Hvordan håndterer du meningsforskjeller?

Innledning

Det er en ting jeg har tenkt på lenge: hvordan vi skal håndtere meningsforskjeller. Jeg synes det er spesielt interessant å lese foruminnlegg fra lesere på nyhetsportaler, særlig om kontroversielle temaer som koronaviruset. Én ting skiller seg ut: Alle vet alltid nøyaktig hva som foregår, og de som mener noe annet, er ofte idioter.

Det skrives veldig sjelden: Jeg vet faktisk ikke nøyaktig hva som foregår og er derfor forsiktig med mine vurderinger. Nei, nesten alle spytter ut sin absolutte sannhet. Leserspaltene til Welt-Online er spesielt imponerende. Det er ofte en helt annen verden for meg.

Det synes jeg er foruroligende. Jeg har også mine synspunkter på enkelte temaer, og kanskje er jeg noen ganger slik jeg nettopp har kritisert. Men jeg vil egentlig ikke miste denne ydmykheten over at jeg ikke vet alt. Ja, ofte nok er det ingen som egentlig vet, og derfor bør man være forsiktig og kjøre etter synet.

Som seg hør og bør sier Bibelen allerede i Romerne 12:16; LUT

Ikke tro at du er smart.

New Life Translation skriver her

Ikke tro at du vet alt!

Jeg liker nesten den andre varianten enda bedre.

I samme kapittel i Romerbrevet står det lenger fremme (Rom 12,2; ELB):

La dere ikke tilpasse dere denne verden.

Jeg liker denne tilsynelatende gammeldagse formuleringen. Med verden menes selvsagt ikke planeten, men de normer og den atferd som råder i denne verden. Man kan selvfølgelig ikke være urettferdig og anta at alle mennesker har de samme standardene og den samme oppførselen.

Også her har nok alle litt ulike oppfatninger av hva det vil si å være "tilpasset denne verden".

Men dette uttrykket "uniform av denne verden" slo meg i spørsmålet om å håndtere ulike meninger i denne verden. Hvordan er det i "verden", og hvordan bør det være?

Jeg vil ikke klage over verden der ute, men jeg vil gjerne se på et positivt eksempel fra Bibelen.

Tvisten

Den begynner i Apostlenes gjerninger 14, der apostlene Paulus og Barnabas besøker en menighet i Antiokia, i dagens Syria, og forteller at mennesker som ikke er jøder, har tatt stilling til Jesus Kristus mange steder og grunnlagt menigheter på disse stedene. Deretter oppholdt de seg lenge i Antiokia sammen med menigheten der.

Nå begynner striden i neste kapittel, i Apostlenes gjerninger 15, 1.2a; NL

1 I mellomtiden kom noen menn fra Judea til byen og begynte å undervise de troende: "Hvis dere ikke følger den jødiske skikken med omskjærelse etter Moses' lære, kan dere ikke bli frelst." 2 Paulus og Barnabas var sterkt uenige i dette synet, og det oppsto en heftig krangel.

Noen jødekristne hevder at man må være omskåret, ellers kan man ikke være kristen. Og Paulus og Barnabas er uenige i dette. Og det ser ut til å være en ganske heftig disputt, og begge parter er tydeligvis svært overbevist om hva de mener.

For mitt formål i dag er det ikke viktig hva tvisten dreier seg om. Det kan også være en helt annen tvist. Det er mange ting man kan være uenige om. Det kan være faglige spørsmål. På jobben har jeg for eksempel kranglet om hvilke programmeringsmetoder som skal brukes og hvor de skal brukes. Håndverkere kan krangle om hvilket treslag som er best i hvilke situasjoner. En takstol, for eksempel, hva slags tre skal den være laget av ;-) Det kan også være ulike meninger. Slike ting er også ofte knyttet til erfaring. Man har noen gode eller dårlige erfaringer og gjør seg opp en mening ut fra det. Men hvordan håndterer man det når en beslutning skal tas og man har ulike meninger?

Dette kan også være et problem for foreldrene hvis de er uenige om oppdragelse og pedagogiske tiltak.

Det er selvsagt riktig å ha en mening og forsvare den, og det kan også føre til en tvist.

Men hva gjør du hvis du kjører deg fast?

Tvisten og hva nå?

I vår bibeltekst skjer følgende (2b):

Til slutt ble Paulus og Barnabas, sammen med noen menn fra Antiokia, sendt til Jerusalem for å diskutere saken med apostlene og de eldste.

Hvis du ikke blir enig, er det absolutt ikke galt å spørre andre, spesielt ikke eksperter. Og dette er et teologisk spørsmål, så du kan spørre de andre apostlene. Og de eldste i Jerusalem har også eksistert ganske lenge, og noen av dem kjente Jesus som menneske, så de vet kanskje allerede.

Du kan selvfølgelig også mene at jeg har rett uansett, så jeg trenger ikke å spørre noen. Men man kan ikke leve og jobbe sammen på den måten.

Eller du omgir deg bare med likesinnede som alltid er enige med deg, den såkalte filterboblen eller ekkokammeret. Denne uvanen blir mer og mer utbredt. Folk utsetter seg ikke lenger for andres meninger for å granske seg selv og lære noe nytt. Det er tross alt mye hyggeligere når alle er enige.

