Vær sterk og modig!

Å erobre et nytt land? Tanker om Josvas kallelse som Israels nye leder (Josva 1)

Gudstjeneste, , , Evangelisk Frikirke Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

I dag vil jeg gjerne følge opp forrige ukes preken. Hubert snakket om Moses og Josva og leste teksten om utnevnelsen av Josva som Israels nye leder som en slags avslutning på prekenen sin.

Og jeg vil gjerne ta opp denne teksten i dag og reflektere over den sammen med dere (Josva 1,1-9; NL):

1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva. Han var en av Moses' medarbeidere og en sønn av Nun. 2 "Min tjener Moses er nå død. Gå nå med mitt folk over Jordan til det landet jeg gir til israelittene. 3 Jeg lover dere det samme som jeg lovte Moses: 'Hvor dere enn drar, skal dere komme inn i det landet jeg har gitt dere: 4 fra ørkenen i sør til Libanonfjellene i nord, hele hettittenes land, helt til Eufrat i øst og Middelhavet i vest. Dette skal være ditt område." 5 Så lenge du lever, skal ingen kunne stå imot deg, for jeg vil være med deg, slik jeg var med Moses. Jeg vil aldri forlate dere eller svikte dere. 6 Vær sterke og modige, for dere skal hjelpe mitt folk til det landet jeg lovte deres forfedre. 7 Vær sterke og modige. Følg samvittighetsfullt de lovene som min tjener Moses har gitt dere. Ikke vik fra dem, så dere kan ha fremgang overalt hvor dere drar. 8 La alltid lovens ord være i deres munn. Mediter over loven dag og natt, slik at du kan adlyde alt som står skrevet i den, for bare da vil du ha fremgang. 9 Jeg sier til deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redde og fortvil ikke. For jeg, Herren din Gud, er med deg hvor du enn går."

Josva som person

Vi har allerede hørt mye om Josva i forrige uke.

Han var Moses' tjener. I dag ville vi kanskje heller si at han var Moses' assistent og lærling. Han var til stede ved mange mirakler, og han var personlig til stede ved mange av Moses' møter med Gud.

Josva var på fjellet sammen med Moses da han mottok de 10 budene (2. Mosebok 24,13).

Han var også en av speiderne som utforsket det nye landet, og en av de to som var overbevist om at med Guds hjelp ville det ikke være noe problem å erobre dette nye landet.

Og selv under den vanskelige ørkenvandringen var han alltid ved Moses' side og til stede ved alle viktige begivenheter.

Man kan si at livet hans hittil har vært en intensiv trening og en god forberedelse til hans nye oppgave som Moses' etterfølger.

Og det er derfor Gud kaller ham nå (Josva 1,1-3a; NL):

1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva. Han var en av Moses' medarbeidere og en sønn av Nun. 2 "Min tjener Moses er nå død. Gå nå med mitt folk over Jordan til det landet jeg gir israelittene. 3 Jeg lover deg det samme som jeg lovte Moses:

Og nå vil jeg sammen med dere se nærmere på hva Gud hadde lovet, og hva det har med oss å gjøre i dag.

Det nye landet

(Josva 1, 3b-4; NL)

"Hvor dere enn drar, skal dere komme inn i det landet jeg har gitt dere: 4 fra ørkenen i sør til Libanonfjellene i nord, hele hettittenes land, helt til Eufrat i øst og Middelhavet i vest. Dette skal være ditt territorium.

Her er det lovet et nytt land.

Hubert sa allerede forrige søndag at det militære aspektet ved landovertagelsen plager ham, og jeg føler det på samme måte. Jeg tror vi alle synes krig er galt.

Men hendelsene i Det gamle testamentet fungerer som et bilde for oss i dag, og dessverre har krig eksistert og fortsetter å eksistere til alle tider, og derfor forstår vi fortsatt dette bildet i dag, selv om vi grunnleggende sett avviser krig.

Det nye landet er ikke en gave, det må erobres. Det er et godt land, og det er verdt å ta risiko og ofre for å erobre det.

Og dette landet har alt du trenger og mye mer.

Og du trenger ikke å erobre dette landet helt før du kan nyte det. Selv det å ha deler av det er flott.

