Krig

Innledning

Har du hørt om det åpne brevet fra 28 kjendiser som er lagt ut på nettstedet til magasinet "Emma"?

Der oppfordrer underskriverne av dette åpne brevet den tyske forbundskansleren til ikke å levere tunge våpen til Ukraina.

Dette brevet går for tiden gjennom alle meningsboblene, i likhet med det som skjedde med Corona. Det oppsto plutselig splittelser i grupper og familier der man aldri hadde forventet det, og nå ser det ut til å skje igjen.

Disse kjendisene er hjemme i helt forskjellige bobler, og de har forskjellige yrker, fra kunstnere til journalister, advokater og også forskere.

Alice Schwarzer og Dieter Nuhr har for eksempel skrevet under, og de har ingenting med hverandre å gjøre.

Hva står det i dette brevet? Hvorfor skaper det en slik storm i medieverdenen?

(https://www.emma.de/artikel/offener-brief-bundeskanzler-scholz-339463)

Utdrag:

Vi deler dommen om russisk aggresjon som et brudd på grunnleggende normer i folkeretten. Vi deler også overbevisningen om at det er en prinsipiell politisk og moralsk plikt å ikke trekke seg tilbake fra aggressiv makt uten å slå tilbake.
Men alt som kan utledes av dette, har sine grenser i andre politisk-etiske regler. Vi er overbevist om at to slike grenser nå er nådd: For det første det kategoriske forbudet mot å akseptere en åpenbar risiko for at denne krigen eskalerer til en kjernefysisk konflikt. Leveransen av store mengder tunge våpen kan imidlertid gjøre Tyskland selv til en part i krigen. Og et russisk motangrep vil dermed kunne utløse gjensidig bistand i henhold til NATO-traktaten og dermed den umiddelbare faren for en verdenskrig. Den andre grensen er graden av ødeleggelser og menneskelige lidelser blant den ukrainske sivilbefolkningen. Selv berettiget motstand mot en angriper står på et eller annet tidspunkt i et uutholdelig misforhold til dette.
Vi advarer mot en dobbel feil: For det første at ansvaret for faren for eskalering til en kjernefysisk konflikt utelukkende ligger hos den opprinnelige angriperen og ikke også hos dem som med åpne øyne gir ham et motiv til å handle på en mulig kriminell
måte.
Og for det andre at avgjørelsen om det moralske ansvaret for den videre "kostnaden" i form av menneskeliv blant den ukrainske sivilbefolkningen utelukkende ligger hos myndighetene. Moralsk bindende normer er universelle av natur

Leserbrevforaene i de ulike avisene som har skrevet en artikkel om dette brevet, surrer virkelig for øyeblikket.

Det er alt fra naivitet til berettiget bekymring i vurderingene, men tilhengerne av dette brevet ser ut til å være i mindretall.

Jeg synes heller ikke dette spørsmålet er enkelt, og har tenkt på hvordan jeg skal vurdere krigen og våpenleveransene, spesielt som kristen?

For godt og vel 100 år siden var det fortsatt mennesker som kalte seg kristne og velsignet våpen. Det føles feil for meg i dag. Eller tyske kristne ba om seier i første verdenskrig. Mange franske kristne gjorde nok det samme, men det kan jo ikke være riktig.

Krig i Det gamle testamentet

I Det gamle testamentet finner vi ganske mange krigsbeskrivelser i Bibelen. De var en del av menneskenes virkelighet på den tiden. Det hendte til og med at Gud beordret krig, men jeg tror vi må se det i sammenheng med datidens mennesker. Det samme gjelder dyreofringene. Disse ble beordret av Gud (det står mye om dette i 1. Mosebok) for å gjøre prinsippet om synd og Guds tilgivelse klart for menneskene slik de forsto det på den tiden.

