Innledning
Hva skjer? Eller som en variant: Eh dude, hva skjer?
Du har sikkert hørt dette ordtaket før.
På engelsk ville det hete "What's up" eller noe lignende. Navnet på appen "What's App" er sannsynligvis basert på dette.
Dette idiomet kommer opprinnelig fra ungdommens språk, men som eldre er det vanskelig å bedømme hvor ungdommelig det fortsatt er i dag. Uttrykkene endrer seg hele tiden.
På 80-tallet ble det for eksempel ansett som ungdommelig å bruke baseballcapsen baklengs. Opp ned betyr altså med toppen vendt bakover, noe som kanskje bør presiseres i vår tid.
Kanskje var det en form for opprør å bære visiret bakover. Jeg syntes perioden der den bakovervendte baseballcapsen var et symbol på ungdommelighet var ganske lang, kanskje fordi den rett og slett var for absurd. Paraplyen skal jo beskytte deg mot solen, og det gir ingen mening når den er bakovervendt.
Men jeg vil ikke gjøre narr av ungdommene på den tiden, i stedet vil jeg ta opp ordtaket "Hva skjer?" i dag.
Hva skjer i ditt og mitt liv, hva skjer i samfunnet vårt?
Spørsmålet er helt berettiget. Og hvis du bruker "What's App", tenker du kanskje også på "What's up?".
Og siden de fleste av oss er litt eldre, passer også den utvidede versjonen: "Eh dude, hva skjer?".
Jeg ville se på Salme 127 sammen med deg i dag og se om jeg fikk taket på innledningen ;-)
Hvis Herren ikke...
Jeg leste første halvdel av Salme 127, 1.2; NL
Hvis Herren ikke gjør noe, er det ingenting som virker. Det høres kanskje litt flatt ut, men vi er nødt til å si noe sånt her i gudstjenesten, ellers mister vi kristne vår eksistensberettigelse.
Denne salmen var en sang som ble sunget på en pilegrimsvandring, sannsynligvis av gamle og unge sammen. Dessverre er melodien ikke lenger bevart.
Og sangen ble skrevet av Salomo, som nå var en person som ved hjelp av sitt intellekt, sin visdom, sin rikdom og sin makt i prinsippet kunne realisere hva han ville, så lenge det ikke brøt med naturlovene.
Denne, etter menneskelig målestokk, nesten allmektige Salomo skriver en sang med påstanden om at ingenting fungerer uten Gud.
Dette handler ikke om at byggherrene skal slutte å bygge eller at vaktene skal trekkes tilbake. Det handler heller ikke om å stoppe det harde arbeidet.
Denne salmen har overskriften i Luthers oversettelse:
Alt avhenger av Guds velsignelse.
Og det uttrykker det. Det fungerer bare med Guds velsignelse.
Vi har tre punkter i denne første halvdelen av salmen:
- Bygge et hus
- Beskytte byen
- jobber hardt og bekymrer seg for mat
Hva skjer i privatlivet ditt?
Det tredje punktet skiller seg litt ut, fordi det sier at de som elsker Gud, får det i søvne. Er det harde arbeidet her likevel overflødig?
Jeg tror dette handler om bekymring. Vi finner mange steder i Bibelen, også i Det nye testamentet, at det ikke er absolutt nødvendig å bekymre seg, for eksempel i Filipperbrevet 4:6, NL
Det finnes et lignende avsnitt i Bergprekenen, Matteus 6:25-34; NL, der Jesus Kristus sier:
Det er altså ikke det harde arbeidet som er overflødig, men bekymringene. Selvfølgelig bryr vi oss allerede om våre kjære, men vi trenger i prinsippet ikke å bekymre oss for vår eksistens, for Gud bryr seg om dem som elsker ham.
Jeg synes dette poenget er ganske lett å forstå, men veldig vanskelig å gjennomføre. Vi vil bare kontrollere alt og ha alt under kontroll, men det er egentlig ikke mulig. Derfor kan vi bare stole på Gud.
Det er interessant at Salomo nevnes her som et eksempel på praktfulle klær, men han skrev denne Salme 127, som til syvende og sist sier det samme som dette avsnittet fra Bergprekenen.
Jeg vil gjerne si noen ord om hardt arbeid. Jeg synes begrepet er litt vanskelig. Selvfølgelig kan man ikke være for dårlig til å jobbe, men jeg liker jobben min (for det meste) og jeg liker som regel å gå på jobb. Det skulle jeg ønske for alle her.
Men la oss gå tilbake til de to første punktene.
Hva skjer i lokalsamfunnet?
Det første punktet er "å bygge et hus".
Jeg ser også på dette som et image for samfunnet vårt.
I prinsippet er vi alle byggherrer. Kirken vår er tross alt et hus som stadig bygges og ombygges.
Og hver og en av oss har potensial og ferdigheter, og hvis vi alle bidrar til å bygge samfunnet vårt, burde mye være mulig, ikke sant? Jo, kan vi klare det?
Men hvis Herren ikke bygger huset, arbeider vi forgjeves.
Med slike vers er det alltid en fare for at de oppfattes negativt. Du kan prøve så mye du vil, men hvis Gud ikke er i humør, nytter det ikke.
Det er absolutt ikke det som menes. Gud ønsker å bygge menigheten, og han ønsker å involvere oss i den og la oss delta. Så mye er mulig med Gud, så mye er mulig med Gud, og jeg er sikker på at han også ønsker å gjøre mye med menigheten vår.