Eller raser du bare i forumet fordi du vet nøyaktig hva som foregår uansett, og andre ikke har informert seg nok? Noen poster noe klønete eller utilsiktet feil, og en shitstorm hagler over dem.

Noen mennesker gjør slike ting med vilje for å provosere frem en shitstorm for å fremstille seg selv som "alene mot resten av verden".

Har du noen gang deltatt i en shitstorm? På Facebook eller Twitter? Jeg har faktisk et problem med å være en del av en shitstorm ... .

Hvordan gjorde Paulus og Barnabas dette på veien til Jerusalem? (Apostlenes gjerninger 15, 3; NL)

På veien stoppet de i Fønikia og Samaria for å besøke de troende som bodde der. De fortalte dem - til alles store glede - at også ikke-jøder nå var i ferd med å bli omvendt.

Det er noe som mangler her, ikke sant?

Hvorfor står det ikke her: På veien stoppet de overalt og diskuterte dette spørsmålet med alle de troende og forklarte dem i detalj hvorfor disse mennene fra Judea som krevde omskjærelse, tok feil.

De hadde rett, så de må dele sin mening med alle. Sannheten må ut.

Det kunne ha forårsaket en lignende shitstorm. Hvis de hadde spredt denne tvisten på mange nok steder, ville kanskje folk fra alle lokalsamfunn ha reist til disse mennene fra Judea og fortalt dem hva de mente. Det ville ha vært et viktig bidrag til å fastslå sannheten.

Men det var ikke slik Paulus og Barnabas oppførte seg. De var helt sikkert overbevist om at de hadde rett, men de var ydmyke i forhold til kunnskapen sin og forberedt på å bli stilt spørsmål ved. Jeg tror denne holdningen er noe som mangler i vår verden.

Løsningen?

(Apostlenes gjerninger 15, 4.5; NL)

4 Da de kom til Jerusalem, ble Paulus og Barnabas tatt imot av hele menigheten, apostlene og de eldste. De fortalte hva Gud hadde gjort gjennom dem i mellomtiden. 5 Men så reiste noen av fariseerne som hadde kommet til tro, seg og erklærte at hedningene måtte omskjæres og holde Moseloven.

Tvisten feies ikke under teppet, men kategoriseres på riktig måte. Den viktigste kommer først. Gud har virket, mennesker som ikke er jøder, har funnet Jesus Kristus. Det er viktigere enn alle tvistene.

Jeg tror det gjelder generelt. Tvisten må ikke feies under teppet, men den må klassifiseres og prioriteres på riktig måte.

Ofte nok har jeg også opplevd at folk har sagt: "Glem det!". Men det spilte ingen rolle, det ulmet fordi en av de involverte ikke var i stand til å håndtere en meningsforskjell på en konstruktiv og voksen måte. Jeg tror noen mennesker aldri har lært det i livet.

Derfor kan du ikke undertrykke et argument, men du må likevel forsøke å vurdere hvor viktig det er.

Hva skjer nå? Ekspertene setter seg ned sammen:

6 Apostlene og de eldste i menigheten satte seg ned for å avgjøre saken. 7 Etter lang tids overveielse reiste Peter seg til slutt og talte til forsamlingen:

Det høres ikke morsomt ut å sette seg ned sammen og diskutere ting inngående. Ofte er det heller ikke det.

Kanskje er det derfor noen foretrekker alternativet "å irritere seg i stillhet" fremfor å "krangle".

Ekspertene tar ikke avgjørelsene sine i en hemmelig vennskapsklubb, men involverer samfunnet. Peter gir en kort forklaring:

"Brødre, dere vet alle at Gud for en tid siden utvalgte meg til å forkynne det glade budskap for andre folkeslag, så de kunne komme til tro. 8 Gud, som kjenner menneskenes hjerter, viste at han også tar imot dem ved å gi dem Den hellige ånd på samme måte som oss. 9 Han gjorde ikke forskjell på oss og dem, for han renset også deres hjerter gjennom troen.10 Så hvorfor tviler dere på Guds måte å legge en byrde på dem som verken vi eller våre forfedre kunne bære? 11 Vi tror at vi alle skal bli frelst på samme måte som de ble det, ved Herren Jesu nåde."

Tilsynelatende har apostlene og de eldste allerede dannet seg en mening, som de presenterer med argumenter. Det er fordi jeg sier at det ikke ser ut til å være den rette tilnærmingen her.

Du ønsker å ta folk med deg, og det er det riktige å gjøre.

For mange år siden jobbet jeg i et selskap som hadde en avdeling for "forskning og arkitektur". De kom opp med gode ideer og laget spesifikasjoner for utviklerne. Men utviklerne ignorerte disse retningslinjene. Det fungerer ikke å finne på gode ting uten å ta med seg medarbeiderne.

Nå kan man spille ut det autoritære kortet, men det fungerer heller ikke hvis slike ansatte lett kan finne seg jobb andre steder.