Dette er så vakkert beskrevet i Hebreerbrevet (Hebr 10,1-4; NL):

1 Loven brakte altså bare en skygge av det som skulle komme, ikke de himmelske goders virkelighet. Ofringene ble gjentatt år etter år, men de kunne ikke gi fullkommen renselse til dem som kom for å tilbe. 2 Hvis det hadde vært slik, hadde det ikke vært behov for flere ofringer, for da hadde ofrene blitt renset en gang for alle, og de hadde hatt god samvittighet. 3 Men det motsatte skjedde. De årlige ofringene minnet dem om syndene deres år etter år. 4 For blod fra okser og bukker kan ikke fjerne synder.

Det rette offeret er Jesus Kristus, som beskrevet i vers 10:

Og Gud vil at vi skal bli helliget gjennom ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.

Det er det rette offeret for syndenes forlatelse, og dyreofringene var bare et uklart symbol på dette.

Det er det samme med krigene i Det gamle testamentet. Gud benyttet seg som nevnt noen ganger av dem fordi menneskene ikke visste noen annen utvei, men egentlig vil ikke Gud ha krig, og krigsbeskrivelsene i Det gamle testamentet kan tjene oss som bilder på vår daglige kamp, i kampen mot forførelse eller fristelse, i kampen mot ikke å oppføre seg slemt mot andre osv.

Hele Det gamle testamentet er en billedbok for oss i dag med sanne historier å lære av.

Men også i Det gamle testamentet finnes det allerede universelle utsagn om mange ting, også om krig, f.eks. i Mika 4, 1-4, der en fremtidig, ny verden beskrives:

1 Men i de siste dager skal Tempelhøyden overgå alle andre fjell i størrelse og høyde. Da vil folk fra alle nasjoner strømme til det. 2 Mange folkeslag skal dra ut og rope til hverandre: "Kom, la oss dra opp til Herrens fjell, til Israels Guds tempel. Der skal han lære oss sine veier, så vi kan leve slik han vil at vi skal leve." For Herren vil sende ut sine bud fra Sion og sitt ord fra Jerusalem. 3 Da skal han være dommer over mange folkeslag og gi rettferdighet til mektige nasjoner, uansett hvor langt borte de er. Da skal de smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til spydkniver. Ingen nasjon skal lenger angripe en annen nasjon, og ingen skal lære å føre krig. 4 Alle skal sitte uforstyrret i vingården sin og under fikentreet sitt, for det skal ikke lenger være noe å være redd for. Dette er hva Herren, den allmektige, har sagt!

Når denne fremtiden kommer, vet jeg ikke, men du kan se at krig ikke er en del av Guds nye verden. Den er ikke en del av Guds virkelige plan og hensikt.

Krig i dag

Men likevel har det alltid vært krig, og det er fortsatt krig i dag, og i Bibelen er det beskrevet ganske nøkternt noen steder.

I Forkynneren 3 er det for eksempel et avsnitt som begynner med utsagnet "Det er en tid for alt", der alle mulige hverdagslige ting listes opp, og i v.8 står det:

Det er en tid for å elske og en tid for å hate. Krig har sin tid, og det samme har fred.

Egentlig ønsker vi ikke at krig skal være hverdagskost. Vi har levd her i de velsignedes land uten krig i over 75 år, så mye at vi nesten ikke merker det lenger.

Men i løpet av den tiden har det alltid vært krig, til og med her på dørstokken vår i det tidligere Jugoslavia, men på en eller annen måte ikke her.

Og nå er vi til og med indirekte truet. Og mange er redde for å bli dratt inn i krigen.

For åtte år siden holdt jeg en preken om temaet "krig" og viste bilder av gravfeltet ved Verdun i Frankrike. Du kjenner sikkert til dette gravfeltet fra TV.

Krig er noe dritt, så mange unge mennesker som dør i den, for hva, spør du deg selv!

Men krig er ikke et spill som "Risk", for eksempel, der folk kommer sammen på forhånd og bestemmer: "Nå skal vi leke krig."