Og til syvende og sist er den eneste måten å gjøre dette på å be Gud om å bygge oss selv og involvere oss i prosessen. Til syvende og sist betyr dette at vi må be om å bygge menigheten.
Det ville være bønn på flere nivåer. På den ene siden er bønn nødvendig for at lederskapet skal kunne ta strategiske beslutninger for menigheten ved å lytte til Gud.
Da trengs det bønn for planlagte aktiviteter, for sommerfestivalen, for byfesten og for byfestgudstjenesten, for de vanlige søndagsgudstjenestene. Her ber vi også om at planleggerne og deltakerne i de respektive tiltakene må se hvordan Gud ønsker å gjennomføre dette arbeidet og hvordan han ønsker å involvere oss i det.
Dette gjelder også for menigheten generelt og for alle andre arrangementer og grupper: Ungdom, kvinnefrokost, kvinnesirkel, hjemmegrupper osv.
Jeg synes dette punktet er det vanskeligste å forstå av de tre i salmen.
Er alt som ikke fører til synlig suksess, ikke fra Gud?
Må du vente på et veldig tydelig tegn før du begynner? Eller et tydelig tegn på at du bør slutte å gjøre noe?
Jeg kjenner også til alle bildene som "Bare en bil i bevegelse kan styres", eller når en dør lukkes, åpnes andre osv.
Så lenge alt går bra, er godt besøkt osv., er du tilbøyelig til å se "suksess" som en bekreftelse fra Gud. Og hva gjør du når alt ikke går så bra?
Hva blokkerer Guds arbeid?
Synd?
For lite bønn?
For mye bekymring? Passasjen vi leste tidligere fra Bergprekenen sier ja:
...
Gjør Guds rike til ditt viktigste anliggende, lev i Guds rettferdighet, så vil han gi deg alt du trenger.
Står bekymringer i veien for oss?
Eller for lite kunnskap om Bibelen?
Eller er det jakten på oppskriften på suksess?
Alle sammen? Trenger vi rett og slett tålmodighet?
Kanskje disse spørsmålene også er feil?
Kanskje vi må stille mer positive spørsmål? Hvordan gjenkjenner vi Guds vilje og arbeid? Hvor ønsker Gud å fortsette å bygge menigheten?
Jeg har egentlig ikke noe svar i dag, og jeg tror at denne setningen "Hvis ikke Herren bygger huset, er byggmesterens arbeid forgjeves." kommer til å oppta meg lenge, også etter prekenen.
Det andre punktet: "Hvis Herren ikke beskytter byen, er det forgjeves å omgi den med vakter." Jeg synes det er lettere å forstå.
Byen, tror jeg, er igjen å se på som et bilde på kirken. Tidligere ble kirken sett på som et tilfluktssted i den forstand at du hadde dine sosiale kontakter hovedsakelig i kirken, og beskyttelsen ble gitt av ledernes og pastorens undervisning. Så det kolliderer litt med det å være lys og salt, og det passer ikke helt i dag heller, fordi verdens positive og negative budskap kommer direkte til alle mennesker i alle husholdninger via media. Det er som følger.
Selvsagt bør det også formidles god undervisning i gudstjenester, hjemmegrupper osv., noe som gir en viss beskyttelse, men hvis den enkelte ikke stoler på Gud og søker beskyttelse der, er ikke noe av dette til noen nytte.
Flere velsignelser?
La oss ta en titt på den andre delen av Salme 127; 3-5; NL
Barn er en velsignelse, det kan jeg bekrefte.
Men disse versene kan også brukes på menigheten.
De nye medlemmene i menigheten er også en velsignelse.
Hvis du selv har barn, vet du at det av og til kan knirke i forholdet til avkommet fordi dere har ulike oppfatninger om ulike ting.
Det kan være det samme i samfunnet. Men vi bør likevel være glade for den nye generasjonen vår.
Det siste verset i salmen står for avkommets lojalitet til familien, dvs. til menigheten. Det inneholder det vanskelige spørsmålet om neste generasjons fremtid i menigheten.
På den ene siden var portene byens grense mot omverdenen, det vil si stedet som måtte beskyttes mot fiender. På den andre siden var portene stedet der juridiske tvister ble utkjempet. Det var her familien møtte sine fiender for å få beskyttelse.
La oss be om at våre etterkommere også må bli kirkens neste generasjon, og at nye troens barn må vokse opp.
Det er fortsatt mye å gjøre, og alt avhenger av Guds velsignelse.
Sammendrag
Jeg kommer til slutten:
- Eh dude, hva skjer? Når du bruker What's App, tenk på "What's up" og "What's up?" Med Gud er det mye som skjer, og da er alt opp til Guds velsignelse.
- Hva skjer i ditt personlige liv ? Ikke bekymre deg for noe, men be om alt. Fortell Gud hva du trenger og takk ham. Det høres rart ut for oss hardtarbeidende tyskere, men det er sant:
- Hvis Herren ikke bygger huset, er det forgjeves at byggmesterne arbeider på det. Vi har mange muligheter og evner, men uten Gud er det ingenting som fungerer . Hva blokkerer Guds arbeid? Eller: Hvordan kan vi se hvor Gud ønsker å bygge videre? Ta med deg dette spørsmålet og ta det med deg videre.
- La oss be om Guds beskyttelse, for oss personlig og for menighetsfamilien vår .
- Og la oss se på den nye generasjonen som en velsignelse og be om enda mer nytt blod.
- Alt avhenger av Guds velsignelse
- .