Innledning
Når så du sist en gatepredikant? For eksempel en som står på en kasse og forkynner i gågaten. Noen står kanskje på sokkelen til et monument for å bli bedre sett, mens andre rett og slett står der med en bibel i hånden og forkynner for full hals.
Jeg er ikke ofte i en gågate, men jeg tror ikke jeg har sett en gatepredikant på lenge.
Jeg fant noen på YouTube. Det finnes for eksempel en liten misjonsorganisasjon i Tyskland som sender ut gatepredikanter over hele Tyskland, og der finnes det også videoer av noen av predikantene.
Jeg så noen videoer, og jeg må si at jeg beundret motet til disse menneskene. For eksempel var det en i gågaten i Hannover som tydelig forkynte om Jesus med en bibel i hånden og høy røst. Han skrev ikke rundt seg, men han snakket høyt.
Men nesten ingen har stoppet.
Jeg tror det delvis var fordi han snakket mye kanaaneisk, og man må være klar over at dagens kanaaneisk ikke er det samme som det vi eldre kjenner fra vår ungdom.
Tidligere var kanaaneisk når folk snakket på språket i gamle bibeloversettelser. For eksempel det velkjente verset Johannes 3:16 fra en gammel Luther-oversettelse fra 1892:
"Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne"
"Så" er forvirrende her, "elskede" er en unødvendig forvirrende grammatisk form, og "urbefolkning"? Var Jesus en svart mann?
Og det er fortsatt et harmløst eksempel. Jeg er nå av den oppfatning at det er bedre å ikke bruke bibler på det gamle språket til opplesning av bibeltekster, fordi dette bare skaper kunstige barrierer for dette helt nye bibelverset.
Bibelen er relevant i dag og vil fortsatt være relevant i morgen, men vi har ofte brukt en oversettelse i fortiden som sår tvil om denne relevansen: Utdatert tysk, utdatert innhold, jeg vet at det er en feilslutning, men kan vi klandre folk for å trekke den?
Gatepredikanten som ble nevnt tidligere, brukte ikke slik kanaaneisk, han snakket allerede dagens tysk.
Men i sin preken forutsatte han svært ofte en bibelkunnskap som mange mennesker i dag er svært ukjent med, f.eks. "Vi er i dette lyset, men vi vandrer ikke i dette lyset, så vi har ikke noe fellesskap med ham", det var stilen i hans preken, og det er nok en av grunnene til at nesten ingen sto stille.
Jeg synes ikke denne Canaanite er like ille som den gamle, men den går fortsatt glipp av de fleste utenfor lokalsamfunnet, og det er disse menneskene man ønsker å henvende seg til i en gågate.
På den annen side er det lett å kritisere en video hjemme foran skjermen. Denne predikanten er der ute og tør å gjøre noe, og det beundrer jeg i alle fall.
Jeg husket en annen gatepredikant. Noen av dere husker kanskje Sonjas og mitt bryllup. Predikanten den gangen var lærer av yrke, men han reiste ofte rundt i gatene som gatepredikant.
Og i München er det en konferanse av gatepredikanter fra tid til annen, ingen spøk. Og jeg fant også en video av ham. Og folk stoppet for å se på ham. Siden det var Oktoberfest, valgte han de firbeinte og tobeinte kvegene som innledning. De firbeinte slutter å drikke når de har fått nok, selv om det fortsatt er vann igjen, mens de tobeinte fortsetter å drikke til det kommer ut på toppen. Det er på en måte en vellykket start.
Hvorfor snakker jeg i det hele tatt om gatepredikanter?
I dag vil jeg gjerne se nærmere på den første opptredenen til en gatepredikant i Det nye testamentet, Johannes Døperen.
Jeg leste Matteus 3, 1-12; NL:
John som person
På en eller annen måte virker han som en klassisk gatepredikant her, nesten som en karikatur man kan kjenne igjen fra TV.
Men hvem var Johannes? Vi vet ikke så mye om ham.
