Innledning
"Du har ikke lov til å si noe mer!" Har du hørt den setningen før? Det høres overdrevet ut, ikke sant?
En undersøkelse utført av Allensbach-instituttet i 2019 viste at to tredjedeler av de spurte mener at "man må være svært forsiktig med hvilke temaer man uttaler seg om". Det finnes også nyere undersøkelser, ikke fullt så systematiske, som kommer til lignende konklusjoner.
Andre igjen sier at dette ikke stemmer, men at man fortsatt kan si hva man mener i dag, men at man må regne med mer motstand. Og de som klager, er hovedsakelig de som ikke tåler motsigelse.
Men hvis to tredjedeler av befolkningen har denne følelsen, kan det ikke være sant.
Det er også noen ganger vanskelig. La oss ta ordet "sigøyner" som et eksempel. Forbundsforbundet for sinti og rom, en stor forening med mange medlemmer, mener det er diskriminerende, Sinti Alliance Germany aksepterer begrepet "sigøyner", og denne foreningen publiserte til og med i 2020: "Det skal og må ikke være noen sensur eller utfrysning av begrepet sigøyner fra noen som helst side". Og det finnes tydeligvis også "sigøynere" som verken er sinti eller rom. Hva kaller du dem?
Dette er bare ett eksempel på hvor vanskelig det noen ganger er å finne de rette ordene. Men du merker også at en slik diskusjon også kan være ganske fruktløs, og jeg nevnte det bare som et eksempel. Personlig føler jeg ikke at jeg trenger å være forsiktig med å uttrykke min mening om dette emnet, fordi jeg ikke har noen mening om det i det hele tatt.
Det hadde vært interessant å vite om du også føler at du ikke lenger har lov til å si noe. Noen uttalelser er egentlig forbudt ved lov, for eksempel uttalelser som forherliger nasjonalsosialismen. Det har jeg ikke noe problem med.
Men for mange føles det som om mye mer er forbudt. La oss ta en titt på noe som er forbudt.
I kornåkeren
Jeg leste Markus 2:23-28; NL:
Disiplene bryter tilsynelatende en lov, et forbud, og Jesus forsvarer dem.
Det er ikke slik mange forestiller seg at kristendommen er.
Men det er vel meningen at man skal hvile på den syvende dagen? Gjør ikke Jesus noe galt her?
La oss se nærmere på teksten.
For det første kan du merke at du er sulten selv på sabbaten.
Og de skaffer seg noe å spise. I utgangspunktet var det på den tiden tillatt å gå gjennom en annens åker og plukke noe til seg selv (5 Mos 23,26). Det var ikke tillatt å høste med kurv.
Men nå kommer dette sabbatsbudet. Hva er det med det? I de 10 bud står det (2 Mos 20:8, NL):
En annen oversettelse, NEÜ, lyder som følger:
Sabbat betyr bokstavelig talt "hviledag" eller "hvile". I 2. Mosebok 20,9-11 understrekes det igjen at man ikke skal utføre noe arbeid på denne hviledagen.
Har du ikke lov til å plukke aks på sabbaten? Er det arbeid? Jeg kan ikke se det ut fra dette.
En hviledag i uken er uansett fornuftig. Vi kristne tar vanligvis søndagen fordi det er oppstandelsesdagen, noen pastorer tar mandagen, men det viktigste er å ha en hviledag.
Her har vi altså et forbud som mange fulgte på den tiden.
Likevel motsier Jesus seg selv her. Han kommer med to poenger.
Det kan være fornuftig å bryte forbud av nødvendighet. Han gir et eksempel på hvordan David og folket hans, som flyktet fra Saul, desperat trengte proviant og fikk disse spesielle brødene av presten.
Det finnes slike tilfeller. Da min kone skulle føde min eldste datter, kjørte hun min svigermor til sykehuset og brydde seg ikke så mye om trafikkreglene. Det kan man forstå.
Det andre poenget Jesus gjør her, er at et bud eller forbud er til nytte for mennesket og ikke et mål i seg selv.
Ethvert bud eller forbud må ha en mening, ellers er det nytteløst.
Og i dette tilfellet er sabbaten skapt til beste for alle mennesker. Unn deg selv en ukentlig hviledag og overlat alt stresset til Gud. Stresset og byrdene kan du ta opp igjen neste dag. Men på hviledagen legger du alt dette bak deg.
Forbud?
Hva annet er forbudt?
Mange juridiske forbud tjener til å organisere livet sammen på en eller annen måte. Noen av dem finner vi i Bibelens ti bud, som "du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele osv.", og det er åpenbart at det også er behov for slike forbud.
Med andre forbud begynner sjelen å koke hos enkelte:
Forbud mot gassfyring, poff, forbud mot forbrenningsbiler, poff!
Å forby mikroplast i ulike produkter tror jeg de fleste er enige om.
Selvfølgelig er det mest sannsynlig at forbud blir akseptert hvis begrunnelsen for dem er plausibel.
Hva med forbudet i teksten vår? Fariseerne sier:
Fariseerne skapte en dyrehage av andre bud rundt de bibelske budene og forbudene for for enhver pris å unngå å komme i nærheten av en overtredelse.
