapet fra Jesus, til tross for alle våre ufullkommenheter, menneskelige, tekniske, hva som helst; med andre ord, modifisert fra "content is king" til "Jesus' message is supreme". Eller for å si det på en annen måte: Innholdet i kong Jesus er konge.

La oss engasjere oss igjen og igjen, enten det er på nettet eller på stedet.

Og uansett hva som kommer i vår vei:

Vær ikke triste, for Herrens glede er deres tilflukt!