Han var i slekt med Jesus (kanskje tremenning, hvis Maria og Elisabet var søskenbarn), et halvt år eldre enn Jesus, og faren var prest, så han hadde sannsynligvis også fått en utdannelse og en god oppvekst. Han var sterk i ånden (ifølge Lukas 1,80), hva nå enn det betyr. Oversettelsen "Håp for alle" skriver på dette punktet: "han ble en mann med forstand og visdom", tilsvarende oversatt "De gode nyhetene".
Jeg tror ikke ordet "ånd" her betyr det samme som "sinn", men han var utvilsomt en klok og forståelsesfull person.
Og ifølge Lukas 1,15 var han også fylt av Den hellige ånd fra mors liv. Han hadde derfor allerede da dette spesielle forholdet til Gud, som han bare kunne få gjennom Jesu død på korset.
Vi vet ikke hva Johannes gjorde før han begynte å forkynne i slutten av tjueårene; kanskje gikk han i presteutdannelse hos sin far og studerte.
Men så flyttet han ut i ørkenen, ut i ørkenen. Han hadde bare enkle klær og livnærte seg av gresshopper og villhonning. Sannsynligvis innså han hva oppdraget hans var, og forberedte seg på det i stillhet.
Prekenen
Og så begynte han å forkynne. Nøyaktig hva hans første preken var, fremgår ikke helt klart av denne teksten. Men oppsummeringen av hans første prekener var:
Andre oversettelser, som Elberfelder eller Luther, skriver "Omvend deg". Dette er selvfølgelig kanaaneisk, som ingen lenger forstår.
Når folk hører ordet "bot", tenker de enten på en munk som pisker seg selv, eller de tenker på en bot. "Kirken er selvfølgelig bare interessert i penger."
Nei, du kan ikke kjøpe deg fri fra omvendelse, du kan bare gjøre det personlig med hele ditt liv, med hele ditt hjerte.
En gang hadde vi et lignende motto for året: "Omvend dere og tro på evangeliet".
Og dette kallet til omvendelse er forberedelsen til Jesus Kristus. Du innser raskt at du når dine egne grenser hvis du ønsker å forandre livet ditt av egen kraft. Men hvis du innser at forandring er nødvendig, da er du også klar for syndenes forlatelse, omvendelse og et nytt liv i Jesus Kristus.
Hans oppdrag
V.3 i bibelteksten vår er et sitat fra profeten Jesaja 40,3. Jeg vil gjerne lese avsnittet fra Jesaja sammen med versene som følger (Jesaja 40,3-5; NL):
Johannes gjorde sitt beste for å jevne ut de åsene og fjellene som hindrer mennesker i å se Guds herlighet, nemlig Jesus Kristus. Daler og grøfter skal også fylles igjen for ikke å holde mennesker borte.
Kanskje er til og med et kanaaneisk språk eller ordvalg et slikt fjell som skygger for synet av Guds herlighet. Men det finnes helt sikkert andre grøfter og hindringer for mennesker på veien til Jesus.
Johannes' oppgave var å bryte ned disse hindringene, og sannsynligvis lyktes han med det. Mange mennesker kom til ham og lyttet til ham.
Han gjentok absolutt ikke bare denne ene setningen, men han var en taler som trollbandt. Johannes sto ikke midt i en by, slik som gatepredikantene nevnt innledningsvis, men han forkynte helt ute i ørkenen, ved bredden av Jordan.
Og folket kom, og ikke bare de enkle, lett påvirkelige, det kom folk fra alle samfunnslag, og de bekjente sine synder, til og med offentlig, og ble deretter døpt av Johannes.
Du kan også se her at tiden var moden for dette. Det er også dette som står i Galaterbrevet 4:4a; LUT
Tiden var inne, og John var banebryteren.
Er tiden fortsatt moden for dette i dag? Det er et spørsmål som nesten ber om å bli stilt.
