Innledning
For noen uker siden ble jeg kjent med et nytt akronym.
Det fikk meg til å tenke på hva som er forskjellen mellom et akronym og en forkortelse.
Vet du det? Jeg måtte slå det opp. Et akronym er et nytt ord som skapes av en forkortelse, mens en forkortelse er en liste med bokstaver. USA er for eksempel en forkortelse, men NASA er et akronym fordi man uttaler det som et nytt ord. Egentlig betyr NASA "National Aeronautics and Space Administration", men du uttaler det ikke "N", "A", "S", "A", men NASA.
Et unyttig fun fact i begynnelsen, men det spiller ingen rolle.
Akronymet vi skal snakke om i dag, heter "VUCA".
Er det noen som kjenner til det?
Jeg visste det ikke før for omtrent to uker siden. Jeg tror jeg hørte det første gang i en podcast om menighetsplanting, men jeg er ikke sikker.
"VUCA" står for "Volatility", "Uncertainty", "Complexity" og "Ambiguity", på engelsk selvfølgelig, og beskriver dagens høye dynamikk og endringshastighet.
- Volatilitet: Hastigheten og omfanget av endringer er høy.
- Usikkerhet: Det er høy grad av usikkerhet om fremtidige hendelser og utviklingstrekk.
- Kompleksitet: Verden har blitt stadig mer kompleks og sammenkoblet.
- Tvetydighet: Informasjon kan være tvetydig, og det finnes ofte ulike tolkninger og perspektiver.
Disse utsagnene beskriver dagens verden ganske godt, synes jeg, og deri ligger også utfordringene for oss som kristne, for menigheten vår og selvfølgelig for det nye lederskapet.
Inn i et nytt land...
Likevel tror jeg vi kan finne et eksempel på VUCA i Bibelen også, i hvert fall delvis. Jeg leste fra 1. Mosebok 12:1-5; NLMen disse tidene er stort sett forbi i dag, særlig på grunn av de kristnes engasjement, og for dagens preken er temaet irrelevant.
Det begynner med usikkerhet for Abram. Han var nok i bedre form enn dagens gjennomsnittlige 75-åring, for ifølge Bibelen ble folk i gjennomsnitt enda eldre den gang enn i dag, men det er likevel et stort hus å forlate alt i den alderen.
"Forlat huset ditt, slektningene dine og storfamilien din og gå først. Så skal jeg vise deg veien."
Mer usikkert enn det blir det ikke.
Når alt kommer til alt, vet vi ofte ikke hvor det hele fører hen. Hva vil fremtiden bringe? Hva vil den raske teknologiske utviklingen føre med seg? Hva vil klimaendringene føre til? Hvordan vil samfunnsendringer påvirke oss som menighet?
For rundt 20 år siden var jeg på grunnkurs i teologi med metodister, og metodistene setter liturgi og tradisjon mye høyere enn vi gjør. En av dem sa at folk fra andre steder syntes det var flott at prosedyrene og symbolene var de samme i alle metodistmenigheter. Man finner seg til rette med en gang.
Slik er det også i andre menigheter: Det viktigste er at alt forblir som det er, så vakkert og kjent. De samme sangene som for hundre år siden osv. I slike menigheter regnes en sang som "Takk for denne gode morgen" som moderne, som nå er over 60 år gammel.
Men fungerer det også i en VUCA-verden?
Med Gud
Abram var på vei inn i det ukjente (1 Mos 12,6-9; NL):
Interessant nok kan det hebraiske ordet for "tilbe" også bety "rope ut", slik at en annen oversettelse (NEÜ) skriver her:
Han vet ikke hvor eller hvorfor, men han holder seg til Gud og vitner til og med om ham for kanaaneerne.
Hungersnøden
Hva skjer så? (1. Mosebok 12:10; NL)
Det er et bilde på flyktighet. OK, vi kan ikke lese ut av teksten hvor raskt dette skjedde, men situasjonen forverret seg så mye at han brøt ned teltene og flyttet til Egypt med hele husstanden. Om det var en riktig avgjørelse, er umulig å bedømme i dag. Omfanget av hungersnøden var sannsynligvis utenfor hans kontroll, han kunne tydeligvis ikke lenger takle situasjonen på bakken og flyttet derfor bort, til det rike Egypt, der det alltid er mat.
