Innledning
Juletiden, adventstiden, begynner nå, og temaet som fanget oppmerksomheten min i forrige uke da jeg leste Bibelen, passer kanskje ikke helt inn i denne tiden.
Eller kanskje det er det.
I løpet av juletiden møtes vi mer og mer med forskjellige slektninger, og noen ganger er det ikke uten spenning. Og kanskje en refleksjon over dagens bibeltekst vil bidra til å gjøre ting litt mindre anspent i noen situasjoner. Kanskje du ikke har noen problemer i denne forbindelse.
Bibelteksten er Matteus 23, der Jesus kritiserer fariseerne massivt, de såkalte ve-ropene. Egentlig handler teksten om giftig oppførsel, og jeg vil gjerne reflektere over dette sammen med dere.
Jeg ønsket å lese opp en definisjon av giftig atferd i begynnelsen, men det finnes ingen Wikipedia-artikkel om det.
Du kjenner ordet "giftig", tror jeg. Det betyr "giftig" eller "skadelig" og kommer sannsynligvis fra gammelgresk. "tò tóxon" betyr noe sånt som "buen", som de greske krigerne brukte som våpen. "Toxikòn phármakon" var da giften som krigerne dyppet pilspissene i.
Og det kan være et ganske slående bilde, fordi giftig atferd kan treffe deg som en forgiftet pil.
Men hovedproblemet med giftig oppførsel er at den vanligvis sees hos den andre personen. Jeg vil gjerne gå gjennom disse klageskrikene med dere i dag, fordi Jesus går i detalj om denne giftige oppførselen til fariseerne.
Begrepet "atferd" må forstås litt bredere; man kan bruke det nye tyske ordet "mindset" her, dvs. den grunnleggende måten å tenke og handle på i livet. Kanskje begrepet "mentalitet" også passer.
Hva du skal gjøre
Jeg begynner med Matteus 23:1-4; NL
Jeg synes det er en ganske åpenbar uttalelse: "Hold deg til det de sier, men ikke gjør som de sier."
Kanskje ordtaket "preke vann, drikke vin" også kommer til å tenke på her.
Det er ikke uvanlig at vi dømmer andre strengere enn vi dømmer vår egen oppførsel. Vi finner et lignende utsagn i Matteus 7:3; NL
Det vanskelige er at du vanligvis tror at du ikke har en bjelke i øyet fordi du ikke ser den.
Det som bidrar til å endre denne giftige atferden, er å innse at vi bare vet litt. I 1. Korinterbrev 13:9 står det så vakkert i Luther-oversettelsen: "Brukerkunnskap er stykkevis og delt".
Vi vet lite, og bjelken i øyet symboliserer alt det vi ikke vet.
Nå finner vi mer giftig oppførsel her: "ikke gjør det minste for å lette byrdene dine." Dette synes for meg å være en veldig fortolkende oversettelse, fordi andre oversettelser sier at de ikke engang tenker på å røre disse byrdene med en finger.
Men den giftige atferden er tydelig. Den andre trenger press, absolutt!
Kanskje et eksempel fra politikken: Jeg vet ikke om du har fulgt diskusjonen om borgerlønn. CDU la stor vekt på muligheten for sanksjoner helt fra starten. Regjeringen ønsket en tillitsperiode på seks måneder, som nå har blitt omgjort. Jeg kan ikke bedømme selve avgjørelsen, men jeg synes det er bemerkelsesverdig at noen parlamentsmedlemmer mistroer velferdsmottakere av prinsipp, men krever ganske fine engangsgodtgjørelser for seg selv, i tillegg til lønnen, som delvis ingenting må bevises for. Det er et engangsbeløp på 12 000 euro for kontorutstyr, og det er også et månedlig engangsbeløp på fire og et halvt tusen euro, som parlamentsmedlemmer har lov til å bruke uten bevis. Det er andre godtgjørelser, hvorav noen krever bevis, men jeg synes disse summene er ganske grove og krever deretter sanksjoner, overvåking og press.
Jeg anbefaler derfor stor forsiktighet når folk krever press for andre.
Jeg la merke til en annen giftig oppførsel i dette avsnittet. Jesus sier: "Hold dere til det de sier".
Vi har ofte en tendens til ikke å lytte til folk som oppfører seg som idioter, selv om de kanskje sier det rette på noen punkter.
Jeg tror at selv med uttalelser fra slike mennesker må man nærme seg dem med holdningen: "Test alt og behold det som er bra."