I 2. Timoteus 4,2; NL blir dette diskutert i detalj. Der skriver Paulus til Timoteus:
Luther uttrykker det litt mer kortfattet: "Forkynn ordet, stå ved det, enten det er i tide eller utide."
Ofte vet vi ikke engang om tiden er inne eller ikke.
Det handler selvfølgelig ikke bare om gateforkynnelse. Livet vårt kan være en levd preken, vitnesbyrdet vårt kan være en preken uten at vi forkynner.
La oss jevne ut fjellene og fylle dalene slik at mennesker kan komme til Jesus.
Du må våge å gjøre noe!
Jeg vil gjerne komme med enda et poeng om Johns arbeid.
Han våget å gjøre noe. Det beundret jeg også hos gatepredikantene hvis ordvalg jeg hadde kritisert. Men de våger og går ut, og kanskje Gud vil sende mennesker forbi som forstår dette ordvalget.
I vår tid er det mange kristne som er redde for å bli betraktet som verdensfjerne. De understreker at de også er helt normale mennesker.
Johannes' fremtoning virket verdensfjern allerede den gang, og det var nok også folk som gjorde narr av ham. Det var det i hvert fall.
Kanskje var det også kloke rådgivere som rådet Johannes til å kle seg anstendig for ikke å støte folk fra seg. Kanskje var det også fromme slektninger av Johannes, siden han kom fra en prestefamilie, som var flaue over å være i slekt med Johannes.
Og Johannes gikk selvfølgelig også langt ut på kanten.
Da fariseerne og saddukeerne kom til ham, la han ikke fingrene imellom. Han fornærmer dem som "slanger", i Luther står det "slanger". Ingen forstår det i dag, men det høres nesten poetisk ut.
Jeg er sikker på at han ikke provoserte folk på en dumdristig måte og kom med noen overilte bemerkninger. Han hadde tross alt forberedt seg godt til prekenen sin.
Du må være veldig sikker på slike uttalelser.
Og han gjør det også klart at man må ta en beslutning. Han forkynner Jesus, som skal døpe med Den hellige ånd og ild og skille agnene fra hveten.
Du må ta en beslutning, på et eller annet tidspunkt i livet må du bestemme deg for eller imot Jesus, og på et tidspunkt er det for sent fordi du ikke lenger kan bestemme deg.
Johannes våget å forkynne dette budskapet offentlig, og til tross for noen harde ord fant han de rette ordene for folket, slik at de kom og lyttet. Og mange bekjente sine synder og lot seg døpe.
Sammendrag
Jeg kommer til slutten:
- I begynnelsen tenkte vi litt på gatepredikanter, hvordan de arbeider og hvor viktig det er med riktig språk og riktig ordvalg. Men man kan beundre motet deres og be om at folk skal finne Jesus gjennom dem .
- Deretter så vi på Johannes som den første gatepredikanten i Det nye testamentet. Vi vet ikke så mye om hans liv, men han var omtrent like gammel som Jesus, fylt av Den hellige ånd fra mors liv, sterk i ånden og sannsynligvis en klok og forstandig mann . Før han begynte å virke, tilbrakte han en tid i ensomhet.
- Johannes forkynte omvendelse og syndsbekjennelse, og folk fra alle samfunnslag kom og bekjente sine synder og lot seg døpe av ham. Og han la ikke skjul på at han bare var forløperen for en større, for Jesus Kristus. Og det var
- også hans egentlige oppdrag: å bane vei for Jesus.
- Johannes fengslet folk med sin forkynnelse og forberedte dem på Jesus. Han jevnet fjell med jorden og fylte daler. Og
- også vi kan åpne øynene for Jesus gjennom våre liv, gjennom våre handlinger og ord.
- Og han våget å gjøre noe . Han fryktet ikke for
- sitt rykte, han forkynte sannheten og tok også opp kampen med de mektige, riktignok ikke lettvint, men likevel modig . Og han gjorde det klart at man må ta en beslutning for Jesus Kristus.