Ny makt

Innledning

De fleste vet hva som skjedde med meg forrige måned. Det begynte med mindre klager, og så gikk jeg til urologen min i fjor sommer.

Etter flere ganske ubehagelige undersøkelser fortalte han meg at jeg trengte prostataoperasjon.

Menn blir beskyldt for å være ganske snerpete når det gjelder å besøke legen.

Kvinner går til legen og menn venter til legen kommer.

Personlig går jeg til regelmessige kontroller, men jeg var litt redd for prostataoperasjonen. Jeg utsatte det fordi det lille ubehaget heller ikke forsvant, og så bestilte jeg time for operasjonen i januar og gjennomførte den i februar.

Problemer alene

På en eller annen måte vil du ikke snakke om noen sykdommer. Jeg fortalte bare folk på jobben at jeg skulle opereres, ikke hva slags operasjon. Jeg fortalte det til enkeltpersoner som spurte om det. Jeg fortalte det heller ikke til alle i lokalsamfunnet, men det er egentlig ikke noe poeng i å være hemmelighetsfull.

Det eneste tilfellet der hemmelighold kan være fornuftig, er hvis du har en ganske uvennlig arbeidsgiver og det er fare for at han kan bruke sykdommen din mot deg. Men personlig frykter jeg ikke det.

Så i samfunnet eller blant venner er nok ikke slik hemmeligholdelse så bra.

Vi finner for eksempel i Galaterbrevet 6:2; NEÜ

2 Hjelp hverandre til å bære byrdene. På denne måten oppfyller du Kristi lov.

For å gjøre dette må du selvfølgelig fortelle hvilke byrder du bærer. Kanskje ordet "byrder" er for fromt. I en annen oversettelse står det (NL):

2 Hjelp hverandre med dine vanskeligheter og problemer, slik at vi oppfyller loven vi har fra Kristus.

Det er også farlig hvis du holder alt for deg selv, for da kan du falle i fellen med å tro at du alene har disse problemene og alle andre har det bra. Kanskje er du også redd for folk som er veldig raske til å gi deg gode råd.

Men det hjelper hvis du innser at andre også har problemer og vanskeligheter. Dette gjelder selvfølgelig også ikke-fysiske historier, som depresjon eller kriser. Misforståelsen om at du er helt alene med problemet ditt og at ingen kan eller vil forstå det, kan virkelig få deg ned.

Jeg synes også verset etter dette er interessant i denne sammenhengen. Jeg tar en ganske bokstavelig oversettelse (Galaterne 6: 3; ELB):

For hvis noen tror han er noe når han ikke er noe, bedrar han seg selv.

Dette "jeg er noe" eller "jeg er noen" har samme flertydige betydning på gammelgresk som på tysk. På den ene siden betyr det bare nøytralt "noe" eller "noen", på den andre siden kan det også brukes, som her i verset, for noe spesielt eller noen spesielle.

I sammenheng med verset før kan det på den ene siden bety at jeg ikke trenger å hjelpe andre med byrdene deres, eller at jeg ikke trenger å dele byrdene mine med andre. Jeg kan håndtere alt selv.

Begge måtene å tenke på er selvfølgelig feil.

Hva gjenstår?

Så kom operasjonen. Selve operasjonen var rutinemessig, men jeg ble stilt overfor valget mellom spinalbedøvelse, der man blir bedøvet fra ryggen og ned og dermed lammet, eller full narkose.

Ved full narkose er det en liten restrisiko for ikke å våkne i det hele tatt, og ved spinalbedøvelse er det en liten restrisiko for å forbli lam. Men disse risikoene er sannsynligvis lavere enn å ha en bilulykke på vei til sykehuset. Jeg søkte etter tall, men fant ingenting.

Jeg bestemte meg for å få spinalbedøvelse, særlig fordi jeg da kunne se på operasjonen, noe som var en interessant opplevelse. Lammelsen var også en interessant opplevelse, spesielt fordi beina husket den siste posisjonen før bedøvelsen som en følelse, og når det da var i en annen posisjon, føltes det fortsatt som det gjorde i begynnelsen av lammelsen.

Urologen skrapte deretter ut prostataen min, og jeg så på en skjerm og snakket med ham mens han gjorde det. Han forklarte meg et par ting og svarte på spørsmålene mine. Det var ganske interessant. Jeg skulle gjerne ha hatt en video av det, men det hadde ikke vært mulig fordi jeg hadde glemt å spørre på forhånd.

