Innledning
Selskapet i skissen er selvfølgelig fiktivt. Domenet triebelmann.com er også fortsatt ledig hvis noen ønsker å reservere det.
I de fleste selskapene jeg har jobbet i, kjente jeg den administrerende direktøren, også i det nåværende. Men da jeg jobbet som studentpraktikant hos Bayer, kjente jeg ikke administrerende direktør.
Det kan du tenke deg: Jo større selskapet er, jo lenger unna er toppsjefen, kanskje så langt unna at du ikke lenger er sikker på om han virkelig eksisterer.
Den ukjente guden
Jeg ble inspirert til å lage dette bildet av en hendelse i Bibelen som apostelen Paulus opplevde i Aten på den tiden (Apostlenes gjerninger 17:23). Han gikk gjennom gatene i Athen og så på datidens mange helligdommer, og kom over et alter med inskripsjonen: "Til den ukjente Gud".
I Tyskland tror 58 % på Gud, 38 % tror ikke på Gud og 4 % har avstått fra å tro, ifølge statistikk fra 2011 (jeg har ikke funnet noen nyere statistikk).
Flertallet i Tyskland tror altså fortsatt at det finnes en Gud. Dessverre gikk ikke undersøkelsen nærmere inn på hva disse 58 % tror på.
Er det kanskje for de fleste den ukjente Gud som finnes, men som er langt borte og ikke har så mye med meg å gjøre? Eller er det på en eller annen måte mer personlig?
I sketsjen var det den velkjente e-postadressen til sjefen, og det er en gammel vits om at Gud har et telefonnummer.
I et avsnitt fra Bibelen, i Salme 50:15; LUT er på luthersk tysk:
Salme 50,15, Guds telefonnummer, er lett å huske.
"Kaller på meg i nøden" gjør det allerede her klart at det er et rop om hjelp som menes.
Faktisk er bønn i nødens stund ofte den første bønnen et menneske opplever. "Nød lærer deg å be" er også et velkjent ordtak.
Personlig tror jeg at Gud ikke ønsker å forbli den ukjente Gud. Ifølge Bibelen kom Han til verden i Jesus Kristus for å bli synlig, litt som juniorsjefen i skissen, men bildet er selvfølgelig ikke helt riktig her.
Og Gud ønsker å høre mer fra oss personlig og ikke bare ropene om hjelp i stor nød.
Personlig bønn
Hvordan kan dette se ut? Mennesker som er sosialisert inn i kirken, tenker kanskje på liturgiske bønner eller lignende, men det går mye dypere enn som så. Et annet sitat fra Bibelen (Salme 62,9; NL):
Dette er begynnelsen på bønnen, å utøse sitt hjerte for Gud. Gud ønsker å være din og min tilflukt. Det er slik det begynner.
Hva skjer så videre? Du tenker kanskje på konkrete ønsker, som for eksempel "Gud, vær så snill å gi meg en ny bil"?
Det høres uforskammet ut, kanskje som en e-post der du ber om lønnsforhøyelse fra en ukjent sjef. Ifølge Bibelen er dette imidlertid ikke så galt.
Her er et annet bibelsted (Jakob 4,2c; HFA):
Men det går enda lenger og ser på motivene og holdningen til den som spør (Jak 4,3; HFA):
Du kan ikke se inn i noens hode, mens en allmektig Gud også kan se inn i deres hjerter.
Noen vil kanskje tenke at dette utsagnet bare er en billig unnskyldning for å si at det er nytteløst å be, ikke sant?
Ja, det er den rette måten, men Gud ønsker ikke bare å være en ønskeoppfyller, en slags superjulenisse, men å åpne øynene våre enda mer for ham og også for våre naboer.
Bønn for hverandre
Hvordan kan et slikt fellesskap se ut? Her er et sitat fra Bibelen (Jak 5,16; NL):
Bekjenner vi vår skyld for hverandre? Det har ingen noe med.
Jeg vet ikke hvordan du forestiller deg menigheten, men det egentlige målet med menigheten er å finne mennesker du kan stole på og åpne deg for, slik at du kan dele dine byrder, dine problemer, din skyldfølelse, men også dine drømmer, og så be for hverandre. Dere er på reise sammen med Gud.
Det er et fantastisk utsagn. Men vi innser også at "rettferdig" og "egoistiske ønsker" egentlig ikke passer sammen.
Men hva betyr "rettferdig" her? Hvis vi er ærlige med oss selv, gjør vi ofte nok feil, sårer mennesker utilsiktet, kanskje til og med med vilje, fordi de "fortjener det". Vi liker ikke dette synet på våre egne feil. Vi er selvfølgelig ikke like ille som andre, men hånden på hjertet, vi er egentlig ikke så gode heller.
Vi kommer oss ikke helt ut av oss selv, vi har en tendens til å bli selvrettferdige.
Gud ønsker å forandre oss, alle her, slik følgende bibelsted uttrykker (1. Korinterbrev 1,30; NL):
Gud sendte Jesus Kristus for at vi skulle bli rettferdiggjort og forandret, for at vi skulle bli mer og mer lik en som kan utrette mye med sin bønn.
Og bønnen skal ikke forbli vag og generell. Noen ganger kan vi være redde for å be om noe konkret, for hvis det ikke skjer, så er vi dårlige bønner, eller så virker ikke bønnen.
Når du er på reise med Gud, trenger du ikke å bevise noe for deg selv. Selvfølgelig kan det skje at en bønn ikke blir eller ennå ikke er besvart, men du vet at den har blitt plassert på rett sted fordi du kan stole på Gud.
Og hvis du virkelig kjenner den andres behov, kan du be mer spesifikt, og den andre kan be for deg.
Alle bør ha noen som de kan åpne seg for og betro seg til, og som kan ta opp med Gud det som overvelder dem, men også det som de er glade for.
Hvor ofte ber du?
Spørsmålet er forståelig, men når man ser hvordan "bønn" er beskrevet i Bibelen, synes jeg ikke dette spørsmålet virker riktig. Et annet sitat fra Bibelen (Efeserne 6:18; NL):
Denne beskrivelsen (i alle situasjoner) passer ikke med bønneritualer der bestemte liturgiske bønner gjentas til faste tider.
"Med Den hellige ånds kraft" betyr at du er forbundet med Gud og regelmessig utøser ditt hjerte til Gud i dine tanker eller med ord, og også ber for hverandre når det passer deg.
Avsluttende ord
Jeg kommer til slutten. Jeg ønsker ikke å belære noen, for jeg har bare forstått en liten del av alt dette og vil alltid forbli en elev.
Et siste bilde: Hvis du vil begeistre folk for seiling, hjelper det ikke å lese opp spørsmålene fra seilsertifikatprøven, men du må forestille deg skjønnheten, vidden og friheten på sjøen eller havet.
På samme måte ønsker jeg å vekke lengselen etter å bli kjent med denne ukjente Gud, ikke bare i nødens stund, men som en fortrolig som du kan komme til med alle dine bekymringer og problemer.
Og du kan bli kjent med mennesker, mennesker som deg og meg, som selvfølgelig også gjør feil og av og til mislykkes, men som har begitt seg ut på veien med Jesus Kristus og som er der for hverandre og ber for hverandre, noe som kan utrette mye.