Så hva symboliserer dette Kanaans land for oss?

Jeg tror vi kan bruke dette bildet på to nivåer.

Det første nivået er vårt liv som kristne. Til syvende og sist er det som et nytt land som du må erobre gjennom hele livet.

Det er selvfølgelig veldig kortsiktig å bare fokusere på "erobring", fordi det høres for mye ut som personlig prestasjon og arbeid.

I v.5 av teksten vi leste i begynnelsen, står det også:

Så lenge du lever, skal ingen kunne stå imot deg, for jeg vil være med deg, slik jeg var med Moses. Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg.

Med andre ord: Du kan ha en vanskelig oppgave, men jeg vil gjøre alle hindringer så små at du kan overvinne dem, slik at de ikke lenger er så vanskelige.

Vi finner et lignende avsnitt i brevet til filipperne (Filipperbrevet 2, 12b.13; NL):

Adlyd derfor Gud med respekt og ærbødighet, for Gud gir dere lyst til å adlyde ham, og han gir dere også kraft til å gjøre det som behager ham.

Eller på eldre tysk, men kanskje enda tydeligere (Fil 2,12b.13; LUT):

arbeid for deres frelse med frykt og beven, for det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre, etter hans velbehag.

Først kommer altså det umulige kravet, og så kommer løftet om at Gud vil forandre oss slik at det umulige blir mulig.

Og hvis vi sammenligner vårt kristenliv med erobringen av det nye landet, finner vi mange paralleller.

Det finnes motstand. Det kan være alt fra indre stahet til fiendtlighet fra omgivelsene.

I Galaterbrevet 5,22b.23a finner vi en liste over hva våre liv bør bestå av (Galaterbrevet 5,22b.23a; NL):

Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse.

Det kommer vi aldri til å få til. Selvfølgelig ikke, og det er derfor Galaterbrevet ikke sier at vi skal oppnå dette, men at disse egenskapene er Den hellige ånds frukt.

Men disse egenskapene er nettopp det nye landet. Vårt kristenliv skal bestå av nettopp dette og utstråle det.

For noen dager siden deltok jeg på et fagforedrag om temaet "Under ild - vellykket forhandling i en unntakstilstand". Der ble det blant annet presentert nedtrappingsstrategier for vanskelige forhandlinger.

Jeg innså at jeg ikke alltid ønsker å deeskalere. Noen ganger ønsker jeg også å lage bråk. Det er sikkert feil, men det er sant.

Det er ikke nok å lære hva og hvordan du kan forandre livet ditt, du må også få viljen og kraften fra Den hellige ånd.

Og det er slik du også kan takle ytre motstand, gjennom vennlighet, godhet, mildhet og selvbeherskelse. Det betyr ikke at du alltid skal gi etter for alle, du kan være vennlig, men også bestemt, men du skal alltid ha en positiv holdning til din neste, selv om han eller hun er fiendtlig innstilt til deg.

Det finnes også annen motstand. Hvordan forholder vi oss til det når vi møter ulykke og sykdom i et godt land?

Dette er alltid vanskelig å svare på, men vi kan være sikre på at Jesus alltid er der. Josva fikk også et løfte fra Gud: "Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg."

Og ikke nok med det:

Vi er ikke alene

Vær sterke og modige, for dere skal hjelpe mitt folk til det landet jeg lovte deres forfedre.

Josva skulle lede folket. Hver israelitt alene ville aldri ha klart å erobre det nye landet.

Det er ikke helt klart for meg hvordan dette aspektet av historien kan overføres til vårt samfunn i dag. På den ene siden kan hver enkelt her identifisere seg med Josva, på den andre siden kan man også sammenligne hele folket med menigheten. Begge tilnærmingene gir mening.

Da kan man sammenligne Josva og hans team, som faktisk eksisterte, med menighetens lederskap. På den annen side hadde Josva en slags eksklusiv forbindelse til Gud, og i dag har alle kristne en direkte linje til Gud gjennom Den hellige ånd, som de mottok ved sin omvendelse. Så bildet passer ikke helt sammen.

