Innledning
Vel, alltid disse forventningene til jul... Du forventer et deilig måltid og noen håper det ikke er fisk (overgang fra sketsjen "Hvordan smaker julen?").
Forventninger og håp spiller også en stor rolle ved juletider. Jeg forventer en gave i kveld og håper det er en drone.
Det var en liten spøk, jeg har allerede en drone, jeg sparte den opp for to år siden.
Det motsatte av håp er frykt. Jeg venter en gave i kveld, og jeg frykter at det blir uavgjort.
Men la oss forlate disse tåpelighetene - selv om jeg kan ha berørt veldig reelle håp og frykt for noen - og se på en juletekst fra Det gamle testamentet (Jesaja 9:1-6; NL):
Håp for et folk i mørket
Det første verset er sitert i Det nye testamentet i Matteus 4:15,16, der Jesu Kristi flytting til Kapernaum beskrives, nordvest for Genesaretsjøen, i det som da var landet til stammene Sebulon og Naftali.
Dette betyr at dette sterke lyset fra teksten i Det nye testamentet er relatert til Jesus.
Man må vite at i kapittelet før, i Jesaja 8, ble det beskrevet en mørketid for Israels folk, som kom gjennom å vende seg bort fra Gud. Det var frykt for en overveldende fiende, det var okkulte praksiser, som ofte går hånd i hånd med frykt.
Og nå er det kunngjort et lys. Jeg satte bare likhetstegn mellom mørke og frykt, noe som kanskje ikke alltid passer. Men i mørket ser du ikke noe mål, du ser ikke hva som kommer, og det virker ganske truende og skremmende.
Det sterke lyset viser deg målet og veien.
På den nordlige halvkule faller julen i den mørke årstiden, og du ser alltid mye julelys overalt. Innimellom får jeg den ekle tanken at strømmen ikke er dyr nok, men jeg forstår at mange lider av mørket og at julebelysningen hjelper. Og med lysdioder er det ikke lenger så dyrt, så jeg skyver denne ekle tanken bort igjen.
Jesus Kristus er vårt håp, vårt lys. Hvis du kan ta denne setningen, som du sannsynligvis har hørt tusen ganger, med deg igjen, er dette året allerede en dyrebar jul.
Glede
Det andre verset er litt mer spesifikt:
"multiplisere folket": man tilhører ikke lenger bare noen få, man er ikke lenger alene. I mørket føler man seg ofte alene fordi man ikke ser de andre. Lyset viser oss også vår neste, vår medbroder, vår medsøster.
"Glede i Gud som...": Som høstetid, som folk som deler byttet seg imellom.
Jeg må trekke på smilebåndet et øyeblikk ved "plyndring", for det høres på en eller annen måte kriminelt ut, som piratkopiering eller tyveri, men det handler om følelsen her. Tenk deg at du finner en skatt sammen med andre, og at du får beholde den. Du kan nå betale gjelden din, du kan gjøre noe godt for familien din, du kan kanskje endelig unne deg noe, for eksempel en ferie. Og du deler denne gleden med de andre som har funnet skatten sammen med deg, og det er nok til alle.
Det er ingen misunnelse, og alle er lykkelige sammen.
Frigjøring og fred
Så blir mørket adressert nok en gang:
Først og fremst handler det om frigjøring. Nord-Israel, i det minste de tidligere nevnte stammene Sebulon og Naftali, var under assyrisk herredømme, og frigjøringen som ble kunngjort her, ble også iverksatt i Jesaja 37.
Men vi kan også personlig lide under et åk og være under press. Mer enn det kanskje noe banale utsagnet om at man kan bli fri gjennom Jesus, kan jeg ikke tilby i dagens ramme. Veien dit er alltid veldig individuell og personlig. Men som jeg nevnte tidligere, andre brødre og søstre er der, du er ikke alene.
Og så handler det om fred. Jeg synes det er litt skummelt at den første delen av det fjerde verset, "Alle buldrende marsjstøvler", er et utsagn som nesten alle mennesker til alle tider forstår. Det er ikke nødvendig å forklare noe kulturelt her, dette utsagnet er helt tidløst.
Det er ingen vei utenom krigen. Det har alltid vært krig et eller annet sted i verden de siste tiårene, men denne gangen er det så nært.
Noen kirkefolk har vist til den såkalte julefreden i 1914 under første verdenskrig som et forbilde, og spurt om ikke dette også ville være mulig i Ukraina.
