Innledning
Følgende deler av prekenen inngår i et krybbespill. En kort beskrivelse av hva som skjedde før prekendelen, er gitt som forklaring.
Ville vi slippe Jesus inn?
Maria og Josef banket på vertshuset, og vertshusverten tilbød dem å sove i stallen fordi alt annet var fullt.
"Det er fullt på vandrerhjemmet, men det er fortsatt plass i stallen", sier vandrerhjemmets bestyrer.
Det er slik man vanligvis forestiller seg situasjonen på den tiden. I bibelteksten står det bare (Lukas 2, 6.7; Det nye testamentet):
Kanskje var det en vandrerhjemsmor og ikke en vandrerhjemspappa. Men paret ble tydeligvis innlosjert på vandrerhjemmet, selv om det egentlig ikke var plass til dem.
Vi kan gjette litt på hvorfor de ble inkludert.
Det kan ha vært medlidenhet, for Maria var synlig høygravid.
Kanskje var det også en slags jødisk solidaritet. På grunn av denne romerske loven om telling måtte alle slags mennesker i Judea foreta ganske unyttige reiser, og det var sannsynligvis et enormt rot. Og landsmenn hjalp hverandre.
Eller så var vandrerhjemmets bestyrer rett og slett initiativrik. Det var åpenbart et marked for overnatting i byen på den tiden. Kanskje gjestgiveren tjente penger på hvert eneste lille rom i den falleferdige rønna si. Så hvorfor ikke stallen også?
Hva ville vi ha gjort hvis vi hadde vært vandrerhjemmets bestyrer?
Hvilket motiv ville ha vært vårt?
Eller vi ville ha avvist dem med ordene: "Det er fullt, det er ikke mulig fordi det strider mot reglene."
Hvis det hadde vært kjent på forhånd at barnet var Guds sønn, ville nok alle til og med ha stilt sitt eget rom til disposisjon.
Kanskje har gjestgiveren selv flyttet inn i stallen og gitt Maria og Josef et eget rom.
Hvis han bare hadde visst det!
Dette spørsmålet blir senere tatt opp igjen av Jesus, da han var voksen, i en preken der han snakker om de rettferdige og de urettferdige (Matteus 25:34-40; NL):
Glede generelt
Hyrdene bestemmer seg for å dra til Betlehem etter å ha hørt engelen.Menigheten synger deretter sangene: "Jubler verden, Herren er kommet" og "Den første jul".
Engelen har forkynt gode nyheter for alle mennesker. I andre bibeloversettelser står det for eksempel "Jeg forkynner dere en stor glede" eller "Jeg bringer dere gode nyheter som vil glede hele folket".
Jeg overhørte nylig en samtale mellom kolleger, og en av dem sa at han hadde inntrykk av at kirken alltid handler om døden. Selv liker han å leve, som han sier, og synes denne dystre stemningen i noen kirker er merkelig.
Jeg håper at det ikke er tilfelle for dere som er her sammen med oss. I dag handler det om stor glede, noe som ble kunngjort den gangen for alle mennesker, inkludert dere, for alle som er her i dag.
Hva er egentlig glede?
Glede er den sinnstilstanden eller primære følelsen som oppstår som respons på en hyggelig situasjon eller minnet om en slik situasjon. Avhengig av intensiteten kommer den til uttrykk som et smil, latter, gledesskrik eller en handling.
Det er det som står på Wikipedia (https://de.wikipedia.org/wiki/Freude), men en hyggelig situasjon? Er det det?
Det finnes sikkert en slik situasjonsbetinget glede, for eksempel når du lykkes med noe vanskelig. Eller når du får et barn? Eller fansen er glad når fotballklubben vinner en kamp. Noen ganger er man rett og slett fornøyd med lite.
Men gledelige situasjoner er ikke nok i det lange løp. Da lever man bare fra hendelse til hendelse.
Hva med "joie de vivre"? Det er noe mer permanent. Kan det finnes noe slikt? Til tross for alle oppturer og nedturer, som alltid er der, ville det være et grunnleggende positivt liv, en følelse av å bli støttet, kanskje.
Men det hele virker litt vagt.
Kanskje du kan nærme deg temaet "glede" fra den andre siden.
Hva frarøver deg glede? Eller hva forhindrer glede?
Misunnelse, utakknemlighet, misnøye - det er følelser som dukker opp.
Slik føler du deg vanligvis når du mener at noen andre har skylden for situasjonen din. Og kanskje er det også andre som gjør livet vanskelig for deg.
Men jeg tror også at det i stor grad er opp til deg selv om du liker det eller ikke.
Jeg vil gjerne se på et bibelavsnitt om dette (1. Tessalonikerbrev 5,16-18; Det nye testamentet), som inneholder tre oppfordringer:
La oss begynne med den tredje oppfordringen: "Takk Gud i alle situasjoner."
Jeg tror ikke det er meningen at man skal takke Gud for alle dårlige opplevelser. Det ville også være litt dysfunksjonelt, og det finnes også altfor mange tradisjonelle bønner i Bibelen der folk klager til Gud over sin situasjon og skjebneslag og til og med slår ut med hendene. Det finnes for eksempel en hel bok i Bibelen som heter Klagesangene, der folk klager og klager.