Men uansett reiser vi sammen og hjelper hverandre med å håndtere vanskeligheter. I versene etter vårt bibelavsnitt, i Josva 1,12-18, nevnes spesielt to og en halv israelittiske stammer, som allerede var fornøyde med landet sitt på østsiden av Jordan. De hadde allerede det de ville ha.

De kunne ha sagt: "Vi har det bra her, ha det gøy, flytt til det nye landet på egen hånd. Men det gjorde de ikke. Josva gir dem følgende instrukser, som de godtar uten forbehold (Josva 1,14-17; NL):

14 Deres koner, barn og husdyr kan bli her på østsiden av Jordan, i det landet Moses har gitt dere. Men krigerne deres skal bevæpne seg og gå i forveien for de andre stammene over Jordan. Hjelp dem og bli ved deres side 15 inntil Herren gir dem fred slik han har gitt dere, inntil også de har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Først da kan dere vende tilbake hit, til østbredden av Jordan, til det landet som Moses, Herrens tjener, tildelte dere." 16 De svarte: "Vi vil gjøre alt du har sagt til oss, og dra dit du sender oss. 17 Vi vil adlyde deg slik vi adlød Moses. Må Herren deres Gud være med dere slik han var med Moses.

Å reise sammen er mottoet her.

Guds ord

(Josva 1, 7.8; NL)

7 Vær sterke og modige. Følg trofast de lovene som min tjener Moses har gitt dere. Ikke vik fra dem, så du kan ha fremgang overalt hvor du går. 8 La lovens ord alltid være i din munn. Mediter over loven dag og natt, så du kan adlyde alt som står skrevet i den, for bare da vil du ha fremgang.

Det er her Guds lover kommer inn i bildet. Man må alltid være litt forsiktig med ordet "lov". Jeg tror at Guds lover i Det gamle testamentet symboliserer Bibelen for oss i dag, men Bibelen er ikke en lovbok, ja, bare en liten del av Bibelen inneholder lover og bud.

Hvis man overfører de to versene fra nå til oss i dag, så betyr det at vi bør forholde oss samvittighetsfullt til Bibelen, at vi bør ta den på alvor, at vi bør tro på den. Vi skal reflektere over den og omsette det vi leser der i praksis i våre liv. Og det innebærer også å adlyde det Den Hellige Ånd har gjort klart for oss gjennom Bibelen.

Jeg tror at du vil lykkes hvis du lever et slikt liv med Bibelen, men suksessen kan se annerledes ut enn vi forestiller oss.

Og jeg vil også gjerne nevne et annet aspekt ved Bibelen.

Jeg sa tidligere at jeg ser to nivåer når jeg overfører erobringen av det nye landet til oss.

Det første nivået, og det viktigste nivået for meg, er livet som kristen.

Det andre nivået av overføring for meg er Bibelens erobring, for meg som kristen.

Selvfølgelig er det mange steder i Bibelen som ikke er lette å forstå, og man kan leve et liv som en parolekristen, der man bare leser parolen og vet lite annet om Bibelen.

Du trenger ikke å bli teolog eller lære deg gresk eller hebraisk, men det er veldig fornuftig å lese avsnitt i Bibelen regelmessig, tenke over dem og be om dem. Dette er den eneste måten å erobre dette gode landet på.

Jeg vil også gjerne at prekenene mine skal motivere folk til å lese Bibelen. Kanskje du kan lese videre i Josvas bok hjemme og ta en titt på alt som skjer under erobringen av landet.

Et avsnitt fra Apostlenes gjerninger (Apg 17,10-12) kommer jeg alltid til å tenke på når jeg tenker på denne bibelske erobringen:

10 Samme natt sendte de troende Paulus og Silas til Berøa. Da de kom dit, gikk de til synagogen. 11 Folket i Berøa var mer åpne enn de i Tessalonika og lyttet interessert til Guds budskap. Dag etter dag gransket de Skriftene for å finne ut om Paulus og Silas virkelig forkynte sannheten. 12 Resultatet ble at mange jøder og mange fornemme greske menn og kvinner kom til tro.

I dette avsnittet har vi tyskere alltid sannheten i tankene først. Man sjekker om det er sant.

Det er absolutt et av hovedpoengene i denne historien, men jeg tror ikke det representerer hele sannheten.