Men slik er det for oss også. Hva er omfanget av alt dette? Vil det være nok penger i fremtiden? Alt blir dyrere og dyrere. Og krigen! Vil den komme til oss en dag? Omfanget av endringene kan være skremmende. Andre er redde for innvandring. Atter andre vil gjerne skru tiden tilbake til 90-tallet. Da var alt enklere, i hvert fall i vår erindring.
Og i tillegg ser det ut til at disse endringene skjer i en rasende fart.
Håndtering av faren
Abram ser faren og tar en beslutning:
Personlig synes jeg ikke det høres riktig ut. Det er også litt feigt for å være ærlig, og jeg tror ikke han har tenkt gjennom det helt til slutt.
Men han har aldri vært i en slik situasjon før, og det er en veldig komplisert situasjon.
Han trenger mat, både til folket sitt og til seg selv. Men han er redd. Egypterne var tydeligvis i en posisjon der de kunne gjøre hva de ville. Om frykten hans var velbegrunnet eller om det bare var fordommer mot egypterne, vet vi ikke. Ifølge Bibelen hadde Abram aldri vært i Egypt før, og nå må han forholde seg til en kultur som er fremmed for ham, og hvordan skal han da oppføre seg?
Når ting blir komplekse, hjelper det selvsagt med fordommer, for de fører til enkle løsninger.
Det er ofte nok tilfellet hos oss. Når ting blir for kompliserte, leter vi etter enkle forklaringer.
Hva gjør vi nå?
Ja, for over fire tusen år siden var ikke likestilling så langt unna. Men i hans perspektiv, som selvfølgelig er noe forstyrret av dagens standarder, oppførte Farao seg rettferdig. Han gir Abram mange verdifulle gaver til sin antatte søster.
Situasjonen er nå virkelig kompleks, men til tross for denne absurde avgjørelsen i en overveldende situasjon, griper Gud inn. Og der er Gud den samme da som nå.
Det er interessant at det ikke står noe sted at han måtte levere tilbake gavene, og i neste kapittel beskrives det at Abram var svært rik.
Jeg er heller ikke sikker på om Abrams opprinnelige frykt var velbegrunnet. Ville Farao virkelig ha fått ham drept hvis han ikke hadde løyet? For meg virker ikke denne Farao slik, men det vet man jo ikke.
Gud lot ikke Abram i stikken, selv om hans beslutning absolutt var tvilsom.
I Johannes 16:33; NL sier Jesus Kristus:
I andre oversettelser står det "er du redd", "vil du bli undertrykt", "vil de legge press på deg" osv. Men Jesus har overvunnet verden.
Og som med Abram gjelder dette ikke bare når du gjør alt riktig, men også når du tar suboptimale eller til og med gale beslutninger under press. I Jesus Kristus kan vi få fred.
Separasjonen
I neste kapittel har Abram et luksusproblem. Han og nevøen har så mange husdyr at de ikke lenger kan bo sammen. Det var rett og slett ikke plass til begge flokkene. Elberfelderbibelen oversetter dette så vakkert (1 Mos 13,6; ELB):
Jeg skulle gjerne hatt et slikt problem av og til ;-)
Men dette fører til en adskillelse fra nevøen hans, som absolutt ikke var så stor. Abram er imidlertid veldig rolig, så han overlater avgjørelsen til Lot. Det synes jeg er veldig anstendig.
Lots beslutningsprosess er interessant (1 Mos 13,10-13; NL):
Her har vi litt av den tvetydigheten som er nevnt ovenfor om dette landet som Lot velger. "Som Herrens hage", det er jo en egenskap. Man kan forstå hvorfor Lot velger dette landet.
Han har valget, og han må ta en avgjørelse, ikke bare for seg selv, men for hele sin husstand. Og "som Herrens hage" er sannelig svært fristende.
På den annen side var innbyggerne i Sodoma svært onde og syndet grovt mot Gud. Burde han ha holdt seg på avstand? På den annen side trenger han ikke å bo i byen, han kan fortsette å bo i telt.
Vi vet at Lot flyttet til Sodoma og hadde et hus der. Dette nevnes litt i forbifarten i 1 Mosebok 14, når en krig mellom ulike konger i området beskrives (1 Mosebok 14:11,12; NL):
Jeg mistenker at Lot omsatte buskapen sin til penger og dermed skaffet seg et godt liv med et fint hus i byen, for det er den eneste måten jeg kan forklare at de fremmede soldatene tok alle eiendelene hans.
De fremmede soldatene ville neppe ha tatt med seg all buskapen. Jeg innrømmer at det er litt kombinasjoner og spekulasjoner, men det virker veldig sannsynlig for meg.
Det får en til å lure på i hvilken grad valget av landet, som var som Herrens hage, gir mening.
Vi vet jo at Sodoma ble ødelagt senere i 1 Mosebok 19. Lot ble reddet sammen med sin kone og sine døtre, selv om Lots kone ikke overlevde flukten. Og alle eiendelene hans var også borte, noe som for øvrig taler for at han ikke lenger hadde store buskaper på jordene utenfor byen.
I ettertid, som bibelleser, er det lett å bedømme Lots beslutning om Jordandalen ved Sodoma og Gomorra negativt. I ettertid er det forresten alltid lett å dømme beslutninger.
Han hadde mye kveg, en stor husholdning og landet var som Herrens hage. Det var den viktige informasjonen for ham. Om menneskene i Sodoma var onde, interesserte ham tydeligvis ikke. Senere fant han sannsynligvis ut at han heller ville bo i byen, noe som gjør den første opplysningen uviktig, og den andre opplysningen, som han i begynnelsen tilsynelatende ikke tok på alvor, gjorde livet svært vanskelig for ham.
Jeg synes også det er vanskelig å tillegge Lot noen uriktige motiver her. Noen ganger har man en tendens til å tillegge noen som på en eller annen måte mislykkes i livet, slike feilaktige motiver. "Han tenkte helt feil fra begynnelsen av."
Men når man står midt oppe i det, må man ta beslutninger, og de kan vise seg å være ugunstige i ettertid.
Veien
I Johannes 14:2-6 bruker Jesus Kristus bildet av veien:
Vi må vite hvor vi i bunn og grunn er på vei, og det er dette evighetsperspektivet vi aldri må miste.
Begrepet "vei" har en lignende dobbeltbetydning på gresk som på tysk, nemlig på den ene siden den pyhsikalske veien å gå og reise på, og på den andre siden veien i overført betydning, som man for eksempel reiser på med livet som innsats.
Den kristne troen omtales ofte som en "vei" i Apostlenes gjerninger (f.eks. Apg 9,2). Vi er gjennom og med Jesus Kristus på den rette, evige veien til hans Fars hus. Og vi er også på vei sammen med ham her på jorden, i en verden av usikre, raskt skiftende og kompliserte omstendigheter.
Og til dette har vi Bibelen til hjelp og veiledning (Salme 119, 105; NL):
Sammendrag
Oppsummering:
- Ustabilitet: Abram ble overrasket av en hungersnød av et slikt omfang at han ikke så noen annen utvei enn å forlate alt igjen. Også vi opplever kriser og endringer i et omfang som ofte overvelder oss: Klimaendringer, krig, inflasjon, den raske teknologiske utviklingen og mye mer.
- Usikkerhet: Abram måtte forlate sin vante verden og bevege seg ut i det ukjente. Vi vet heller ikke hva som venter oss, men akkurat som Abram tilba og ropte til Gud på de nye stedene, kan vi gjøre det samme.
- Kompleksitet: Abram var redd og tok en tvilsom avgjørelse i en kompleks situasjon i et samfunn som var fremmed for ham. Likevel sto Gud ved hans side og reddet ham ut av situasjonen. Gud er den samme i dag som den gang, og vi kan også stole på ham når vi må ta beslutninger.
- Tvetydighet: Lot fikk ulik informasjon og ulike perspektiver på landet i Sodoma, og han feiltolket informasjonen og tok feil beslutning. Men det kan bare bedømmes i ettertid. Gud reddet ham likevel.
- Vi er på vei: med Jesus på vei til boligene som Gud forbereder for oss, og også her på jorden, selv om vi ikke alltid ser hvor vi er på vei. Men med Bibelen som ledestjerne for våre neste skritt, kan det gå.