Nei, det er ofte slik at en hær invaderer et annet land, og hæren i det invaderte landet slår tilbake. Og i et slikt scenario kommer man ingen vei med generelle uttalelser som "Slutt fred uten våpen" eller "Tenk deg at det er krig og ingen går." eller "De må løse konflikten på fredelig vis." kommer man ingen vei med.

Noen mennesker vil kanskje føle seg mer som Salme 68:31; NL

Straff de fiendtlige folkeslagene - villdyret som lurer i sivet, og hæren av fyrster og folkenes ledere. Ydmyk dem som krever tributt av oss. Spred de folkeslagene som fryder seg i krig.

Salmene er personlige bønner og sanger og inneholder ofte mange personlige følelser, som du godt kan høre her.

Selvfølgelig minnet dette verset meg også om krigen i Ukraina. Men "Spre folkeslagene som har sin glede i krig"? Er det ikke alltid bare en liten slem gruppe herskere som vil ha krig, mens det stakkars edle folket ikke vil det?

Jeg vet ikke, men jeg håper det. Det ville være dumt om 145 millioner russere likte krig.

En krig inkluderer alltid soldater, og soldater som kommer tilbake fra krig, snakker sjelden positivt om det de opplevde der.

I Det nye testamentet nevnes også soldater i forbifarten. Når ulike mennesker spør døperen Johannes hva de skal gjøre, nevnes for eksempel også romerske soldater (Luk 3,14; NL):

"Og hva skal vi gjøre?" spurte noen soldater. Johannes svarte: "Vær ikke røvere og utpressere. Vær fornøyd med lønnen deres."

Han sier ikke at dere skal kaste fra dere våpnene og desertere, men at dere skal være anstendige innenfor rammene av jobben deres. Men jeg kan allerede se for meg scenarier der det er riktig å desertere.

Under andre verdenskrig ble det systematiske drapet på jøder i det okkuperte Sovjetunionen utført av spesialstyrker fra den nazistiske sikkerhetstjenesten, ofte i samarbeid med Wehrmacht. Og hvis frittstående soldater hadde desertert på grunn av dette, ville jeg hatt full forståelse for det.

Men det er vanskelig å bedømme alt dette. La oss gå tilbake til dette åpne brevet. Det er i hovedsak to argumenter der.

For det første at man ved å levere våpen gir den opprinnelige angriperen et motiv til å handle kriminelt.

For meg virker dette argumentet absurd fordi angriperen uansett gjør som han vil. Han ser ikke ut til å være åpen for forhandlinger, for eksempel har han alltid tidligere benektet at det vil bli en invasjon av Ukraina.

Og det andre argumentet er at den ukrainske motstanden vil øke antallet sivile ofre i uhørt grad. I enkelte byer som var under russisk okkupasjon en stund, for eksempel Bushta, ble sivile myrdet av okkupasjonsstyrkene. Enda mer motstand kunne kanskje ha forhindret ofrene.

Selvsagt må det være klart for deg at min vurdering av dette brevet og den aktuelle situasjonen ikke er mye verdt, ettersom jeg heller ikke har noen dypere kunnskap og bare vet hva som står i media og gjør meg opp en mening om det.

Hva betyr krigen for oss?

Jeg kan tenke meg tre nivåer av betydning for oss.

Bønn

Det første og viktigste er at vi ber for situasjonen, for det er bare Gud den allmektige som kan gjøre noe med den. Men hva skal vi be om?

For fred? Hva slags fred? En seierrik fred for Russland, et kompromiss mellom angriper og invadert? Et kompromiss mellom overgriper og offer? Det høres merkelig ut.

For en seier for Ukraina? Ja, jeg sympatiserer selvfølgelig med det, for gjerningsmann og offer virker ganske klart for meg i denne konflikten.

