Frykt for det nye landet

Innledning

Jeg har tenkt på hva jeg skal dele når jeg prøver å lage en nettjeneste.

På en eller annen måte er det en dum tid. Når faren min pleide å snakke om krigen, begynte han ofte med ordene: Det var en dum tid.

Vi har ingen krig, gudskjelov, men begrepet "dum tid" passer likevel på en eller annen måte.

Det første jeg spontant kom til å tenke på i forbindelse med den nåværende situasjonen, var et bibelavsnitt fra Det gamle testamentet, der Gud lover Josva, Israels daværende leder, et nytt land for Israel.

Som så mange andre fortellinger i Det gamle testamentet kan denne episoden for over 3000 år siden tjene som et bilde for oss kristne i dag. Israels folk kom ut av ørkenen og inn i et nytt land, akkurat som Gud hadde lovet. Men Israels fiender bodde der.

Det militære aspektet ved denne landerobringen plager meg, og jeg tror vi alle synes krig er galt. Men som sagt er denne historien et bilde på oss kristne i dag, og våre fiender i dag er ikke mennesker.

Jeg skal lese teksten én gang (Josva 1:1-9; NL):

1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva. Han var Moses' medarbeider og sønn av Nun. 2 "Min tjener Moses er nå død. Gå nå sammen med mitt folk over Jordan til det landet jeg gir israelittene. 3 Jeg lover dere det samme som jeg lovet Moses: Hvor dere enn drar, skal dere komme inn i det landet jeg har gitt dere: 4 fra ørkenen i sør til Libanons fjell i nord, hele hetittenes land, helt til Eufrat i øst og Middelhavet i vest. Dette skal være ditt område." 5 Så lenge du lever, skal ingen kunne stå deg imot, for jeg vil være med deg, slik jeg var med Moses. Jeg vil aldri forlate dere eller svikte dere. 6 Vær sterke og modige, for dere skal hjelpe mitt folk til det landet jeg har lovet deres forfedre. 7 Vær sterke og modige. Følg nøye de lovene som min tjener Moses har gitt dere. Avvik ikke fra dem, så dere kan ha fremgang overalt hvor dere ferdes. 8 La lovens ord alltid være i deres munn. Mediter over loven dag og natt, så dere følger alt som står skrevet i den, for bare da vil dere lykkes. 9 Jeg sier til dere: Vær sterke og modige! Vær ikke redde og fortvil ikke. For jeg, Herren deres Gud, er med dere hvor dere enn går."

Det nye landet?

Det vil bli flott, ikke vær redd, det er budskapet om det nye landet.

Hva har det med oss å gjøre?

Vi har nok også en følelse av at vi er på vei inn i et nytt land, men et land som skremmer oss, ikke et godt land!

Viruset holder oss innelåst i hjemmene våre, og vi får beskjed om å slutte med alt sosialt samvær.

Denne isolasjonen, denne innesperringen, som har vært en stadig mer bekymringsfull utvikling de siste årene, skal ikke lenger gjøre oss syke, men redde helsen vår.

Jeg kan forstå at mange ikke forstår dette eller ikke ønsker å følge det.

Objektivt sett må jeg imidlertid si meg enig i disse tiltakene, for den eksponentielle veksten i antall syke mennesker bringer helsevesenet vårt på randen av kollaps. Og vi ønsker å kunne ta oss av alle som er syke.

Så vi må se dette midlertidig nye landet som skremmer oss i øynene. Jeg håper det bare er midlertidig, men ingen vet hvor lenge det vil vare.

Israelittene hadde også vanskelige situasjoner fra tid til annen den gangen, det var situasjoner der de rett og slett ikke kom lenger.

Hvis jeg overfører denne teksten til i dag, forteller Gud oss at han alltid vil være med oss, at han ikke vil forlate oss eller gi oss opp, og at ingen skal kunne stå imot oss.

Selvfølgelig kan viruset også gjøre kristne syke, og forhåpentligvis går de til legen. Det var en menighet i Sør-Korea som gladelig lekte bacilleslanger fordi de trodde at de ikke kunne bli syke. Det var selvfølgelig veldig dumdristig og uansvarlig. Selvfølgelig blir også kristne syke.

Men Gud sier her at han alltid vil være med oss.

Vær sterke og modige. Og hold de lovene som Gud har gitt deg. For Josva var dette de ti bud og litt til, for oss er det hele Bibelen, med alle dens løfter og hjelp og inkludert de gode nyhetene om at Gud er kommet til oss i Jesus. Og det er absolutt ikke feil å holde fast ved Bibelen, spesielt ikke i en situasjon som denne.

Den siste setningen i forrige avsnitt er ment som en oppmuntring:

Jeg sier til dere: Vær sterke og modige! Vær ikke redde og fortvil ikke. For jeg, Herren deres Gud, er med dere hvor dere enn går."

Selv om viruset kan gjøre oss fysisk syke, kan det ikke ødelegge vårt forhold til Jesus. Men det er selvfølgelig alltid et problem å forholde seg til lidelse og problemer.

Jeg er sikker på at det fortsatt ligger gode ting og venter på dem som er på reise med Gud, selv om veien til det nye, gode landet kan virke litt stengt for øyeblikket. Gud er med oss uansett hvor og hvor vi går.

Salme 23

Kanskje du ikke befinner deg i denne situasjonen i denne historien om det nye landet likevel, og Salme 23; NL taler mer til deg.

1 Herren er min hyrde, jeg har alt jeg trenger. 2 Han lar meg hvile i grønne daler, han fører meg til friskt vann. 3 Han gir meg styrke. Han viser meg den rette vei for sitt navns skyld. 4 Selv om jeg vandrer i dødens mørke dal, er jeg ikke redd, for du er ved min side. Din kjepp og stav beskytter og trøster meg. 5 Du dekker bord for meg for øynene på mine fiender. Du tar imot meg som gjest og salver mitt hode med olje. Du overøser meg med velsignelser. 6 Din godhet og barmhjertighet følger meg alle mine livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus til evig tid.

Kanskje er den nåværende tiden dødens mørke dal. I mørket kan du ikke se hva som kommer, du kan ikke se hvor du er på vei.

Stokken og staven er et bilde, sett fra sauens perspektiv, på at hyrden er der, og hvis vi innser at Jesus Kristus er der, den gode hyrden, vil vi på en eller annen måte komme oss velsignet gjennom denne dumme tiden.