Noah og syndfloden

Innledning

Hvis man spør rundt om hva som er de mest kjente fortellingene i Bibelen, dukker fortellingen om Noahs ark ofte opp blant de fem mest kjente.

Det er ganske forbløffende. Hvorfor er akkurat denne fortellingen fra Bibelen så godt kjent?

Motivet med den frelsende arken brukes også fra tid til annen i spillefilmer, noe som fikk meg til å tenke på filmen "2012" av Roland Emmerich. Noen av dere har kanskje sett filmen. Verden skulle gå under 21. eller 23. desember 2012 på grunn av en feiltolkning av en historisk mayakalender, og flere filmregissører har laget dommedagsscenarier, deriblant Roland Emmerich med blockbusteren "2012".

Og på slutten av denne filmen blir de overlevende menneskene og dyrene reddet i tre enorme arker som seiler bort på den oversvømte jorden mot slutten. Dette er et motiv som alle forstår.

NASA kåret denne filmen til den mest absurde science fiction-filmen og la til og med ut en nettside på nettet med rettelser fordi filmen tydeligvis skremte mange mennesker.

Folk flest går ikke på kino fordi de vil bli intellektuelt utfordret, men fordi de vil se bombastiske bilder. Og det er jo det filmer som dette er bra for. "Independence Day" hadde lignende kvaliteter fra samme regissør.

Men la oss gå tilbake til originalen. Hva betyr Noah og arken for oss i dag?

Ordet "ark" betyr forresten bokstavelig talt "kasse", så arken var en stor, flytende kasse.

Noen vil kanskje mene at denne historien er et eventyr om en oversvømmet verden, og mange kan ikke akseptere den høye alderen til de første menneskene som beskrives i Bibelen.

Personlig tror jeg at det som står der er sant, men for å lære av denne historien er det ikke nødvendig å akseptere alt bokstavelig. Vi må imidlertid engasjere oss i denne historien.

Noah

La oss begynne med Noah (1. Mosebok 6,9; NT):

Vi finner tre egenskaper her:

• rettskaffenhet
• Det fantes ikke noe kritikkverdig i ham.
• Han levde standhaftig sammen med Gud.

rettferdig

Da jeg tenkte på det, kom jeg til å tenke på det motsatte, som man av og til ser i filmer. De prøver å konstruere merkelige forviklinger som er skapt av at én person lyver. Jeg synes det er vanskelig å svelge sånt, særlig når løgnen ikke engang er nødvendig, hvis man i det hele tatt kan si "løgn" og "nødvendig" i samme setning.

Jeg synes ærlige og rettskafne mennesker som Noah er veldig imponerende.

Den andre egenskapen er enda bedre:

Ingenting forkastelig

Andre oversettelser skriver her "oppreist", "ulastelig" og en oversettelse skriver her "feilfri", som også er en mulig betydning av det hebraiske ordet.

Ingen er "feilfri", det er nok slik alle ser det, og jeg ser det faktisk også.

Selv mennesker som lever eksemplariske liv, har og gjør feil. For mange år siden hadde jeg æren av å møte søster Helene fra Köln, en diakonisse som viet livet sitt til hjemløse, vanskelig utdannede ungdommer og andre mennesker i utkanten av samfunnet. Og hun var veldig hyggelig. Hun kom også til et bibelstudium her i kirken en gang.

Jeg sa til henne den gangen at jeg var veldig imponert over henne, og hun svarte: "Hvis du bare visste hvor jeg står når det gjelder omvendelse ..." Dette er et litt gammeldags uttrykk og betyr at hun regelmessig ba til Gud og ba om tilgivelse for sine feil overfor andre mennesker, kanskje for sårende ord osv. og at hun ønsket å bli forandret.

Hvis selv en person som lever så mye for andre aldri kan være feilfri, hvordan kan Noah da være feilfri her?

Jeg tror at Noah var en spesiell person. Han var et forbilde for Jesus Kristus. Hans liv var plettfritt, akkurat som Jesu liv var det. Og det var bare gjennom ham at vi kunne gå inn i arken og dermed bli frelst, akkurat som vi bare kan bli frelst gjennom Jesus Kristus (Apg 4:12).

Og Noah kalles en rettferdighetens forkynner i 2. Pet 2,5, noe som også kan sammenlignes med Jesus.

Vi finner generelt mange referanser, forløpere i Det gamle testamentet som peker frem mot Jesus Kristus, og dermed tjener Det gamle testamentet ofte til å illustrere sannheten i Det nye testamentet. Og derfor er det også viktig å engasjere seg i historien, selv om det kanskje er vanskelig å akseptere at den virkelig har skjedd i alle detaljer.

Og den tredje egenskapen:

I samsvar med Gud

I Bibelen er et rettferdig liv faktisk alltid knyttet til en forbindelse med Gud. Det finnes ingen rettferdige gudsfornektere i Bibelen.

Dette er selvsagt utfordrende, særlig fordi det dessverre ikke er uvanlig at mennesker sier at de vandrer med Gud, men ikke oppfører seg rettferdig.

Noen tenker på de ulike overgrepsskandalene i kirker og kirkelige organisasjoner.

Jeg mener å ha lest en gang at overgrep i kirken statistisk sett ikke forekommer hyppigere enn hos andre mennesker, men på grunn av kirkens egen påstand ut fra Bibelen og overgripernes særlig alvorlige misbruk av tillit, er dette av et annet kaliber. Og selvfølgelig er det også en sak for påtalemyndigheten.

Men vi trenger ikke å ta saken så alvorlig. Vi har vel alle tenkt en eller annen gang at en viss person kanskje ikke er kristen, men oppfører seg mye bedre enn mange kristne. Hvordan passer dette sammen med Bibelens kobling mellom rettferdighet og nærhet til Gud?

Jeg tror at den riktige måten å forholde seg til dette temaet på, er å se på seg selv. Jeg er ikke feilfri og ønsker å bringe mine feil til Gud, jeg ønsker å be om unnskyldning til mennesker jeg har såret på en eller annen måte, og jeg ønsker å bli forandret av Gud slik at jeg gjør færre og færre feil og sårer andre mennesker. Og, som Noah, ønsker jeg å vandre med Gud mer og mer konsekvent.

Og da vil forhåpentligvis den rettferdigheten som er beskrevet i Bibelen, vokse frem.

Verdens tilstand

Men la oss lese videre og komme til et annet vanskelig utsagn:

Jeg sa innledningsvis at historien om Noahs ark er ganske godt kjent, men det ville også være interessant å vite om årsaken til syndfloden også er kjent.

"Avvike fra den rette vei" kan også oversettes ganske banalt med "de handler ondt", "fullstendig korrupt" med "full av kriminalitet og jorden var full av vold". Vold syntes å være et spesielt problem. Det er ikke løgnen eller bedraget som fremheves, men volden.

Vi tenker vanligvis i termer av "gjerningsmann" og "offer", og i vår rettsstat bør det være slik at gjerningsmannen blir dømt og fengslet, slik at det på den ene siden har en viss avskrekkende effekt, og på den andre siden at gjerningsmannen ransaker seg selv og, som ledd i en resosialiseringsprosess, avstår fra slike handlinger i fremtiden. Og potensielle ofre bør beskyttes mot gjerningsmannen.

Jeg vet ikke hvor godt det fungerer, men det finnes i hvert fall mange land i verden der det er verre enn her.

Hvordan passer vår oppfatning med dommen fra bibelteksten: "Alle mennesker handler ondt"?

Man kan generalisere dette spørsmålet: Er mennesket i utgangspunktet godt og blir ondt gjennom omstendighetene, eller bærer mennesket ondskapen i seg fra begynnelsen av?

