Hva om...?

Gudstjeneste, Peter Schütt, 2018-10-21, Evangelisk frikirke Leichlingen, mer...

Innledning: Hva hvis?

Jeg kom over dette spørsmålet under forberedelsene til denne prekenen.

Hva om?

Da jeg tenkte på det, var det første jeg kom til å tenke på en episode fra serien "Futurama", der det ble oppfunnet en hva-hvis-maskin. Futurama er en litt merkelig science fiction-tegneserie fra nittitallet som jeg likte å se på. På den ene siden var det helt absurde eksempler, som for eksempel hva om en videospillverden angrep jorden.

Men ett eksempel var interessant. Du må være klar over at en av hovedpersonene i denne animasjonsserien er en kvinne som heter Leela, som er veldig kontrollert, men som har omfattende kampsportferdigheter. Hva om denne kvinnen ikke er så kontrollert, men snarere impulsiv og ukontrollert? Hun ble spontant morder i løpet av denne litt svarthumoristiske episoden da hun først ble ertet, og så fortsatte hun med å dekke over mordene.

Slike merkelige eller mindre merkelige tankeeksperimenter - og nå vil jeg forlate Futurama-universet igjen - kan være ganske interessante eller morsomme, men spørsmålet "Hva om?" kan også bevege noen personlig. Hva ville ha vært annerledes i livet ditt hvis du hadde gått en annen vei på et bestemt tidspunkt? Noen ganger blir et "hva om" til et "å, hvis bare jeg hadde" eller til og med et "å, hvis bare jeg hadde"!

"Hvis bare jeg hadde" finnes også i Bibelen, f.eks. i Ordspråkene 5,12.13, og i oversettelsen "Håp for alle" er det også formulert på samme måte (HFA):

12 "Om jeg bare hadde tatt advarslene på alvor! Hvorfor sto jeg imot alle formaninger? 13 Hvorfor hørte jeg ikke på mine lærere og lyttet til dem? 14 Jeg var nær ved å styrte meg ut i katastrofen i alles påsyn!"

Det ser ut til å ha gått bra igjen. Likevel kan livet være ganske deprimerende når et "Å, hvis jeg bare hadde" eller et "Å, hvis jeg bare hadde" tar opp en stor del av ens egen minnekultur. Det er skummelt når man bare sørger over tapte muligheter.

Jeg vil derfor gjerne ta et skritt tilbake til "hva om". Eksemplet jeg fant i Bibelen kan kanskje hjelpe meg til å fokusere blikket mitt på nytt.

Jeg leste Salme 124; NL

1 En sang for pilegrimsvandringen til Jerusalem. En salme av David.

Hvis Herren ikke hadde vært oss nådig - la Israel si - 2 hvis Herren ikke hadde vært oss nådig da folkeslagene reiste seg mot oss, 3 da ville de ha slukt oss levende, så stort var deres hat mot oss. 4 Vannet ville ha oversvømmet oss, en rasende flodbølge ville ha feid oss bort. 5 De rasende flommene ville ha overveldet oss. 6 Lovet være Herren, som ikke lot dem rive oss i stykker med tennene! 7 Vi slapp unna som en fugl fra jegerens nett. Nettet er revet i stykker, og vi er frie! 8 Vår hjelp kommer fra Herren, han som har skapt himmel og jord.

Hva om Gud ikke hadde vært der for oss?

Har du noen gang spurt deg selv om det? Hva ville det ha blitt av deg hvis du ikke hadde lært Gud å kjenne? Kanskje ville du ha sett kirken en gang, men ingenting ville ha appellert til deg fordi Gud ikke appellerte til deg.

Kanskje du ville ha engasjert deg et annet sted, fylt tiden din på en annen måte.

Ville du vært en annen person? Ville du kanskje til og med ha blitt en spyling uten Gud?

Det finnes ganske mange mennesker som vitner om at livet deres ville ha sporet av hvis de ikke hadde lært Gud å kjenne. Uten Guds hjelp kan livet gå veldig galt.

Det er interessant at Israel blir bedt om å stille seg selv dette spørsmålet i denne salmen.

"Hvis Herren ikke hadde vært for oss - slik skal Israel si", skal vi innse hvilken gave det er å ha lært Gud å kjenne.

