Kong Salomo

Historien om en konge som tar en spesiell avgjørelse

Gudstjeneste, , , Evangelical Free Church Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

I dag vil jeg gjerne reflektere sammen med dere over en person fra Bibelen som dere sikkert alle kjenner til. Ja, i hvert fall er navnet kjent også utenfor kirken, for en av dommene hans har til og med blitt ordspråklig: Salomos dom.

Salomo var en spesiell person på den tiden på flere måter, og en av spesialitetene var at han kunne gjøre nesten hva han ville.

Du må ta i betraktning at i tidligere tider måtte folk jobbe mye, så de hadde lite tid, de var ofte ikke utdannet og hadde bare den kunnskapen de trengte i sitt umiddelbare liv. Og dette livet besto ofte bare av arbeid, søvn, krig og religiøse plikter. Det var lite tid til hobbyer og kultur, og de færreste hadde tid, råd og kunnskap til å oppleve verdens mangfold. Å reise eller til og med dra på ferie var nok knapt mulig. Folk levde i en liten verden, en verden som vi i dag oppfatter som trang.

Men selv om du sammenligner rike mennesker på den tiden med vanlige mennesker i dag, har vi det mye bedre. Husholdningsapparatene våre gjør en mye bedre jobb enn slavene den gang. Hjemmene våre er jevnt oppvarmet. Vannet kommer ut av springen, og vi kunne ikke engang drømme om elektrisitet den gangen.

Da har du tilgang til all verdens kunnskap, det finnes gratis biblioteker, det finnes nettkilder som Wikipedia, det finnes gratis undervisningsvideoer på internett. Og vi har utdannelse for å kunne bruke denne kunnskapen.

Hvis du ønsket å kjøpe en bok for over 2000 år siden, var det veldig dyrt, og bare rike mennesker hadde råd til det. De bøkene som fantes, eller mer presist, bokrullene, var alle omhyggelig skrevet for hånd.

I prinsippet lever vi alle som konger, selv om vi ikke har butler og derfor må gjøre en del av jobben selv.

Og i dag vil jeg gjerne se på en konge hos oss, nemlig kong Salomo, og sammenligne ham litt med oss.

Men la oss starte kort med begynnelsen av livet hans.

Tidligere historie

Foreldrene hans hadde en ganske skitten bakgrunn. Moren hans, Batseba, var gift med Uria, en svært anstendig og hederlig mann, men da kong David var i krig, forførte han Batseba, og hun ble gravid. For å skjule dette fikk David myrdet Batsebas mann Uria og giftet seg raskt med henne. Barnet fra dette svangerskapet døde deretter.

Et barn kan ikke noe for foreldrenes ugjerninger, men ofte nok er det likevel en byrde for barnet, fordi det ofte nok bevitner noe. Men Salomo ble først født etterpå, da alt var over, og hadde ikke noe mer med det å gjøre (2 Sam 12:24, 25; NL):

24 Da trøstet David sin kone Batseba og lå med henne. Hun ble gravid og fødte en sønn. David ga ham navnet Salomo. Herren elsket barnet 25 og sendte profeten Natan, som ga ham navnet Jedidja på Herrens vegne.

Hvis man sammenligner ulike oversettelser, ser man at det ikke er helt klart om profeten Natan bare kom for å gi Salomo et nytt navn, eller om Salomo ble overgitt i Natans varetekt for å bli oppdratt. Dette fremgår ikke helt klart av originalteksten.

Men Herren elsket barnet. Det er en flott start på livet. Gud elsker alle barn, men han viste det til Salomo på en spesiell måte fordi han tydeligvis hadde noe spesielt i tankene for ham.

Salomo dukker ikke opp på flere kapitler etter dette. Det var først da David allerede var ganske gammel og regjeringstiden hans gikk mot slutten at det ble strid om arverekkefølgen (1. Kongebok 1+2). David utnevner Salomo til sin etterfølger og profeterer om en enda større regjeringstid for ham.