Selvfølgelig er det veldig vanskelig, du vil ikke gjøre det, men det er et tegn på moden tenkning hvis du bedømmer uttalelser rasjonelt.
Et spørsmål om status
La oss gå videre til neste avsnitt (v.5-12):
Applaus og anerkjennelse som drivkraft for enhver atferd er absolutt giftig.
Det er greit å få anerkjennelse og applaus, men hvis det er det sentrale motivet for handling, er det dårlig. Da underordner du viktigere ting under det. Kanskje du begynner å fortelle folk det de vil høre for å fortsette å få applaus, kanskje du begynner å intrigere for å fortsette å være i forgrunnen foran andre.
Jeg tror at det rasjonelt sett er klart for alle at slik atferd er usunn.
Men la oss tenke litt bredere. Det begynner med:
"Alt de gjør, gjør de bare utad."
Uttrykket "Hva vil folk tenke!" kom til meg. Det går utover applaus og anerkjennelse.
Hvor mye plass gir du i livet ditt til denne setningen: "Hva vil folk tenke!"? På hvilket tidspunkt blir det giftig?
Det jeg ofte har hørt, er at det er en frykt blant frikirkemedlemmer for å bli forvekslet med en sekt. Derfor er det veldig viktig å være involvert i alle økumeniske aktiviteter. "Hva skal folk tro!"
Så du kan selvfølgelig delta i økumeniske aktiviteter hvis du synes de er meningsfulle.
Hvordan er det for eksempel å ta stilling til noen sosiale spørsmål? For eksempel abort? Selvfølgelig er det viktig at det er hjelp tilgjengelig, det er spesielle tilfeller når morens liv er i fare osv. men mennesker fra begynnelsen. Abort er galt. "Men hva skal folk tro!"
Selvfølgelig handler det ikke om å legge folk ned, tonen gjør musikken, vennlig i språket, autoritativ i innholdet, men spørsmålet gjenstår: "Hva skal folk tenke!" Når blir det giftig?
La oss gå tilbake til anerkjennelsen. Ikke kall noen din herre, din far, din lærer. Det er selvfølgelig en litt merkelig tekst. Selvfølgelig, hvis jeg var lærling, ville jeg kalt mesteren min mester, og jeg kaller også faren min far, og jeg måtte også forholde meg til mennesker i skoletiden som jeg fortsatt ville kalt lærere i dag.
Jeg vet ikke hvem som oversetter denne teksten til siste ord. Jeg kjente en gang et Jehovas vitne som ble kalt ved fornavn av sin unge sønn. Imidlertid spurte jeg ham aldri om dette var relatert til dette bibelavsnittet, jeg antok bare.
Barna mine kaller meg også pappa, noe jeg ikke synes er ille nå.
Jeg tror det handler om bruken av disse begrepene i sammenheng med herredømme og overlegenhet slik fariseerne forstod og levde det. V.11 sier at de største blant dem må tjene de andre.
Jesus introduserer perspektivet her: Hva gagner den andre? Å tjene betyr til syvende og sist å gjøre det som gagner den andre.
Og uten dette perspektivet på hva som gagner den andre, blir dominans og overlegenhet giftig. I noen tilfeller er det vanskelig å bli enige om hva som gagner den andre, og det gjør det selvsagt vanskelig.
Den andre uttalelsen
La oss gå videre til de neste versene (v. 13-15):
Som du tydelig kan se her, kunne Jesus Kristus også være sint. Han sto overfor menneskene og var vitne til hva deres oppførsel forårsaket.
Jeg vil se på det litt mer følelsesløst, fordi jeg ikke har noen rett foran meg nå.
Evangeliet var allerede en plage i begynnelsen. Du trenger ikke å gjøre alt riktig, du kan bringe din skyld til Gud, og du kan akseptere for deg selv at du er skyldig og bli fri gjennom Jesus Kristus.
Dette er selvfølgelig en plage for folk som ønsker å bestemme nøyaktig hva man bør og ikke bør gjøre.
Dette gjelder også mer generelt: Når folk som følger mange regler, blir sinte på dem som lever mer fritt med få regler, er dette giftig atferd.
Ikke misforstå meg, jeg synes regler i utgangspunktet er bra. Men du må holde deg til de reglene du selv synes er fornuftige og nyttige.
Hvis du bare holder deg til det fordi andre holder seg til det, kommer du raskt inn på dette sporet: Hvis jeg holder meg til det, må den andre personen også holde seg til det! Dette skaper en viss misunnelse på regler, og det er definitivt giftig.
Videre handler teksten også om hvem som bestemmer hva som er sannheten. Og den handler også om at andre nødvendigvis bør akseptere denne sannheten uten forbehold.
Jeg er overbevist om at vi som kristne har én sannhet, evangeliet, som er rimelig godt oppsummert i den apostoliske trosbekjennelsen. Personlig savner jeg fortsatt Bibelens sannhet i den, men ellers tror jeg det er den sannheten som alle kristne kan og bør være enige om.
Alt utover det: Hvordan omsetter vi det i praksis, hvilke regler synes vi er gode for hverdagen vår, hvordan lever vi troen vår på en veldig praktisk måte? Det er dette vi må kjempe med, med vår begrensede erkjennelse og begrensede kunnskap. Vi er på veien med våre ufullkommenheter, vi tar ofte feil, vi misforstår noen ganger Bibelen, men vi stoler på Jesus Kristus.
Når vi blir arrogante og tror at vi alltid vet nøyaktig om alt, blir det også giftig.
Feil holdning fører til feil undervisning
La oss gå videre til neste avsnitt (v.16-22):
Jeg vil ikke gå i detalj her, men en grunnleggende regel blir tydelig:
Hvis du tror du har sannheten, vil du til slutt si dumme ting.
Det skulle være nok for denne delen nå.
Hva er viktig?
V. 23.24
Det er et spennende spørsmål: Hva er viktig og hva er ikke viktig?
Fariseerne, for eksempel, når de tok et krydder som persille til måltidet sitt, brakte en tiendedel av det til tempelet. Det var en enorm utgift, og hvem tjente på å bringe noen smuler persille inn i tempelet.
Rettferdighet, barmhjertighet og tro, det er det som betyr noe. Hvis du utelater det, blir faktisk all oppførsel giftig. Tiende er selvfølgelig bra, men denne trangsyntheten uten den rette holdningen er uansett giftig.
Innenfor og utenfor
V. 25-28
Problemet her er helt klart mangelen på selvrefleksjon. Jeg er god, og det er ikke noe problem med det, det er det de tenkte på seg selv. Men Jesus ser dypere og avslører virkeligheten her.
Du må nå og da være villig til å reflektere over din egen holdning og oppførsel, bringe dine feil til Gud og være klar for endring, ellers har du her en annen kilde til giftig oppførsel i livet ditt.
Jeg har aldri...
La oss gå videre til det siste avsnittet vi skal se på i dag (v. 29-31):
"Vel, jeg ville aldri ha...", det er giftig tenkning. Det er på samme måte når du dømmer folks oppførsel hardt i diktaturer. På avstand tror alle at de er motstandskjempere.
La oss være klar over vår svakhet, vår sårbarhet og vår fristelse. Vi trenger Jesus Kristus som vi kan takle hverdagen vår med, som vi kan komme oss gjennom vanskelige situasjoner med og som vi alltid kan komme til.
Sammendrag
Jeg vil avslutte med en kort oppramsing av de enkelte punktene igjen:
- De handler ikke i henhold til det de lærer deg.
- Det er selvfølgelig feil å forvente at andre skal gjøre mer enn seg selv (splinter bar).
- Det er også giftig å legge press på andre som i utgangspunktet er gode.
- Men sjekk likevel alt og behold det gode.
- Et spørsmål om status
- Applaus og anerkjennelse må ikke være drivkraften for handling.
- "Hva skal folk tro!" Hvor mye bestemmer denne setningen oss?
- Vi trenger perspektivet på hva som gagner den andre.
- Den andre uttalelsen
- Evangeliet er sant, gjør fri og er en plage for mange.
- Og for anvendelsen og implementeringen av evangeliet går vi ydmykt med vår ufullstendige kunnskap, men stoler på Jesus Kristus.
- Å følge regler bare fordi alle gjør det, er ikke bra. Og misunnelse på regler er giftig.
- Hvis du tror du har sannheten, vil du til slutt si dumme ting.
- Hva er viktig? Rettferdighet, barmhjertighet og tro, det er det som betyr noe. Hvis det mangler, blir det giftig, særlig smålig oppførsel.
- Innvendig og utvendig: Det er ikke viktig hvordan vi ser ut på utsiden, vi må alltid reflektere oss selv, komme til Jesus, slik at vårt indre blir rent.
- "Vel, jeg ville aldri ha ..." er ganske arrogant og også giftig. La oss være klar over vår svakhet og la oss gå til Jesus Kristus igjen og igjen.