Men jeg føler meg likevel overveldet av situasjonen, men Gud ser vårt hjerte og våre motiver og forstår hvordan vi mener det.

I min personlige overveldelse over situasjonen har jeg kommet frem til tre punkter som jeg ønsker å be for:

at så få mennesker som mulig skal miste livet.
at så få som mulig skal miste friheten.
at så få som mulig skal miste hjemmene sine.

Praktisk hjelp

Det andre nivået som er viktig for oss, er praktisk hjelp. Det kommer mange flyktninger fra Ukraina til landet vårt, og det er viktig å ta imot dem og hjelpe dem.

Jeg synes også det er bra at landet vårt gjør mye, og vi kan også delta, avhengig av hva Gud legger på den enkeltes hjerte.

Lære noe for oss selv

Og så betyr det også at vi prøver å lære noe for oss selv.

Ydmykhet

Et punkt er ydmykhet overfor andre meninger. Jeg har allerede sagt at jeg ikke synes argumentene i dette åpne brevet er gyldige, ja, jeg synes de er åpenbart feil i mine øyne, og det er allerede farlig. Vi lever i en tid hvor grupper av mennesker skjeller hverandre ut, at de åpenbart tar feil, idioter, sovesauer, våkne opp. Vi har for lengst kommet til et slikt nivå i samfunnet vårt.

I 1 Peter 5:5, ELB står det:

Men dere skal alle kle dere i ydmykhet ⟨i deres omgang⟩ med hverandre! For "Gud står den stolte imot, men gir nåde til den ydmyke".

Og ydmykhet innebærer at man anerkjenner at man også kan ta feil, og at man ikke anser den som tar feil som en idiot.

Det er her vi bør skille oss fra verden utenfor.

Krig i oss selv

Og så kan krig igjen få oss til å innse at årsakene ikke er langt unna (Jak 4,1-3; NL):

1 Hva er årsaken til krigene og kranglene blant dere? Er det ikke de mange lyster som kriger i dere? 2 Dere begjærer og har ingenting, dere planlegger og dreper og får ingenting. Dere er misunnelige på det andre har og ikke kan få, så dere slåss og krangler for å ta det fra dem. Men dere mangler det dere vil ha, fordi dere ikke ber Gud om det. 3 Og selv om dere ber om det, får dere det ikke, fordi dere ber om det av feil grunner og bare er ute etter egen nytelse.

Vi har innsett at det er slik og at vi trenger tilgivelse, og det er derfor vi er blitt kristne.

La oss be om at vi på den ene siden må få et realistisk bilde av oss selv, og på den andre siden alltid må kunne omgås hverandre i fred og kjærlighet.

Sammendrag

Jeg vil oppsummere.

Vi begynte med å se på dette åpne brevet, som i hovedsak advarer mot atomkrig og sivile tap som følge av motstand mot angriperen. I dag handlet det om krig.
Vi så i grove trekk på krigene i Det gamle testamentet og hvordan de ikke er modeller for våre handlinger, men snarere bilder vi kan lære av. Gud ønsker faktisk ikke krig, noe som ble tydeliggjort i Mika 4:1-4 ("sverd til plogskjær, spyd til kvistkniver").
Krig i dag er dessverre fortsatt vanlig, selv om det er forferdelig. Jeg har kort tatt for meg utsagnene i det åpne brevet, men gjør deg gjerne dine egne tanker om det, og selvsagt også om resten av prekenen.
Hvilken betydning har krigen for oss i dag?

La oss be for situasjonen i Ukraina, at så få mennesker som mulig må miste livet, friheten og hjemmene sine.
Det er behov for praktisk hjelp til de ukrainske flyktningene.
Vi kan også lære av dette:

Ydmykhet overfor andre meninger. Selv om andre tar feil i våre øyne, kan vi fortsatt ta feil. La oss se at vi er annerledes her enn i verden utenfor.
Krig kommer fra begjæret i vårt indre (Jakob 4,1-3).