Så gir David Salomo flere ordre om hevn, og Salomo utfører dem delvis direkte, delvis tar han sine egne avgjørelser. Men når du leser de to kapitlene, er du ikke alltid sikker på om Salomo tar de riktige beslutningene her. Han er fortsatt ganske ung, men på slutten av 1 Kongebok 2:46b; ELB står det:

Og kongedømmet var fast forankret i Salomos hånd.

Så langt har ikke noe av dette vært noe spesielt. Det blir interessant i 1 Kongebok 3

Vær så snill, hva skal jeg gi deg

(1. Kongebok 3:3,4; NL)

3 Salomo elsket Herren og adlød alle unntatt én av sin far Davids påbud: Han fortsatte også å bruke disse alterene på høydene til ofringer og røkoffer. 4 Det viktigste alteret lå i Gibeon, dit kongen dro og ofret 1000 brennoffer på alteret.

Å bruke disse offerkulthøydene var faktisk feil. Jeg vil ikke gå i detalj her, men det kan oppsummeres på følgende måte: Salomo ønsket av hele sitt hjerte å gjøre det riktig, men gjorde det feil. Likevel skjedde følgende:

5 Den natten i Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en drøm. Gud sa: "Hva vil du ha? Vær så snill, så skal jeg gi deg det!"

Det er et løfte som har noe for seg. Det er som et carte blanche, vær så snill og du skal få det.

Hvordan vil du svare på dette spørsmålet? (gå rundt med en radiomikrofon?)

Det er selvfølgelig spennende å høre hva du spontant tenker når du stiller dette spørsmålet.

Spontan er imidlertid også noe urettferdig. Hvis det for eksempel er noe som irriterer eller plager deg, kanskje bilen som stadig går i stykker, kan du spontant utbryte: "En ny bil!". Du kan forstå at det selvfølgelig står mer på spill her, og Salomo er bekymret (v. 6-9):

6 Salomo svarte: "Du har gjort så mye godt mot din tjener David, min far, fordi han var ærlig og sannferdig og lojal mot deg av hele sitt hjerte. Denne godheten fortsetter den dag i dag, for du har gitt ham en sønn som nå sitter på hans trone. 7 Herre, min Gud, du har nå gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men innerst inne er jeg fremdeles et barn som ikke vet hva jeg skal gjøre. 8 Her er jeg midt blant ditt utvalgte folk, som er så stort at ingen kan telle det. 9 Gi din tjener et lydig hjerte, så jeg kan styre ditt folk på en god måte og kjenne forskjell på godt og ondt. For hvem skulle kunne styre dette store folket som tilhører deg?"

Salomo ser først tilbake og husker hva faren David og han selv opplevde med Gud, hva Gud allerede har gjort. Han har et realistisk og takknemlig syn på fortiden.

Og så ser han sin egen situasjon. I prinsippet forstod han allerede det som senere ble skrevet ned i Romerbrevet 12:16:

Ikke tro at du er smart.

Han innser at han egentlig ikke vet hva han skal gjøre. Og når han ber om det, har han det store bildet i tankene og sin oppgave i folkets tjeneste.

Det er ikke alltid så enkelt. Ofte er det de hverdagslige, irriterende problemene, som for eksempel en ødelagt bil, som står i sentrum.

Men når Gud spør deg: "Hva vil du ha? Vær så snill, så skal jeg gi deg det!", da er det store bildet viktigere. Salomo ber om et lydig hjerte slik at han kan styre godt og se forskjell på godt og ondt.

Hvordan ville dette blitt uttrykt i et mer moderne språk?

Gjøre meg til et anstendig menneske? Passer det? Nesten. "Lydig hjerte" uttrykker snarere det faktum at du alltid ønsker å få denne anstendigheten på nytt fordi du ikke har den selv. Men forskjellen mellom godt og ondt alene er ikke nok. Han vil høre, lære og aldri miste denne lyttende, gudfryktige holdningen.