Og så håper du at alt skal gå bra etter operasjonen. Dessverre fikk jeg en komplikasjon tirsdagen etter fordi noe hadde lukket seg der nede. Det gjorde veldig vondt, og det er derfor jeg personlig introduserte kategorien "ubehagelig", fordi smerte nå er reservert for opplevelsen av denne komplikasjonsdagen. Min kone kjørte meg til sykehuset, og så fikk jeg et nytt kateter i en uke.

Jeg er ved godt humør, men ikke ute av skogen ennå, og såret leges fortsatt.

Hva om klager gjenstår?

I Bibelen finner vi Paulus' eksempel i 2. Korinterbrev 12:7-9:

7 Ja, jeg har hatt ekstraordinære åpenbaringer. Men Gud har satt en torn i kjødet mitt slik at jeg ikke blir revet med. En Satans engel har lov til å slå meg med knyttnever for at jeg ikke skal bli arrogant. 8 Tre ganger ba jeg Herren om å befri meg fra det. 9 Men han sa til meg: "Min nåde må være tilstrekkelig for deg, for min kraft er bare mektig i de svake." Nå er jeg til og med stolt av min svakhet fordi det er slik Kristi kraft hviler på meg.

Andre oversettelser skriver "pæl i kjødet" eller "plagsom lidelse". Det må ha vært noe fysisk, og han ble ikke kvitt det. Mange bibelkommentatorer mistenker en øyeklage og konkluderer med det fra Galaterne 6:11; NL:

Se med hvilke store bokstaver jeg skriver disse avsluttende ordene til deg med min egen håndskrift.

Dette er selvfølgelig mulig, men på en eller annen måte også spekulasjoner. Paulus var imidlertid avhengig av andre. Det var ingen briller i disse dager, og han måtte reise med folk som hjalp ham og som skrev for ham. Denne turen med "jeg kan gjøre alt selv" var ikke mulig for ham. Han ble tvunget til å jobbe i et team.

Jeg er sikker på at teksten med tornen i kjøttet beskriver Paulus' personlige erfaring.

Selvfølgelig trenger man ikke å godta klager over hele linja, men kan be om dem og selvfølgelig også gå til legen og få behandling. Men la oss ikke lure oss selv, ikke alt blir helbredet av Gud over hele linja, enten det er plager forårsaket av sykdom eller også plager forårsaket av alder. Vi danser ikke gjennom livet uten plager til vi er 90 år. Det er også dager som man ikke liker, som det står så slående i Forkynneren 12: 1 om alderdom.

Men uansett hva vår personlige situasjon er, bør vi be Gud om at vi personlig kan forsone oss med den, uansett hva våre klager er. Det var slik Paulus opplevde det.

Ny styrke

Men man trenger ikke å stoppe ved klagene.

Et avsnitt fra Jesaja 40 kom til tankene mine om dette emnet. I dette kapittelet blir Guds storhet først beskrevet, og denne beskrivelsen ender i følgende uttalelse (Jesaja 40:28, NL):

Vet du ikke? Har dere ikke hørt det? Herren er en evig Gud, hele jordens skaper. Han blir ikke trett eller sliten. Hans sinn er uutgrunnelig.

Og så kommer løftet i Jesaja 40: 29-31; NL Jeg husket:

29 Han gir ny styrke til de trette; han gir rikelig styrke til de maktesløse. 30 Det kan være at selv unge mennesker blir svake og trette, og unge menn kollapser helt, 31 men de som venter på Herren, får ny styrke. De svever oppover som ørner. De løper fort uten å bli trette. De går og blir ikke trette.

Denne teksten er et løfte til en veldig personlig person.

Jeg er sikker på at det ikke er ment å være bokstavelig talt universelt, fordi utsagnet "Du løper fort uten å bli sliten" ikke samsvarer med min erfaring i skoletiden, hvor jeg alltid var sist i løp, enten det var kort eller langdistanse, bortsett fra en gang. Jeg ble alltid sliten ganske raskt når jeg løp, og jeg tror det fortsatt er tilfelle i dag. Jeg løper bare ikke så mye lenger, jeg har tross alt førerkort ;-)

Vi kan ikke fly som ørner heller, men likevel er denne bibelteksten sann.

