Om hevn i sin alminnelighet
Salme 94, 1-7;
2 Stå opp, du jordens dommer, gjengjeld de hovmodige for deres gjerninger!
3 Til når skal de ugudelige fryde seg, Herre?
Til når skal de ugudelige fryde seg?
4 De vil boble over og tale ondt,
Vil alle ugudelige skryte?
5 De tramper på ditt folk, Herre!
De undertrykker din eiendom.
6 De dreper enken og den fremmede,
De dreper den farløse.
7 De sier: "Herren ser ikke!
Jakobs Gud legger ikke merke til det!
Disse første versene handler om hevn, og jeg vil gjerne reflektere over begrepet "hevn" sammen med dere.
Folk gjør det ofte for enkelt for seg selv og feier problemet til side med en setning som denne: "Du skal ikke ta hevn, men tilgi." Til side.
Men la oss tenke over det sammen.
For det første kan man se at det er noe tiltalende ved hevn.
I mange filmer får skurken sin rettmessige straff til slutt. Han blir banket opp eller drept, og publikum roper (innvendig) begeistret: "Ja, gi ham det!".
Dette plotmotivet dukker opp i så mange filmer at man kan konkludere med at publikum gjerne vil se noe slikt.
I de fleste tilfeller blir skurken da fremstilt som så ond at tilskueren nesten ikke kan ønske seg noe annet enn at skurken må bøte for sine onde gjerninger til slutt.
Publikum krever da "hevn" for hver eneste av skurkens onde gjerninger i filmen.
Men selv om man hver dag leser i avisen eller på nyhetene at en korrupt eller kriminell politiker er blitt arrestert, kan man ikke alltid unngå å føle en viss glede.
Og selv med noen mennesker vi møter i livet, har vi av og til hevntanker. Å, hvis vi bare kunne... noen ganger også: Å, hvis vi bare...
Ordtaket "hevn er søtt" ser ut til å være sant for de fleste.
Men hvorfor er det slik?
Er det bare en kulturell greie, slik som blodfeiden som fortsatt eksisterer i enkelte områder?
Med andre ord: En bekjent eller nabo irriterer meg eller skader meg, og jeg kan ikke gjøre noe med det, men på et eller annet tidspunkt er saken over.
Hva ville jeg tjene på om noe skulle skje med denne vennen eller naboen, eller om jeg skulle irritere eller skade dem?
Det som skjedde den gangen, ville fortsatt skje, og ingenting ville endre seg.
Hevn har sjelden noe å gjøre med å gjøre opp for materielle skader, den utføres ofte bare for hevnens skyld; man vil hevne seg på den andre personen på en eller annen måte.
Hvorfor det? Hvor kommer ønsket om hevn fra? Hva er motivene bak det?
Vi kan først ta en titt på motivene til salmisten vår.
Det fantes altså mennesker (v.4) som talte uforskammet. Vi kan godt forstå salmisten, kan vi ikke? Med slike frekke typer vil man gjerne .... vel, det er ikke riktig, men selv her kan vi på en eller annen måte forstå salmistens tanker om hevn.
Men det er mer enn det: De terroriserer Guds folk - inkludert salmistens landsmenn - og enda verre, de forgriper seg på de hjelpeløse: enker, foreldreløse og fremmede.
Og det kan man virkelig bli opprørt over.
Selv i vår tid koker folk over ved slike lovbrudd, særlig når det gjelder overgrep mot barn, og noen ganger krever de til og med dødsstraff og selvtekt.
Det kan man forstå, særlig hvis man har barn selv. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert hvis noen gjorde noe mot barna mine.
Hvis man ser på eksemplene, skjønner man at det finnes ulike typer og motiver for hevn. To poenger kommer frem i salmen vi har lest:
- Gjerningsmannen bør betale for sine handlinger. På en eller annen måte har vi alle en viss rettferdighetssans som sier oss at den som gjør noe ondt, må betale for det.
- Ved å hevne seg på lovbryteren skal også eksisterende urettferdigheter elimineres. Det er dette som står i v. 3.4.
I salmen vi leste ovenfor, kommer dette til uttrykk i v. 2.
Disse to punktene høres på en måte positive og fornuftige ut.
Men... Er dette hevnen som er søt?
Hevntanker har sjelden noe med fornuft og logikk å gjøre, men skyldes som regel såret stolthet, sjalusi, misunnelse eller fanatisme.
Såret stolthet eller sjalusi er et eldgammelt motiv som ofte beskrives i litteraturen. For eksempel at en mann velger en kvinne og avviser en annen, som så tar hevn på et tidspunkt, eller omvendt at en kvinne velger en mann og avviser en annen, eller at noen er utro mot sin partner - eksemplene er utallige.
Dette er også beskrevet i Ordspråkene (Ordspråkene 6,32-35):
Teksten sier ikke at oppførselen til den bedratte, dvs. den som tar hevn, er riktig, men det er ofte slik en bedratt person oppfører seg. Da ønsker han ikke lenger å tenke logisk og rasjonelt, han søker bare hevn.
Kan dette ses på som en positiv eller til og med rettferdig hevn? Jeg tror ikke det, men det er klart at utroskapen som beskrives her, er en like alvorlig synd.
Eller for å ta et enklere eksempel: Den ene av oss flår den andre, og den andre venter på muligheten til å ta hevn.
Er det hans rett, slik man av og til hører?
Noen ganger er det slik at den ene personen føler seg lurt, uten at den andre er klar over det. Da er det enda vanskeligere.
Så er det hevn ut fra fanatisme, f.eks. når muslimer som konverterer til Jesus blir drept av sine landsmenn, slik det ofte skjer i det så moderate Saudi-Arabia.
En avgjørelse eller en bestemt livsstil blir sett på som et angrep på ens egen tro, og så tar man hevn.
Saulus gjorde ikke noe annet før han omvendte seg til Jesus (Apg 8,3):
Folket hadde ikke gjort noe mot noen, men det de sa og levde gjorde at de høyere makthaverne følte seg utfordret og angrepet, og fanatiske og villige medhjelpere sto klare til å gjøre drittjobben.
La oss oppsummere en gang til:
Andre motiver for hevn er såret stolthet, sjalusi, misunnelse eller fanatisme.
Og selv om vi ønsker å forklare noen hevntanker i positive termer, må vi erkjenne at 99 % av hevntankene i våre liv faktisk stammer fra disse dårlige motivene.
Håndtering av hevntanker
Hvordan håndterer vi hevntanker i livene våre?
Tilgivelse
Tilgivelse er absolutt en nøkkel; jeg nevnte det innledningsvis. Jeg vil ikke gjøre det for enkelt for meg selv, men tilgivelse er fortsatt et veldig sentralt punkt.
Når jeg tenker på hevn, har jeg bare den andres skyld foran meg, og jeg har nok med min egen skyld.
Verset fra Fadervår, Matteus 6:12, sier alt:
I noen få vers lenger fremme går Jesus enda lenger (v. 14-15):
Ganske enkelt, ikke sant?
Å, det er lett å tilgi når den andre personen har gjort noe mot oss ved en feiltakelse.
Hei, det kan skje.
Men hva med mennesker som skader oss på grunn av stahet eller til og med med vilje?
Kan vi også tilgi dem? Dette er vanskelig og en viktig lekse som alle må lære seg personlig. Uansett hvor ofte du hører "du må tilgi den andre", må du lære det selv hvis du er personlig berørt av det.
Legg til
I våre liv er tanker om hevn ofte forbundet med bitterhet; vi glemmer ikke hva den andre har gjort mot oss.
Noen mennesker lever bare for sin hevn. I filmer som handler om dette, dukker fra tid til annen setningen "Bare tanken på min hevn har holdt meg i live" opp.
Selv om situasjoner i film ofte er overdrevne eller ensidige, er filmer først og fremst vellykkede når de viser det publikum ønsker å se.
Og når en ensom cowboy bruker livet sitt på å reise gjennom Vesten for å finne vennens mordere, følger hele publikum med, og selv om man ikke har en myrdet venn, finner man nok av grunner til å hevne seg på alle mulige mennesker som man føler har behandlet en dårlig.
Tanker om hevn kan virkelig fange deg. Noen ganger visualiserer du hevn i tankene dine.