Så på den ene siden ønsker du å være åpen for Guds ord, for det du kan lære. Du vil fortsette å utvikle deg, og forhåpentligvis vil den nye personen vokse frem mer og mer, men likevel vil du aldri bli ferdig. Du trenger dette lydige hjertet gjennom hele livet.

Et annet poeng er at Salomo har sin oppgave i tankene, nemlig å styre Israels folk. Han kjenner sin oppgave, det er tydelig. Dette er kanskje litt vanskeligere å avgjøre for oss personlig. Hva er din og min oppgave i Guds rike, i menigheten?

De daglige oppgavene, som å ta seg av familien, rydde opp i leiligheten og alt annet du kan komme på, har du uansett, noen mer, noen mindre. Salomo ryddet nok ikke selv, men han burde ha tatt seg av familien sin på en eller annen måte. Vi vet fra Bibelen at hans far, kong David, også til en viss grad forsømte denne oppgaven fordi han rett og slett aldri satte grenser for noen av sønnene sine.

Jeg tror at for hvert medlem av menigheten finnes det oppgaver i menigheten som på en eller annen måte er skreddersydd for ham/henne, som til tider kan være anstrengende, men som likevel er passende og til syvende og sist også på en eller annen måte morsomme, kanskje til og med morsomme, hvis en kristen får lov til å ha det ;-)

Noen ganger kan det være intellektuelt utfordrende oppgaver, f.eks. når du jobber med innhold, noen ganger kan det være følelsesmessig utfordrende oppgaver når du ledsager mennesker, og noen ganger kan det også være fysisk utfordrende oppgaver, f.eks. å jobbe her på bygget, og som regel er det en blanding av flere ting. Og selvfølgelig kan det også være flere oppgaver.

Kjenner du til oppgavene dine og ber Gud om et lydig hjerte slik at du kan utføre dem på riktig måte?

Guds svar

Hvordan reagerer Gud på Salomos svar? (1. Kongebok 3:10-14; NL):

10 Herren var fornøyd med Salomos svar og gledet seg over at han hadde bedt ham om visdom. 11 Så sa Gud til ham: "Det var dette du ba om, ikke et langt liv eller rikdom til deg selv eller dine fienders død. 12 Derfor vil jeg gi deg det du har bedt meg om. Jeg vil gi deg visdom og forstand som ingen har hatt før deg og som ingen vil få igjen. 13 Og jeg vil også gi deg det du ikke har bedt meg om - rikdom og ære. Ingen konge skal bli som deg så lenge du lever. 14 Og hvis du adlyder meg og holder mine lover og bud, slik din far David gjorde, vil jeg også gi deg et langt liv."

Hva er det første spørsmålet du kommer til å tenke på?

Kanskje: "Kan jeg også bli rik hvis jeg ber som Salomo?" ;-)

Med en slik holdning vil en bønn om et lydig hjerte selvsagt ikke lenger være ærlig.

Jeg tror du kan utlede av dette at en ærlig holdning behager Gud, uten baktanker, f.eks. hvis jeg er oppriktig, så vil jeg også få mer ;-)

Du kan ikke kontrollere eller manipulere Gud, men jeg tror at Gud gir mer enn du kan be om og forstå.

Noen ganger tror man ikke på at Gud gir gjennom å spørre og forstå, og noen ganger er det en balansegang mellom takknemlighet og å sette navn på egne problemer. Det er selvsagt feil å undertrykke egne bekymringer og problemer. I Bibelen finner vi mange eksempler på mennesker som roper ut sine bekymringer eller til og med sine aggresjoner. Det finnes hevnsalmer, der man forundres over hva enkelte salmediktere føler og ber om. Eller det finnes klagerop og klagesang, og det er helt i orden. Men det er også viktig å ikke glemme hva Gud allerede har gjort.

Det er selvfølgelig lett å si, men et takknemlig liv der bekymringer og problemer kategoriseres, bringes til Gud og konfronteres med dem, er kongeveien.