Jeg tror det handler mer om å ikke glemme hva man kan være takknemlig for til tross for all motgang og skjebneslag. Å se til Gud med takknemlighet hjelper oss gjennom sorg, lidelse og sinne og hjelper oss til å være realistiske med oss selv, selv i ekstreme situasjoner. Og denne grunnleggende takknemligheten hjelper oss også til å overvinne misunnelsen og bli friere fra den. Og det er verdt det, for vi vet alle at misunnelse kan gjøre deg gal.
La oss fortsette bakover til den andre oppfordringen: "Slutt ikke å be."
Mange tenker på "bønn" som et ritual der man ramser opp setninger utenat. Det finnes faktisk ikke noe slikt i Bibelen. Det finnes sanger som man synger sammen og som kan være bønner, og det finnes også to versjoner av Fadervår, som er en slags oppskrift på bønner, en veiledning når man ikke har ordene.
Jeg ser det mer som det står i Salme 62:9; NL:
Alt som tynger deg og alt som gjør deg glad, kan du legge fram for Gud i bønn. Finn et stille hjørne og utøs ditt hjerte for ham. Fortell ham alt!
Du kan også ta opp med ham det du har gjort galt, der du har såret mennesker, og be ham finne en løsning på situasjonen og be om styrke til å be om unnskyldning.
Å utøse sitt hjerte for Gud kan også løse misnøye, for når ting endelig blir sagt, innser man kanskje også selv ting man tidligere har hatt en tendens til å undertrykke.
Dere kan selvfølgelig også snakke sammen to og to og be til Gud sammen med en kristen som dere stoler på, hvis dere føler at dere ikke klarer det alene.
Og så kommer vi til den første formaningen: "Vær alltid glad."
Det handler selvfølgelig ikke om å undertrykke de ubehagelige tingene i livet. Jeg har allerede sagt det, og alle innser at det alltid vil være perioder med tristhet og lidelse, kanskje til og med sinne, og det må man forholde seg til.
Men hvis du ikke bare har en grunnleggende takknemlighet, men også en grunnleggende munterhet, har de vanskelige tidene sin plass i livet, men de tar ikke overhånd.
Og det er mulig. Det er dette engelen i julefortellingen snakker om når han forkynner den store gleden. Gjennom denne Jesus Kristus, hvis fødsel vi feirer hvert år, kan vi snakke med Gud som med en venn, vi kan komme til ham med alle våre bekymringer, sorger og gleder, og vi kan også komme til ham med vår dårlige oppførsel, ja, med de dårlige tingene vi dessverre av og til gjør, enten det er med eller uten hensikt, og han vil tilgi oss og gå sammen med oss på en vei til forandring til det bedre.
Glede hele veien hjem til oss
De vise menn fra Østen forlater Herodes.Menigheten synger to vers av sangen "Stjerne over Betlehem".
Vi har allerede sett mye og hørt mye om glede. Gleder du deg allerede til å komme hjem? Kanskje gavene?
Jeg har vært gift i over 20 år, og allerede før vi giftet oss, var det klart i min kones familie at voksne ikke lenger ga hverandre gaver til jul, bortsett fra ektefeller. Det kan også være fornuftig, for hvis man ønsker seg noe, kan man jo bare kjøpe det.
Broren min og jeg var enige om at vi ikke ville ha det slik i min opprinnelsesfamilie, og vi gir alltid hverandre Tinnef til jul. Den kuleste gaven jeg noensinne har fått av ham, var en elektrisk Nerf-pistol. Jeg ga ham en fjernstyrt rakett i fjor. Jeg kjøpte den veldig billig på internett.
Jeg vet at gaver ikke er kjernen i julen, og det blir alltid kritisert, denne kommersialismen og denne flommen av gaver. Og som en kontrast til dette blir det alltid sagt at julen er en familiefest, at det handler om å være sammen med andre osv.
Men det er ikke alltid like enkelt med fellesskapet. Det er fortsatt en tradisjon at storfamilien besøker hverandre i julen. Selv er jeg så heldig at vi kommer godt overens, men slik er det nok ikke i alle familier.
Kanskje det er grunnen til at noen allerede er stresset når de tenker på hvordan de skal sørge for mat til alle sine slektninger og gjester i løpet av høytiden.
Den store gleden som engelen lovet oss, ser ikke alltid ut til å materialisere seg.
Jeg håper at du får en riktig fin julehøytid, at du kommer godt overens med dine besøkende og at du får gaver som gjør deg glad.
Og jeg håper at denne Jesus, hvis fødselsdag julen faktisk dateres tilbake til, ikke vil slippe taket i deg. Gleden som engelen forkynte den gangen, er ekte. Jesus Kristus ønsker å gi deg den grunnleggende livsgleden og takknemligheten og bære deg gjennom gode og dårlige tider, i glede, men også i sorg og lidelse.
Og særlig i julen må du øse av ditt hjerte til ham, for han ønsker å være din tilflukt.
Velsignelse
4. Mosebok, 6., 24-26; NL