La oss se litt nærmere på det. Tilsynelatende kan utmattelse og mangel på styrke påvirke hvem som helst, til og med unge menn, som kan sees på som et symbol på menneskelig styrke. Som ung mann spadde jeg leire rundt huset vårt da vi vanntettet kjelleren vår. Det ville jeg ikke kunne gjøre i samme grad i dag.

Men jeg tror ikke det først og fremst handler om fysisk styrke. Og det handler heller ikke om å presse deg selv utover grensene dine. Hvis du er fysisk utmattet eller til og med utbrent, for eksempel, så må du komme deg. Da må du ta en pause, og du må også gjøre endringer i livet ditt slik at du ikke fortsetter å overbelaste deg selv.

Det virker åpenbart for meg, men du må innse dette for deg selv nå og da.

Hvordan skal man nå forstå denne bibelteksten? Selvfølgelig er det en fare her at du havner på platthetssporet, i tråd med: "Du trenger bare å stole på Gud nok, så vil alt ordne seg og du vil alltid ha kraft". Dette kan til og med føre til at den utmattede blir beskyldt for ikke å tro nok. Vi ønsker ikke å gå i den retningen. Jobs venner har allerede vist oss at dette er feil måte å tenke på.

Likevel er denne bibelteksten veldig viktig.

Til å begynne med kan vi i vers 28 se at Gud aldri blir trøtt eller sliten, og han vil gi denne styrken til de trette og maktesløse. Det er noen punkter som slo meg her:

Det handler ikke om kontinuerlig kraft. Men det vil alltid være faser av å løpe og stå, av å handle og vente.
Ellers trenger du bare å forstå og tro alt dette en gang, og du vil drive gjennom som en Duracell-kanin til slutten av livsbatteriet ditt.

Selvfølgelig har

det
hva Gud ønsker for en person
De som venter på Herren får ny styrke.\end">bible"> Noen ganger må du vente på å forstå hva Gud vil.
Og noen ganger må du også vente på hans styrke.

Bildet av ørnen kan også bety at Gud vil la oss dele litt av sitt perspektiv ovenfra, slik at vi ikke bare fortsetter med det gamle med ny styrke, men kan gjenkjenne nye veier og perspektiver som vi deretter kan følge med ny styrke.

Selvfølgelig må vi også igjen og igjen være klar over hvor vi står i Guds vei med vår forankrede tenkning
Vi hørte tidligere at det er viktig å dele sine problemer med andre. Paulus måtte lære at han var avhengig av andre mennesker på grunn av sin fysiske svakhet.

Hvis vi som ensomme krigere tror at vi på en eller annen måte kan klare alt, vil vi helt sikkert gå tom for krefter på et tidspunkt, for ifølge Bibelen er det ikke den rette måten for en kristen

Sammendrag

Jeg oppsummerer.

Vi vurderte først at det ikke er så smart å holde problemer og bekymringer for deg selv. Slik Jesus Kristus ser det for seg, er det best å dele byrder og bære dem med hverandre. Da faller du ikke i fellen med å tenke at bare du har disse byrdene.
Videre har vi sett at det er en falsk arroganse å tro på den ene siden at andres byrder ikke angår en selv, og på den andre siden å tro at ens egne byrder ikke angår andre.
Hva med klagene du ikke blir kvitt? Paulus hadde en smertefull torn i kjøttet, og vi kan bare gjette hva det var. Men han måtte lære at han var avhengig av andre som hjalp ham og som han reiste sammen med. Å ville gjøre alt alene er en villfarelse.
Vi har kort sett på det faktum at Gud aldri blir sliten og aldri blir sliten, og at han også ønsker å gi denne styrken videre.
I utgangspunktet handler det ikke om permanent kraft, men det er alltid tider med å løpe og tider med å stå, tider med å handle og tider med å vente.
Å få ny styrke er basert på å vente på Gud. Og noen ganger kan ventetiden trekke ut til du forstår hva Gud vil og til han gir kraften.
Og han kan også gi et nytt perspektiv ovenfra, slik at man bedre forstår hvor man skal gå med den nye styrken og hvorfor.
Sist, men ikke minst, må vi stille spørsmål ved våre inngrodde måter å tenke på nå og da. Akkurat som Paulus, for eksempel, måtte lære seg å stole på andre og å jobbe i et team, vil vi aldri ha nok styrke til å kunne gjøre alt på egen hånd.