At Salomo får så mye her, tror jeg også har å gjøre med at Gud fortsatt har en spesiell plan for ham.

Han blir ikke sittende med sin oppgave, men med de nye gavene får han også nye oppgaver, som han også utfører. Han bruker sin visdom og gir den videre.

I de følgende kapitlene (1. Kongebok 4 ff.) finner vi beskrivelser av Salomos visdom, inkludert hans evner som konge, men også som byggmester. Han organiserer byggingen av tempelet, han lar bygge et hus til seg selv, som han selv planlegger. Mange utenlandske herskere besøker ham og blir overveldet av hans visdom. Det var en gullalder for Israel.

Salomos slutt

Dessverre er det ikke fullt så gyllent på slutten av Salomos liv (1 Kong 11,1-12; NL):

1 Kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner. I tillegg til Faraos datter giftet han seg med kvinner fra Moab, Ammon, Edom, Sidon og hetittene. 2 Dette var folkeslag som Herren hadde gitt sitt folk et klart påbud om: "Hold dere ikke sammen med dem, for de frister dere til å dyrke gudene deres." Likevel hadde Salomo en forkjærlighet for dem. 3 Han hadde 700 koner og 300 medhustruer, og de påvirket hjertet hans. 4 Da Salomo var blitt gammel, hadde konene hans fått ham til å tilbe gudene deres. Han stolte ikke lenger på Herren, sin Gud, slik hans far, kong David, hadde gjort. 5 Salomo dyrket Astarte, sidonernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelige gud. 6 Da gjorde Salomo noe som Herren var misfornøyd med; han holdt seg ikke lenger utelukkende til Herren, slik hans far David hadde gjort. 7 På fjellet øst for Jerusalem bygde han et alter for Moabs avskyelige gud Kemos og et annet for ammonittenes avskyelige gud Molok. 8 Dette gjorde Salomo for alle sine utenlandske koner som ville brenne røkelse og ofre til sine guder. 9 Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, selv om han hadde vist seg for ham to ganger. 10 Han hadde advart Salomo mot å dyrke andre guder, men Salomo hørte ikke etter. 11 Da sa Herren til ham: "Fordi du ikke har holdt min pakt og ikke har fulgt de lovene jeg har gitt deg, vil jeg ta kongedømmet ditt fra deg og gi det til en av dine tjenere. 12 Men for din far Davids skyld vil jeg ennå ikke gjøre det i din levetid. Først vil jeg ta det fra sønnen din.

All hans visdom og intellekt hindret ham ikke i å vende seg bort fra Gud. Bortsett fra haremet, virker handlingene hans her svært moderne.

Alle skal få tro hva de vil, og vi bygger hvert vårt tempel. Religion og tro er vilkårlig. Det som mangler, er det usagte: "Det viktigste er at du tror på noe."

På en eller annen måte har hans lydige hjerte gått tapt med tiden.

Religionsfrihet er selvsagt en viktig grunnverdi i et samfunn og et riktig mandat for politikerne. Men ens egen tro må aldri være vilkårlig. Hvis vi ikke selv er sikre på at Jesus Kristus er Guds sønn, sto opp fra de døde og døde for våre synder, er troen vår nytteløs. Syndenes forlatelse er virkelig.

I 1. Korinterbrev 15:17; NL står dette ganske ettertrykkelig:

Men hvis Kristus ikke har stått opp, er troen din nytteløs, og du er fortsatt fanget i dine synder.

Og det handler selvfølgelig om å overbevise folk om dette. Det er det overordnede oppdraget, den overordnede oppgaven, det overordnede målet, som alle oppgaver i samfunnet på en eller annen måte er avledet av.

Og vi er kanskje ikke like kloke og vise som Salomo, men vi kan beholde et lydig hjerte selv i høy alder og vandre sammen med Jesus helt til slutten, og det er det som betyr noe.

Sammendrag

Jeg kommer til slutten: