Innledning
Vil du være adelig?
I Tyskland er adelen avskaffet. Alle "von" og "zu" er nå bare en del av navnet.
Likevel er det fortsatt stor interesse for dem. Hvis du går inn i en butikk hvor det finnes blader, er det alltid mange blader som handler om kjendiser og aristokratiske familier. Dette er den såkalte tabloidpressen. Og uansett hvor mye magasinmarkedet er i krise, selger disse avisene alltid.
Hvor kommer denne interessen fra?
Ordet "adel" kommer fra det gammelhøytyske "adal" eller "edili" og betyr "adelsslekt, den fornemste". Du ønsker å være en av dem. I dag kan man bare adles i noen få land, f.eks. i Storbritannia og Belgia, men bare borgere derfra.
Dette ønsket om å tilhøre aristokratiet gir noen ganger merkelige resultater. Disse tyske "aristokratiske" navnene - som allerede nevnt er de ikke lenger aristokratiske, men høres fortsatt ut som det - kan videreføres ved voksenadopsjon, og noen bærere av navnet betaler godt for dette.
En tysk-amerikansk forretningsmann ble for eksempel adoptert av Marie Auguste prinsesse av Anhalt mot en månedlig pensjon på 2 000 mark. Forretningsmannen valgte da navnet "Frédéric prins av Anhalt". Denne nye prinsen adopterte senere selv andre voksne mot store pengesummer, blant annet en bordellbestyrer som nå heter Marcus prins av Anhalt.
Disse adopsjonene fant sted i USA og er juridisk gyldige i Tyskland. Det er nå flere voksne adopterte med navnet "prins av Anhalt" enn personer som faktisk kommer fra denne familien.
Som kristne kan vi egentlig ikke bry oss om vårt opphav, om vi kommer fra en adelig familie eller ikke. En kristen er et Guds barn og derfor faktisk et kongebarn. Dette står det for eksempel i 1. Johannes 3,1 i Det nye testamente:
I dag vil jeg gjerne sammenligne det vi tenker på som aristokratiske privilegier, med vår barndom i Gud.
Opprinnelse
Noen mennesker er veldig stolte av familien sin og forsker og er glade hvis de kan spore forfedrene sine noen hundre år tilbake i tid.
Personlig synes jeg dette er veldig interessant, og jeg har allerede forsket litt på familien min. Jeg har et slektspass fra moren min som går tilbake til 1750 eller noe sånt. Men jeg er egentlig ikke stolt av forfedrene mine, for jeg ser ingen grunn til å være det. Jeg vet ikke engang hva de gjorde.
I Hebreerne 11, 1.2; NL står det om forfedre:
For de opprinnelige mottakerne av Hebreerbrevet var noen av disse "forfedrene" i virkeligheten fysiske forfedre, mens vi kan betrakte dem som åndelige forfedre. De levde også sammen med Gud.
Hvis man sammenligner ulike oversettelser av dette bibelavsnittet, så er "Håp for alle" noe utenom det vanlige. Det står i Hebreerne 11:2; HFA:
Jeg synes denne oversettelsen er ganske tolkende i forhold til andre, men de menneskene fra Bibelen som Gud anerkjente i Bibelen, er jo også våre forbilder.
Etter denne teksten følger en liste over personer fra Bibelen og en kort beskrivelse av hvorfor de kan tjene som trosforbilder.
Vi kan også lære mye av kristne som levde senere. Personlig ble jeg veldig imponert over Georg Müller, den foreldreløse faren til Bristol og Wilhelm Busch - ikke Max-og-Moritz-Wilhelm-Busch, men den protestantiske pastoren som skrev boken "Jesus, vår skjebne".
Disse menneskene (og selvfølgelig menneskene i Bibelen) var ikke perfekte, og du vil helt sikkert finne feil hos dem alle. Men la oss granske alt og lære av det som er bra.
Jeg tror det er den riktige måten å forholde seg til vår kristne opprinnelse på.
La oss gå videre til det neste antatte aristokratiske privilegiet.
Fast eiendom
Noen forbinder adel med slott og gods. Det finnes også land der det fantes ulike adelsklasser, og der bare adelen med jordeiendom ble tatt på alvor.
Hvordan er det med oss? Noen har hus, noen leier.