Det er vissheten om at Jesus er med oss, at vi kan komme til ham med våre bekymringer, men også med vår takk og våre gleder. Vi har en mening med livet fordi vi vet at det vi er og det vi gjør, har evighetsverdi. Vi har evig liv.

Og kirken vår er også en gave som vi ikke ville hatt uten Gud. Ser vi kirken vår som en gave, som vår kirke, eller fokuserer vi heller på hvor mye kirken gagner oss eller ikke1 Det er kanskje ikke alltid mulig å frigjøre seg fra dette. Men jeg tror det er viktig å være grunnleggende takknemlig for kirken.

La oss vende tilbake til salmen.

Mot oss!

For David, salmisten, legger denne salmen vekt på Guds hjelp mot fiendtlige mennesker.

I sitt liv måtte David ofte flykte fra mennesker som ville ham vondt. Som ung måtte han flykte fra Saul, og senere, som eldre mann, måtte han til og med flykte fra sin egen sønn Absalom. Han måtte også gjennom flere slag og kriger.

Det fremgår ikke klart av salmen hvilken konkret situasjon han sikter til. Men han er sikker på at uten Guds hjelp ville han ha blitt

blitt "slukt levende"
ville "vannene ha feid dem bort"
ville han ha blitt "kastet for tennene på fremmede"

Når vi studerer Bibelen, vet vi at beretningene i Det gamle testamentet kan tjene som bilder for oss i dag.

Vi kjemper sjelden mot mennesker i dag, men har andre motstandere, som det står i Efeserne 6:12; NL:

For vi kjemper ikke mot mennesker av kjøtt og blod, men mot de onde makter og myndigheter i den usynlige verden, mot mørkets makter som hersker i denne verden, og mot de onde ånder i himmelriket.

Det høres litt ut som fantasi, men det handler om noe helt annet, som du skjønner når du leser videre her (Efeserne 6,13-18; NL):

13 Gjør bruk av hele Guds rustning. Da vil dere, når tiden er inne, være i stand til å stå imot den onde og likevel stå oppreist når dere har vunnet kampen. 14 Sørg for at dere står fast ved å omgi dere med sannhetens belte og Guds rettferdighets rustning. 15 La føttene deres stå oppreist for de gode nyhetene som forkynner fred med Gud. 16 Bruk troen som et skjold mot Satans brennende piler. 17 Ta på dere frelsens hjelm, og ta Guds ord, deres sverd, som Ånden gir dere. 18 Be alltid og i alle situasjoner med Den hellige ånds kraft. Vær årvåkne og be også stadig for alle som tilhører Kristus.

Du kan selvfølgelig lett holde din egen preken over denne teksten, men jeg vil gjerne se kort på den i dag:

Sannhet og rettferdighet hjelper mot løgn og urettferdighet. Og dette gjelder ikke bare andres løgn og urettferdighet, men også vår egen.
Fred med Gud hjelper mot vår egen indre splittelse, mot formålsløshet, mot ubesvarte spørsmål i livet, f.eks. om meningen med livet.
Og viljen til å forkynne denne freden med Gud, som til syvende og sist er evangeliet, hjelper også andre mennesker til å finne fred.
Troen hjelper mot, ja, hva er Satans brennende piler? Tvil, misnøye, forførelse og mye mer. Men jeg tror ikke at man bare kan ignorere pilene ved hjelp av troen. Du må møte angrepet med din tro, du må reflektere. Hvorfor er jeg misfornøyd? Hvorfor tviler jeg? Men hvis du innser hvorfor du stoler på Jesus, da kan du avverge disse pilene. Og på samme måte som det kan være slitsomt å holde opp et skjold, er en slik trosprosess ikke alltid lett.
Vissheten om å være frelst hjelper deg til å unngå uventede slag mot hodet.
Og kunnskap om Bibelen hjelper deg til å ta de rette beslutningene og handle riktig.

Så mye om kristen rustning, men vi ser også at uten Gud, uten Jesus Kristus, finnes det ingen kristen rustning.

La oss trekke forbindelsen til Salme 124.