Jeg har Wikipedia-artikkelen om dette
(https://de.wikipedia.org/wiki/Weihnachtsfrieden_(Første_verdenskrig))
veldig spennende, jeg kan bare anbefale det. Denne julevåpenhvilen fant hovedsakelig sted mellom tyske og britiske soldater i belgisk Flandern og tilgrensende franske områder. På et tidspunkt feiret soldatene til og med en felles gudstjeneste der Salme 23 ble lest, først på engelsk og deretter på tysk.
Det var flott, men det er litt av en glorifisering i dag. Franskmenn og belgiere var i liten grad involvert fordi krigen fant sted på deres land, og de ble direkte berørt av ødeleggelsene forårsaket av de tyske okkupantene. Så det var mer en historie uten de direkte berørte, slik det noen ganger er tilfelle i dag med ulike diskusjoner om Ukraina-krigen.
Hvis du nå ser på de to versene politisk, innser du at frigjøring fra åket og ødeleggelse av våpen på en eller annen måte hører sammen. Så fred i undertrykkelse kan ikke være løsningen. Fred og et liv i frihet må høre sammen. Begrepet "frihet" har ofte blitt tolket på en merkelig måte av politikere, men jeg tror du forstår hva jeg mener.
Barnet
La oss komme til poenget:
Det er virkelig julestemning nå.
Imidlertid irriterer det meg personlig når folk snakker om Kristusbarnet som skal bringe gavene. Julenissen er ganske tydelig plassert i tannfeens univers, men Kristusbarnet, som, avhengig av kultur, blir forestilt som en krøllete babyengel som bringer gavene, kan virkelig forvrenge synet på den virkelige Jesus Kristus, som kom til verden som en hjelpeløs baby og ble vår fantastiske rådgiver, sterke Gud, evig far og fredsfyrste.
La oss se nærmere på disse fire begrepene.
- Fantastisk rådgiver: Når du trenger råd, når du er i villrede, kan du henvende deg til ham. På en eller annen måte vil han hjelpe: Gjennom ting som blir tydelige for deg, gjennom en bibeltekst, gjennom dører som åpnes eller lukkes, noen ganger på en vidunderlig måte.
- Sterk Gud: Gjennom Jesus Kristus er vi forbundet med den allmektige Gud. Gud er sterk, sterkere enn vi kan forestille oss. Ingenting er umulig for ham.
- Evige Far: Våre jordiske foreldre eller andre omsorgspersoner forlater oss på et tidspunkt eller kan i det minste ikke lenger hjelpe oss på et tidspunkt. Gjennom Jesus Kristus forblir Gud vår Far, for alle personlig, uansett hvor gammel man blir og hvor vår vei vil føre oss.
- Fredsfyrsten: Å leve i fred med Gud, med seg selv og med sin neste er et viktig grunnlag for et fullverdig liv. Og denne freden er det Jesus lovet oss.
Og så er det snakk om endeløs regjeringstid, i fred, lov og rettferdighet.
Dette er selvfølgelig ikke et teokrati der noen få mennesker i merkelige kapper og hodeplagg bestemmer hvor ting skal gå.
Guds rike her på jorden begynner i oss personlig. Hvis vi slutter oss til Jesus Kristus, gir våre liv til ham, kan hans fred vokse og spre seg i oss. Dette inkluderer også hans rettferdighet og også hans barmhjertighet.
Kanskje denne setningen virker for kitschy til jul, spesielt når du tenker på dine egne feil. Her var jeg stygg, der såret jeg noen med min væremåte, andre steder har jeg kanskje ikke løst en konflikt, men snarere forsterket den.
Jeg tror vi alle opplever dette noen ganger, men det er likevel sant at Jesu Kristi fredsrike begynner i oss personlig.
Og i den siste setningen i teksten vår dukker ordet "bærekraftig" virkelig opp, i hvert fall i oversettelsen "nytt liv". Det er et ord som ser ut til å bli brukt ved enhver anledning i disse dager, og med rette, fordi vi har hatt en tendens til å ignorere bærekraft på mange områder tidligere.
Jeg leste verset igjen:
Dette er selvfølgelig et glimt av evigheten, men det begynner som sagt også her hos oss personlig.
Og jeg tror at Gud har en varig interesse i deg personlig, og han har et varig engasjement for deg og for at du skal oppleve hans fred.
Sammendrag
Jeg vil avslutte med en kort oppramsing av de enkelte punktene igjen:
- Håp i mørket: Jesus Kristus, lyset, viser deg veien, og du ser at du ikke er alene.
- Å dele gleden over Gud
- Det er fred med Gud, fred med seg selv og fred med neste, og det begynner personlig i oss.
- Håpets barn, Jesus Kristus, som en vidunderlig rådgiver, sterk Gud, evig far og fredsfyrste, er for oss. Og Gud har en varig interesse i deg og meg personlig, slik at vi kan oppleve og gi hans fred videre.