Og det er en helt feil tilnærming som begrenser folk uforholdsmessig mye.
Hvis budene og forbudene virkelig er laget for mennesker, er det første skrittet å forstå betydningen av forbudet, hvor de fornuftige grensene går og hvor de er til beskyttelse for meg og min neste.
Den grunnleggende tankegangen "jeg må ikke overtre budet, da er jeg en synder" er åpenbart ikke riktig, som vi ser her.
Du må selv se fordelen med et forbud, for eksempel at hvis jeg ikke lyver, trenger jeg å huske mindre, og folk stoler mer på meg, slik at jeg får bedre sosiale kontakter i det lange løp. Likevel kunne jeg også tenke meg å lyve i en nødsituasjon hvis det ville avverge en reell fare for familien min. Jeg vil ikke lyve, jeg liker ikke å lyve, men slike situasjoner kan man ikke forutse.
Det finnes også et eksempel i Det nye testamentet der disiplene ikke retter seg etter de jødiske myndighetenes ordre (Apg 4,18-20; NL):
Dette lovbruddet kan godt forstås, men i de aller fleste tilfeller er det riktig å handle innenfor rammene av lovene til våre myndigheter.
Men budene og forbudene i de 10 bud er uansett bra for oss. Og de er ikke mange. Alle de gammeltestamentlige kostholdsreglene og andre regler tjener bare som et bilde som vi kan lære av i den nytestamentlige verden. Det finnes også ulike anvisninger eller anbefalinger i brevene, men jeg vil ikke se disse som bud/forbud, men som fornuftige tips for å leve sammen i fellesskapet.
Egentlig finnes det bare to bud for kristne (Matteus 22:37-40; NL):
Det følger også at et bud eller forbud aldri er et mål i seg selv, men bidrar til disse to budene, hovedsakelig til det andre budet, fordi forbud og påbud ofte har noe å gjøre med at mennesker lever sammen.
Herren over sabbaten
Jeg kjørte meg fast igjen på slutten av innledningsteksten (v. 28).
Jeg har lest noen kommentarer til dette som begrenser seg til å slå fast at Jesus Kristus også er Herre over sabbaten.
Jeg er enig, men jeg er litt forvirret over "og derfor". Andre oversettelser skriver "Derfor" eller "Derfor", og det sier at Jesus er Herre over sabbaten fordi sabbaten ble skapt for menneskets beste, og ikke mennesket ble skapt for sabbaten.
Disiplene overtrådte ikke sabbatsbudet, men bare fariseernes overdrevne tolkning av det.
"Og derfor" kan bety at på samme måte som sabbaten er for mennesker, kom Jesus Kristus også for mennesker og er derfor Herre over sabbaten.
Jesus Kristus er faktisk Herre over alle bud og forbud.
Vi trenger sannsynligvis ikke å bry oss om bud og forbud hvis vi tar de to budene om å elske Gud og vår neste på alvor og er på vei med Jesus Kristus.
Og det som oppfattes som forbud?
Og hva med de uuttalte, følte forbudene som vi så på i begynnelsen? Jeg tror at Jesus Kristus også er Herre over disse.
Jeg tror det gjelder å finne balansen mellom et overdrevent og et kjærlig språk. Jeg vil for eksempel ikke lenger kalle en mørkhudet person for "neger". Det er et ord som har blitt brukt på en diskriminerende måte så lenge at det rett og slett ikke lenger er akseptabelt, og jeg synes det er en god sosial konsensus. Personlig har jeg ikke hørt ordet brukt om en person i mitt miljø på lenge.
Nestekjærlighet, og det inkluderer respekt, er selvfølgelig et viktig kriterium her. Jeg ønsker ikke å såre folk med ordene mine.
På den annen side må man se på hvem som ønsker å fastsette språkregler for hvem. Når det gjelder kjønning, fant jeg en undersøkelse fra WDR, februar 2023, som viser at for to tredjedeler er kjønning ikke viktig, og mer enn to tredjedeler avviser kjønnsformer i skrift og språk.
Uansett hva man mener om det, la oss være kjærlige og snakke med hverandre. Det bør alltid være vårt bud.
Sammendrag
Jeg oppsummerer:
-
Det er
- mange forbud i samfunnet vårt, og mange føler at det blir stadig flere.
- Vi har sett på historien om disiplene som plukker aks i kornåkeren på sabbaten og blir fordømt av fariseerne . Det
- ser ut til at disiplene bryter en lov, et forbud, og Jesus tar dem i forsvar.
- Sabbaten er til for menneskets skyld og ikke mennesket for sabbaten . Tenk
- på sabbatsdagen og overlat det til Gud!\end">bible">
- Jeg tror dette er generelt sant: Bud og forbud er til for menneskets beste og ikke mennesket for forbudene og budene. Og forbud og påbud er til for vår skyld.
- Egentlig er det bare to bud for kristne :
- 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn'.
- "Du skal elske din neste som deg selv".
- Når det gjelder det som oppfattes som forbud, er det alltid klokt å vise kjærlighet og respekt for hverandre. Det bør man gjøre uansett, og da er det mindre sannsynlig at man gjør noe galt .