Løgn og urettferdighet kan sluke oss levende hvis vi lever i et nett av løgn og ikke lenger kan komme ut av det.
Uenighet, indre uro, kan feie oss bort; vi finner ikke lenger noe sted hvor vi hører hjemme, ingen mening med livet.
Tvilen og misnøyen fortærer oss. Hvert overraskende slag kaster oss i bakken slik at vi ikke lenger ønsker å reise oss. Vi kan aldri motstå fristelsen.

Denne koblingen til salmen viser oss at uten Gud finnes det ingen kristen rustning, og at vi allerede har tapt.

Gud med oss

Selvfølgelig lever vi heller ikke et rent seierrikt liv med Gud, selv om vi lever på seierherrens side. Selvfølgelig vil enhver kristen feile, falle og synde fra tid til annen. Men de kan reise seg opp igjen, komme til Jesus og oppleve omvendelse og hjelp.

Salme 124 fortsetter slik (v. 6-7):

6 Lovet være Herren, som ikke lot dem rive oss i stykker med sine tenner! 7 Vi har unnsluppet som en fugl fra jegerens nett. Nettet er revet i stykker, og vi er frie!

V.7 er et interessant bilde her. Fuglen har falt i nettet, akkurat som vi også noen ganger mislykkes, noen ganger synder, gjør feil, sårer andre mennesker, men det trenger ikke å komme til det punktet hvor vi blir oppslukt av våre feil.

Nettet rives over, og vi kan reise oss opp igjen, bekjenne vår skyld for Gud og også for mennesker, endre atferd og komme ut igjen. Vi kan bli frie igjen.

Og det siste verset uttrykker det så vakkert (v.8; NL):

Vår hjelp kommer fra Herren, han som har skapt himmel og jord.

Andre oversettelser skriver her (f.eks. ELB):

Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.

Det høres litt bedre ut. Uansett hva som kommer, står vår hjelp fast hos Gud.

La oss gå tilbake til begynnelsen: Hva om...

Denne oppfordringen fra begynnelsen av salmen, om at Israel skal se for seg hva som ville ha skjedd hvis Herren ikke hadde hjulpet dem, har naturligvis også en betydning av å bli takknemlig for at hjelpen kommer fra Herren, han som har skapt himmel og jord.

Takknemlighet er en av disse tingene. Det er lettere i ettertid. Når man har lagt alt bak seg og kan se hva som kunne ha gått galt, kan man trekke pusten dypt og være takknemlig.

Men når du står midt oppe i det, når de brennende pilene flyr mot deg, når problemene virker enorme, når du er redd, da er det veldig vanskelig å være takknemlig.

Men det synes for meg å være det andre budskapet i denne salmen.

Når du ser ut til å bli overveldet av problemer, forteller denne salmen deg at det vil komme en tid da du kan se tilbake og se at Gud var der og bar deg gjennom.

Du kjenner kanskje ordtaket som folk sier i rare situasjoner: "Vi kan le av det senere."

Du kommer nok ikke til å le når problemene tar overhånd, men kanskje kan du gjøre ordtaket til ditt eget på en litt annen måte: "Senere vil vi se at Gud var der tross alt."

Dette er selvfølgelig alltid lett å si for dem som ikke er berørt. Ordspråkene 14:10; HFA sier det ganske treffende:

Du kan ikke dele dine innerste følelser med noen - i den dypeste sorg og i den høyeste glede er hvert menneske helt alene!

Men likevel:

Vår hjelp er i Herrens navn, han som har skapt himmel og jord.

Det er budskapet i Salme 124, og jeg håper det vil følge oss den neste uken.

Oppsummering

Hva om Gud ikke hadde grepet inn i våre liv? La oss være takknemlige for at han gjorde det.
Vi kjemper vanligvis ikke mot mennesker, men mot mørkets makter. Og det betyr at vi må forholde oss til urettferdighet, løgn, splid, tvil, forførelse og mye mer.
Uten Gud finnes det ingen kristen rustning; vi er hjelpeløse mot fienden. Uten Gud har vi allerede tapt.
Med Gud kan vi reise oss igjen etter feil, etter synder, etter nederlag og bli frie. Nettet er revet over.
Med Gud: "Senere vil vi se at Gud var der til tross for alt."
Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.