Fortsett i teksten:

12 Da ble alle stille. De lyttet oppmerksomt da Barnabas og Paulus fortalte om tegnene og underne som Gud hadde gjort gjennom dem blant hedningene.

Barnabas og Paulus understreker med sine erfaringer det Peter har sagt.

Og så kommenterer menighetslederen i Jerusalem "Jakob" dette:

13 Da de var ferdige, reiste Jakob seg og sa: "Brødre, hør på meg. 14 Peter har fortalt dere hvordan Gud først oppsøkte hedningene for blant dem å utvelge seg et folk som skulle bære hans navn. 15 Denne omvendelsen av hedningene er i samsvar med profetenes forutsigelser. Slik står det skrevet: 16 'Etter dette skal jeg komme tilbake og gjenopprette Davids falne rike. Av ruinene vil jeg bygge det opp igjen, og jeg vil gjenopprette det, 17 slik at resten kan søke Herren, også hedningene - alle dem jeg har kalt til meg. Så sier Herren, 18 han som har kunngjort alt dette for lenge siden." 19 Derfor er jeg overbevist om at vi ikke skal gjøre livet unødvendig vanskelig for hedninger som vender seg til Gud. 20 Men vi bør skrive til dem og fortelle dem at de ikke skal spise kjøtt som er ofret til avguder, at de skal unngå all hor, og at de ikke skal spise blod eller kjøtt fra dyr som ikke er avblødd. 21 I mange generasjoner har disse forskriftene fra Moseloven blitt forkynt sabbat etter sabbat i de jødiske synagogene overalt."

Avgjørelsen i seg selv er ikke viktig i dag, men noen punkter i talen er det.

Igjen begrunner han sin oppfatning. Han bruker ikke drapsargumentet "Gud vil det slik", men snakker om sin overbevisning. Det veier tungt, men det er foreløpig bare hans overbevisning.

Og han tar også hensyn til et annet aspekt som andre kanskje har oversett. Det fantes tross alt jøder i alle byer på den tiden som skulle vinnes for Jesus. Derfor skulle ikke menigheten underkaste seg jødisk lov, men man skulle unngå noen punkter som ville gjort det unødvendig vanskelig for jødene å finne Jesus.

Mennene fra Judea, som krevde at Moseloven skulle følges, tok grunnleggende feil, men deres mening pekte på den mulige følsomheten til det jødiske folket, som også skulle vinnes over.

Og så kan det selvfølgelig være slik at en mening er grunnleggende feil, men at enkelte punkter likevel er verdt å ta hensyn til. Vanligvis er ikke den andre personen en idiot. Han kan ta feil, men forhåpentligvis har han tenkt over det, og du bør i det minste vurdere det.

Er alle enige?

Hva er resultatet? (Apostlenes gjerninger 15, 22; NL)

22 Da utpekte apostlene og de eldste og hele menigheten i Jerusalem noen menn som skulle følge med Paulus og Barnabas til Antiokia i Syria for å rapportere om denne beslutningen. Mennene som ble valgt ut, var to av menighetens ledere - Judas (også kalt Barsabbas) og Silas.

Det som er viktig her er: "og hele samfunnet"

På en eller annen måte er alle involvert. Om alle var begeistret for denne beslutningen? Jeg vet ikke, sannsynligvis ikke. Menigheten i Jerusalem var også ganske stor, alle kunne ikke sitte rundt et rundt bord. Med så mange mennesker må man alltid løse organisatoriske utfordringer på en eller annen måte, og det måtte de i hvert fall gjøre den gangen.

Men hele menigheten deltok i utvelgelsen av budbringerne og støttet dermed åpenbart den overbevisningen Jakob beskrev som sin. De aller fleste lot seg tydeligvis overbevise.

De sender brevet, som sier det samme som Jakob sa, med et interessant tillegg i Apostlenes gjerninger 15:28; NL

For ved Den hellige ånd har vi besluttet

De var tydeligvis sikre på at denne typen beslutninger var åndsstyrt.

"Ved Den Hellige Ånd", da forventer du vel en visjon eller profeti? Men Den hellige ånd fremmer fellesskap og ønsker å føre menigheten sammen. Derfor kan selv en utmattende diskusjon være åndsledet.

Dette oppmuntrer mottakerne av brevet og gjør dem veldig glade.

Sammendrag

La meg oppsummere.

Ikke tro at du er smart, ikke tro at du vet alt.
La dere ikke tilpasse dere denne verden, særlig ikke når det gjelder å håndtere meningsforskjeller, slik dagens budskap sier.
Ulike meninger kan føre til uenighet, og det er helt normalt.
Hvis du har havnet i en tvist, kan det være nyttig å høre hva andre mener.
Du bør ikke kringkaste din mening til hele verden etter eget forgodtbefinnende og dermed eskalere konflikten. En shitstorm gir aldri mening.
En tvist må ikke feies under teppet, men den må også kategoriseres riktig.
Veiledning kan ta lang tid og være utmattende, men det er også Den hellige ånds vei.
Det er viktig å involvere de involverte og ikke ta beslutninger over hodet på dem.
I dette tilfellet var resultatet oppmuntring og glede.