På en måte er det som et narkotikum. Selv om det er en byrde som binder tankene dine, tror du at du vil føle deg god og fri når du har tatt hevn, og innser ikke at alt dreier seg om denne hevnen.
Den eneste måten er å bli kvitt hevnen. Men hvordan?
Tror vi at Gud er rettferdig? Da vil han kjempe for vår sak, og vi trenger ikke å bekymre oss mer for det.
Romerne 12:17-21 sier:
Det er ikke lett i det hele tatt. Du blir kanskje glad, hehehe, måtte de glødende kullene virkelig brenne, men oppsummeringen av denne teksten er:
Det handler heller ikke om å sette seg ned som Jona og vente til alt er over.
Hvis vi ikke tar hevn selv, men overlater det til Gud, vil han ta hevn når, hvordan og hvor han vil, og det er ikke lenger vår sak. Om hans hevn ikke er synlig for oss i det hele tatt, eller om han setter den på vent, spiller det ingen rolle, det er i Guds hender. La oss overvinne det onde med det gode.
Rett syn
Det er viktig å ha det rette perspektivet på alt.
Personlig blir jeg ofte opprørt over korrupte og kriminelle politikere. Jeg synes embetsmisbruk er forferdelig, og noen ganger blir jeg i hemmelighet glad når noen blir tatt.
Men for noen uker siden var det ett vers som virkelig traff meg (Ordspråkene 23:17):
Oi, har jeg prioritert feil? Å bli opprørt, hevntanker, det tar energi og tid, og hva godt gjør det?
La meg lese verset igjen:
Ordspråkene 23:17;
Spør deg selv hva som er viktig for deg: sinne mot syndere, sinne over hva andre har gjort mot meg, eller frykten for Herren?
Et annet viktig perspektiv som vi ikke må miste når vi glir inn i hevntanker, er det faktum at alle ting må virke sammen til det gode for dem som elsker Gud. (Romerne 8:28)
Uansett hva som skjer med oss, må det komme forbi Gud, og han velger hva som skal skje med oss.
Det er ofte vanskelig å forstå hvorfor noen vanskelige ting skjer, men Gud vet, og noen ganger lar Han oss se litt bak kulissene.
Dette gjelder for øvrig ikke mennesker som ikke elsker Gud, dvs. som ikke tilhører Jesus. For dem trenger ikke alt nødvendigvis å være til det beste.
I denne sammenheng er det også nyttig å se på Job.
Han hadde hatt grunn til å ta hevn og kunne ha forsøkt å gjøre det.
Han kunne ha forsøkt å samle folk for å gå etter bandene som ødela eiendommen hans. Men disse gjengene blir ikke nevnt igjen i hele Jobs bok.
Job henvender seg bare til Gud, han legger ikke skylden på noen andre eller forfølger andre med hevntanker. Han snakker med Gud om livet sitt og om det han har opplevd.
Hvis noen gjør noe vondt mot oss, må vi kanskje reagere på en passende måte, men vi kan også spørre oss selv hva Guds hensikt er med å gjøre dette. Hvorfor tillater han det?
I Johannes 15,2 sier Jesus at han renser hver gren - som er et bilde på en kristen - som bærer frukt, slik at den kan bære mer frukt.
Kanskje er denne personen som irriterer oss, sandpapiret som skal avdekke og fjerne smusset i våre liv.
Gud ønsker å avdekke og fjerne hykleri og usannheter i livene våre. Hvis vi allerede synes vi er ganske gode, kan det være at Gud sender oss en gnier som irriterer oss, slik at vi selv kan se at synden i oss skriker etter hevn og at vi fortsatt er milevis unna tilgivelse for andre.
Men vi kan også bekjenne dette og laste det av på Jesus, som ønsker å bære vår byrde og som også ønsker å ta den hevnen vi angivelig har rett til, men på den måten han ønsker.
Vi kan overlate det helt og holdent til ham og trenger ikke ha noe mer med det å gjøre.
Oppsummering
For å oppsummere gjelder følgende for alle hevntanker som finnes i oss:
- Lær og praktiser tilgivelse
- Last av hevnen på Gud (hevnen er min, sier Gud)
- Rett perspektiv (Gud tillater det. Hva er hans mål? Han mener det godt med oss)
AMEN