Her kan man ha en grunnleggende diskusjon, og som ung unngikk jeg aldri slike diskusjoner. Bibelen sier ganske tydelig at mennesket i utgangspunktet er ondt og må lære seg å gjøre det gode. Naturlig empati, som til en viss grad er til stede, er ikke nok

Barn må også oppdras med kjærlighet, for uten kjærlighet og oppdragelse blir det vanskelig for dem.

Alt dette høres logisk ut for meg i dag, men jeg har egentlig ikke lyst til å ta disse diskusjonene lenger. Jeg vil mye heller vandre med Gud og, med Guds hjelp, redusere den ondskapen som jeg av og til føler i meg.

Og selv om påstanden om at mennesker er onde innerst inne virker plausibel for meg, ønsker jeg ikke å mistro andre mennesker over hele linjen. Det høres litt ulogisk ut, men hvis dommen om mennesker generelt er riktig, så er jeg også ond i hjertet, men forhåpentligvis har jeg lært meg god oppførsel og kan også være snill. Og da kan andre også være snille, de er ofte enda snillere enn meg.

Flommen

Men hva med syndfloden? Hvorfor skal alle mennesker og dyr gå til grunne?

Det gjør meg selvfølgelig motvillig.

Det er absolutt ikke riktig å dømme Gud her. Gud skapte mennesket og kan også ødelegge det igjen.

Det høres ganske logisk ut for meg, men spørsmålet er hvorfor?

Jeg kan ikke helt forklare det, men det er én tanke jeg tar med meg fra dette avsnittet.

Etter syndefloden sier Gud i 1. Mosebok 8, 21.22; NEÜ:

Det er en feilslutning å tro at alt du trenger å gjøre er å utslette alle de onde menneskene, og så vil de gode menneskene bli igjen og jorden vil være fredelig.

Det var akkurat det Gud prøvde den gangen med syndefloden, og det fungerte ikke.

Det betyr at løsninger som "alle politikere i fengsel" ikke fungerer fordi de neste politikerne vil være de samme.

Du ser ofte dette i revolusjoner. De neste herskerne er ofte som i Animal Farm. Eller "revolusjonen spiser sine barn" er et annet treffende uttrykk.

Så du kan ikke bli kvitt vold gjennom vold.

Det er i hvert fall det vi kan lære av denne flomepisoden.

Guds pakt

Og så lover Gud oss en annen pakt.

Dette løftet er beskrevet litt mer detaljert (1. Mosebok 9,13-17; NT):

Buen refererer selvfølgelig til regnbuen.

Denne pakten er selvfølgelig en forløper for den nye pakten som vi kan ha med Jesus Kristus i dag. Dette vet vi fra nattverden, der Jesus blir sitert (Matteus 26,28; Det nye testamentet):

Regnbuen er et tegn på pakten med Gud om at han ikke lenger vil ødelegge livet, og er derfor et symbol på liv.

Jesus Kristus er veien, sannheten og livet (Joh 14,6). Så her har vi igjen en parallell til Det nye testamentet.

Oppsummering

La meg oppsummere:

• Vi så først på Noahs natur
. Han var
• rettferdig
, det var ikke
• noe kritikkverdig
ved
ham
• . Han levde i pakt med Gud,
og
gjennom ham kunne vi bli frelst
• .
Han var et forbilde for Jesus Kristus.
• Deretter så vi på spørsmålet om mennesker i bunn og grunn er onde eller gode.
Og ifølge Bibelen er de onde og må lære seg å oppføre seg godt.
• Så kom en tanke om syndefloden: Man kan ikke fjerne vold gjennom vold
.
• Det finnes ingen enkle løsninger. Til
• slutt tenkte vi på pakten om at Gud ikke
lenger skal sende
• en flom
. Denne pakten er en forløper for den nye pakten som Jesus Kristus ønsker å inngå med hver og en av oss personlig.