Vi finner følgende løfte fra Jesus Kristus i Johannes 14, 1-3; NL:
Alle kristne er lovet et hjem; i prinsippet har alle kristne rett til et hjem i himmelen.
Denne retten er også godt beskrevet i Romerbrevet 8:15-17; Det nye testamentet:
Det er bedre enn noen aristokratisk rettighet.
Selvfølgelig har vi våre jordiske problemer og bekymringer, som noen ganger utarter seg til lidelse. Men med evighetens perspektiv kan vi møte dem på en mye bedre måte.
Egen jurisdiksjon
Noen adelstitler var forbundet med retten til egen jurisdiksjon. Disse adelsmennene kunne selv utøve rettsvesenet og hadde derfor betydelig makt.
I denne sammenhengen kan det kanskje falle noen inn at de tyske kirkene i stor grad er egne organisasjoner og derfor har lov til å regulere mange juridiske spørsmål selv. Dette har imidlertid ingenting med tildekking av overgrepssaker å gjøre, ettersom strafferettslige spørsmål ikke omfattes av dette.
Det har vært slike overgrepssaker overalt hvor det har vært maktmisbruk, og kirkene burde egentlig ha gått foran med et godt eksempel ved mindre fortielse og mer forebygging, noe som dessverre ikke skjedde.
Vår føderale regjering har hatt et forebyggingsprogram på plass i 25 år, og for de tilfellene som dessverre har skjedd i fortiden, bør en kommisjon proaktivt undersøke tilfeller av overgrep som har skjedd og kontakte ofrene. Jeg tror det er en god ting, for det første for å imøtekomme ofrene og kanskje fortsatt være i stand til å hjelpe dem, og for det andre for ikke å vente til noe blir avdekket av journalister og du deretter blir jaget.
Men det er bare en sidebemerkning.
Som kristne er vi selvfølgelig underlagt jordisk jurisdiksjon. Vi må betale parkeringsbøter akkurat som alle andre.
Likevel er vi også underlagt en annen jurisdiksjon.
I Rom 3,10-12 finner vi en ganske hard dom over mennesket selv:
Og så følger flere lister over dårlige gjerninger og holdninger. Selvfølgelig er det ikke alle som gjør alt galt, men denne ondskapen, denne urettferdigheten er inni oss, og det er derfor vi trenger Jesus Kristus.
Og det er her denne andre jurisdiksjonen kommer inn i bildet (Rom 8,1; NL):
Som sagt, dette betyr selvsagt ikke at man ikke trenger å stå til rette for jordisk lov på jorden, eller rett og slett at man skal be om unnskyldning ofte nok.
Men det er ingen fordømmelse for Gud for dem som tilhører Jesus Kristus.
Tilgang til kongen
Hvis du tilhører en mektig adelsfamilie, har du naturligvis en kort vei til makten. Du kan alltid henvende deg direkte til herskeren, noe som ikke er så lett for en vanlig borger.
Mange av dere er sikkert kjent med bibelverset Matteus 6:6; NL
Dette verset er egentlig ment å påpeke at bønnen ikke skal iscenesettes som et offentlig show for å fremstille seg selv som superfromme.
Men verset sier også at Gud, universets hersker, alltid er tilgjengelig for hver og en av oss til å snakke med. Det er vårt privilegium. Vi kan be direkte til Gud. Vi trenger ikke en organisasjon eller en person som mellommann, men vi kan snakke direkte med ham. Og det er det høyeste privilegium man kan ha.
Og det er ikke bare en ramsing av ferdigformulerte bønner. Salme 62:9; NL sier det vakkert:
Sammendrag
La meg oppsummere:
- I dag har vi sett adelen som et eksempel på jordiske privilegier.
- Det jordiske opphavet kan være interessant, men det er ikke viktig. Det finnes mange som har reist med Gud, og som vi kan lære av. Det kan være mennesker fra Bibelen eller mennesker fra nyere tid.
- Gud har forberedt et hjem i himmelen for alle som tror på Jesus. Dette er vår arv som vi har rett til.
- Vi må ofte nok møte den jordiske jurisdiksjonen fordi vi bare er mennesker. Men for Gud er vi frikjent og ikke fordømt.
- Vi kan snakke direkte til Kongen, til Gud. Vi kan utøse våre hjerter til ham. Det er det største privilegiet av alle.