Det innebærer også at du må oppdage sannheten selv. Det er ikke nok at noen andre forteller deg sannheten, selv om de er troverdige.

Ingen liker egentlig at noen andre forklarer verden for dem. Jeg har lagt merke til at noen eldre søsken har en tendens til å forklare verden for sine yngre søsken. Ikke alle eldre søsken gjør dette, selvfølgelig, men alle benekter det.

De vil finne ut selv, utforske selv, innse og forstå selv.

Vi vet ikke hvor sympatisk Paulus og Silas kom der i Berøa, men de var tydeligvis så troverdige at denne første gnisten ble utløst blant jødene i Berøa, slik at de undersøkte selv.

Det er det jeg ønsker meg i vår tid: å trekke folk ut av filterboblene sine, slik at de blir inspirert til å engasjere seg i Jesus Kristus og Bibelen og finne ut av sannheten.

Ordet "hekta" fikk meg til å nøle fordi det er en metafor fra narkotikamisbruk, og beskyldningen om at religion er opium for folket har allerede blitt fremsatt tidligere.

Men det handler ikke om å gjøre sinnet uklart, det handler om å åpne det, bruke det til å finne ut hva som er sant.

Det er så mange mennesker som tror at de allerede vet alt, og som er avvisende. Det kan skyldes dårlige erfaringer, men det kan også være komfortsonens hygge, det kan være hva som helst.

Disse jødene i Beroea forlot sin filterboble, sin komfortsone, og gjorde sine egne undersøkelser, tenkte selv.

Og det var ikke uten risiko, for mange jøder var svært fiendtlig innstilt til evangeliet.

Denne falske komfortsonen kan også finnes blant kristne. Jeg har alltid sett det slik, jeg ønsker ikke å argumentere som en unnskyldning for det, jeg ønsker ikke å forholde meg til andre synspunkter.

Vær sterk og modig

La oss komme til det siste verset i teksten vår (Josva 1,9):

Jeg sier til dere: Vær sterke og modige! Vær ikke redde og fortvil ikke. For jeg, Herren din Gud, er med deg hvor du enn går."

"Vær sterke og modige", dette utsagnet kom tre ganger i avsnittet, kanskje du la merke til det.

Kan du i det hele tatt befale det?

Hva betyr egentlig sterk og modig?

På hebraisk har ordet som brukes her for "sterk" også betydningen "å reparere", "å styrke", "å holde", "å gripe", "å herde", "å stålsette" og "å oppmuntre".

"modig" inneholder betydningene "modig", "tapper", "dristig", "styrke", "herde", "stålsette". Begge ordene overlapper til og med noe i betydning.

Siden jeg ikke snakker hebraisk, kan jeg ikke bedømme sammenhengen i setningen her, men jeg har kjøpt et program som lar meg gjøre ordbruksanalyser, dvs. hvor dette ordet er brukt i Bibelen og i hvilken oversettelse.

Hvis jeg skulle gå gjennom radene her nå og personlig si "Vær sterk og modig" til alle, ville nok de fleste trekke pusten dypt, og jeg ville føle det på samme måte selv.

Du kan bare være sterk og modig hvis det finnes et grunnlag for det, og det finnes også i verset: "For jeg, Herren din Gud, er med deg hvor du enn går."

Noen ganger setter vi likhetstegn mellom styrke og mot og suksess, men det er ikke det samme. Styrke og mot betyr snarere at du setter i gang, at du begynner, at du våger.

Vi vil alltid bli redde igjen.

I Johannes 16:33, LUT, bekrefter Jesus Kristus dette:

Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere frykt; men vær ved godt mot, jeg har overvunnet verden.

I stedet for "frykt" skriver andre oversettelser "lidelse", "vanskelig", "press", og oversetter det tilsvarende ordet med "mot" i stedet for "fortrøstningsfull".

La meg blande Luthers oversettelse med Elberfelder-oversettelsen:

"I verden er dere redde; men vær ved godt mot, jeg har overvunnet verden."

Så vær sterk og modig og ikke vær redd, Jesus er med deg hvor enn du går.

Sammendrag

Jeg kommer til slutten: