Navigasjon: Hvor skal vi?

Gudstjeneste, Peter Schütt, Simon Schneider, 2024-04-07, Kreuzkirche Leichlingen, mer...

Innledning

Geocaching: Simon

Hvor mange av dere kjenner til geocaching?

Du kan tenke på det som en skattejakt med GPS.

Du har et forhåndsbestemt utgangspunkt og må finne koordinatene til neste mål ved å løse en gåte.

Deretter går du fra punkt til punkt til du kommer til det endelige målet, der en skatt venter på deg.

Det er som regel en liten eske med småting som du kan ta ut noe fra og legge noe annet i, samt en notatbok der du kan forevige deg selv.

Jeg drev mye med slike geocacher da jeg var barn, både sammen med familien og med venner i barnebursdager.

Og selv om vi ikke alltid fant skatten, løste vi alltid alle gåtene og kom frem til målet.

Sykkelnavigasjon: Peter

Da jeg fikk min nye elsykkel, bestemte jeg meg for å sykle til jobben en gang i uken. Det var før det nærmest permanente hjemmekontorets tid.

Og naiv som jeg var, skaffet jeg meg en mobilholder, skrev inn destinasjonen på Google Maps og byttet til "sykkel".

Nå må du skjønne at Google Maps allerede i 2019 var ganske bra for biler, men ikke så mye for sykkelturer, i hvert fall ikke hvis du ikke bare vil sykle langs veien.

Det begynte i Bennert. GPS-en ville ikke at jeg skulle kjøre nedover mot Hülstrung - Kradenpuhl, men ta til høyre på toppen og deretter til venstre inn i skogen. Dessverre gikk veien en meter nedover.

Jeg tok da en annen rute, gjennom Kradenpuhl, og det gikk rimelig bra.

Den andre gangen, da jeg kom tilbake fra jobb, var jeg uoppmerksom på et tidspunkt, og siden jeg ikke kjente området så godt ennå, skjønte jeg det først ikke. GPS-en justerte seg selv (ny rute) og jeg var et annet sted. Ruten var ikke så fin, men jeg kom hjem likevel.

Den første tiden prøvde jeg også alternative ruter, og på vei hjem fra jobb lot jeg meg lede inn i skogen i utkanten av Kradenpuhl på en sti som egentlig ikke var en sti. Mange steder måtte jeg bære sykkelen for så å løfte den opp en meter i skogkanten. Plutselig var jeg i Bennert, et sted jeg ikke hadde lyst til å dra på min første tur, og med rette, innså jeg da.

Sammenligning: Simon

Nå spør dere sikkert dere selv: Hva er det de to personene foran prøver å fortelle oss? Og hva har det hele med Gud å gjøre?

Vel, hvis du sammenligner de to eksemplene, ser du at i begge tilfeller prøver man å komme seg til et bestemt mål, og i begge tilfeller brukes en GPS for å finne den riktige ruten. Den eneste forskjellen med geocaching er at GPS-en ikke forteller deg direkte hvor du skal, den gir deg bare ledetråder slik at du må finne ruten selv.

Peters historie med elsykkelen er annerledes. Her viser navigasjonssystemet deg veien, og selv om du svinger feil, vet den veien hjem, selv om den er vanskelig.

Men begge tilfeller har én ting til felles: Du kommer alltid frem til målet.

Nå har vi stilt oss selv spørsmålet: Hvordan er det med Gud? Hvordan vet jeg om jeg er på rett vei eller om jeg må svinge av og ta en ny kurs?

En reise

Forrige historie: Peter

Apostlenes gjerninger inneholder en reise som også innebærer en slags navigering.

En kort forhistorie: Apostlene Paulus og Barnabas hadde allerede reist sammen og fortalt om Jesus Kristus på forskjellige steder. I denne prosessen oppsto det blant mange jøder i byen Antiokia et spørsmål om ikke-jøder måtte følge jødiske regler hvis de ville ta stilling til Jesus Kristus og slutte seg til menigheten. Dette førte først til strid, men så kom de sammen i Jerusalem og fant en god løsning: Ikke-jødene trengte ikke å følge de jødiske forskriftene, men de skulle ta hensyn til de jødekristne i noen henseender.

Paulus og Barnabas, sammen med to andre, sendte dette vedtaket som et brev til menigheten i Antiokia, og så var alt avgjort.

Og nå kommer (Apg 15,36; NT):

En tid senere sa Paulus til Barnabas: "La oss dra ut igjen og besøke alle byene der vi har forkynt Herrens ord. Vi bør se hvordan det går med brødrene og søstrene der."

Barnabas var enig.

De har det vi i dag ville kalt et prosjekt, en plan som virker plausibel. I Bibelen er dette bare én setning, men de to har sannsynligvis snakket om det en stund, veid det opp mot hverandre og deretter tatt en beslutning. Kanskje hadde de allerede tenkt ut en reiserute fordi de alle hadde lyst til å besøke disse nye menighetene igjen.

Den første endringen i planene: Simon

Men det oppsto et umiddelbart problem (Apg 15,37-40; NT):

37 Men Barnabas ville også ta med seg Johannes Markus igjen. 38 Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta med seg den som hadde forlatt dem i Pamfylia og brutt samarbeidet. 39 Nå ble det en så opphetet krangel at de to skilte lag. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros. 40 Paulus derimot valgte Silas som sin følgesvenn. Og etter at han var blitt betrodd Guds nåde av brødrene og søstrene, reiste han videre.

De holdt seg i det minste til den opprinnelige planen og delte seg. Barnabas tok over menighetene på Kypros og Paulus tok over menighetene i Lilleasia, dagens Tyrkia.

Til tross for uenigheten tvilte ingen av dem på den andres tro og kompetanse til å ta seg av de nye menighetene. Man kan forstå konflikten som nødvendig for at Paulus og Barnabas skulle kunne skille lag for å lære opp flere. Men en slik realisering burde faktisk være mulig uten en konflikt.

Reiser etter planen: Simon

Etter dette hører vi ikke noe mer om Barnabas i Bibelen. Ifølge Wikipedia finnes det kirkelige legender om at han døde som martyr på Kypros. Jeg vet ikke noe mer om dette.

Paulus fortsetter reisen i henhold til planen (Apg 15,41; NT):

41 Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene i troen.

I byen Lystra møtte han så Timoteus, som to bibelske brev var adressert til, og tok ham med seg som en annen følgesvenn.

(Apostlenes gjerninger 16, 4.5; Det nye testamentet)

4 I alle byene de dro gjennom, informerte de de troende om vedtakene som apostlene og de eldste hadde fattet i Jerusalem, og ba dem holde fast ved dem. 5 På denne måten ble menighetene styrket i troen, og antallet troende vokste daglig.

Dette er interessant. Spørsmålet om ikke-jøder måtte følge de jødiske reglene når de først hadde bestemt seg for Jesus Kristus, var åpenbart ikke bare et problem for menigheten i Antiokia, men også for mange andre menigheter.

Guds veiledning eller blokade: Peter

Så skjedde det noe merkelig (Apg 16,6-8; NT):

6 Etter dette dro de videre gjennom det frygiske Galatia, fordi Den Hellige Ånd hadde hindret dem i å bringe budskapet inn i provinsen Asia.7 Da de kom til grensen til Mysia, forsøkte de å reise videre til Bithynia, men Ånden, som Jesus ledet dem gjennom, lot dem heller ikke gjøre det.8 Så de reiste gjennom Mysia uten å stoppe, helt til de kom til havnebyen Troas.

Disse områdene ligger i det som i dag er Tyrkia, og de hadde ennå ikke vært der på den første misjonsreisen. Men de tenkte nok at hvis vi allerede er her, kan vi forkynne budskapet om Jesus Kristus her også. Intensjonen var god, planen var fornuftig, men på en eller annen måte passet det ikke med Guds intensjon. De var på vei og skjønte på en eller annen måte hvor Gud ville eller ikke ville at de skulle gå.

I prinsippet høres dette ut som en slags guddommelig satnav. Men hvordan navigerer Gud? Noen ønsker å høre Guds stemme fysisk, lydmessig, slik at de ikke tar feil.

Andre vil kanskje be om tegn. I Det gamle testamentet, i Dommerboken 6, hører vi om Gideon som flere ganger ønsket seg et tegn. Et eksempel på dette (Dommer 6, 36-38; NT):

36 I mellomtiden ba Gideon til Gud: "Hvis du virkelig vil utfri Israel gjennom meg, 37 da vil jeg legge nyklippet ull på treskeplassen nå. Hvis saueullen er våt om morgenen og alt rundt den er tørt, da er jeg sikker på at du vil frelse Israel ved meg, slik du har sagt."38 Da Gideon sto opp tidlig neste morgen og klemte dugg av ullen, fylte vannet en hel bolle.

Jeg kjenner ikke til mange slike eksempler i Bibelen der det blir bedt om et tegn. Jeg tror dette er et spesialtilfelle snarere enn regelen.

Jeg tror heller ikke at Paulus styrte reisen sin med slike forespørsler om tegn. Du kan ta dette til det ekstreme og kaste terningen før hvert veiskille, og hvis tallet er partall, går du til høyre, og hvis det er oddetall, går du til venstre, og Gud skal styre terningen.

Som kristen har du et forhold til Jesus Kristus, du ber til ham, du utøser ditt hjerte for ham, bekjenner dine feil og forventer hjelp. Et terningspill passer ikke helt inn i dette.

Paulus og hans folk ba sikkert sammen fra tid til annen, leste i skriftene og utvekslet ideer og fikk dermed et åpent øre for Guds Ånd, uansett hvordan de oppfattet akkurat dette. Enhet i kunnskap var sannsynligvis en god indikator for å lytte til Jesus.

En ny plan: Simon

Og så åpnet det seg en helt ny vei (Apg 16,9-10; NT):

9 Der fikk Paulus et syn om natten. Han så en makedoner stå foran seg som ba ham: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" 10 Derfor lette vi straks etter et skip som kunne frakte oss til Makedonia. Ut fra synet hadde vi skjønt at Gud kalte oss til å bringe evangeliet til folket der.

Det viste seg at områdene Asia og Bithynia måtte utelates inntil videre fordi Makedonia, dagens Nord-Hellas, det første stedet i Europa, var viktigere for Guds overordnede plan.

På sin tredje misjonsreise reiste Paulus i hvert fall delvis gjennom provinsen Asia. Og andre kristne reiste helt sikkert dit etterpå.

Du er på reise som kristen, du har funnet deg til rette i livet ditt, og så kommer noe helt nytt, et nytt kontinent.

Det kan også skremme deg, og du vil kanskje helst gjøre som Jona og stikke av. Jona skulle egentlig dra til Ninive i øst, og så bestilte han plass på et skip på vei vestover.

Heller ikke for Paulus og Silas var oppholdet i Makedonia uten problemer. De ble banket opp og sendt i fengsel, men på den annen side opplevde de også at mennesker ble kjent med Jesus og ble forvandlet.

Jeg tror vi ligner på menneskene den gangen. Uansett om vi står overfor en stor avgjørelse i livet eller her i menigheten, kan uvissheten om hvor Gud vil føre oss, være ganske skremmende.

Det trenger ikke alltid å være like åpenbart som det var for Paulus, men jeg tror at Gud har noe nytt i vente for oss og alltid vil lede oss i riktig retning, selv om veien noen ganger er bratt og vi må dytte el-sykkelen opp bakken.

Oppsummering

I dag har vi hørt noe om veien vi kristne er på. Ifølge Johannes 14:6; NL, sier Jesus Kristus i bunn og grunn:

Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.

Og vi, hver og en av oss, er på vår personlige reise sammen med ham, og det er det vi har tenkt på i dag.

Vi oppsummerer:

Peter: Paulus og Barnabas hadde en plan om å besøke alle de nye menighetene for å se hvordan det gikk med dem. Objektivt sett virket det som en god plan.
Simon: Men det oppstod en krangel mellom de to, noe som kunne ha ødelagt planen.
Simon: Men de hadde så stor tillit til hverandre at de dro av gårde i henhold til planen og besøkte de nye menighetene.
Peter: Gud var absolutt med dem, men blokkerte noen veier. De opplevde veiledning gjennom Den hellige ånd, utover tolkningen av tegn, og lyttet til den. De var på vei.
Simon: Etter at Paulus hadde hatt et syn, satte de en ny kurs og dro til Makedonia, der de forkynte evangeliet. Oppholdet der gikk ikke knirkefritt, men gjennom dem ble mange mennesker kjent med Jesus.