Verdier

Innledning

Jeg har tenkt mye på "verdier" i det siste.

Dette er et tema som ofte dukker opp i næringslivet i den senere tid, gjerne sammen med visjon og strategi. Noen selskaper gir til og med seg selv en misjon.

Jeg er alltid litt betenkt over slike uttalelser.

For de fleste selskaper kunne verdier, visjon og strategi for 50 år siden og tidligere oppsummeres i ordet "profitt".

Og til syvende og sist er det hovedmålet for et selskap. Hvis et selskap ikke tjener penger, går det konkurs i det lange løp, og da spiller alle de andre fine verdiene, visjonene og strategiene ingen rolle lenger.

En gang lette jeg etter verdier på nettsidene til forskjellige store selskaper. Hos Thyssen-Krupp, for eksempel, sto det: "Vi bygger på sterke verdier: pålitelighet og ærlighet, troverdighet og integritet."

Man får inntrykk av at alle sier det, og det er lett å si.

Det jeg likte best, var en setning jeg leste hos Bayer AG
(https://www.bayer.com/de/strategie/strategie)
jeg fant. Der snakkes det om fire strategiske verdispaker. Bare det i seg selv er en kul formulering.

Som 1. innovasjon, som 2. kostnadsreduksjon, som 3. bærekraft (må alltid være med nå for tiden) og 4. så kommer følgende uttalelse:

Vi utvikler en global leder innen helse og ernæring.

På den måten

skaper vi verdier gjennom strategisk kapitalallokering med fokus på lønnsom vekst.

"Strategisk kapitalallokering", jeg tror aldri noen har beskrevet "å tjene penger" så fint.

Personlig synes jeg alltid at slike strategier, visjoner eller til og med selskapsverdier er litt på grensen til det latterlige.

Hvis et selskap for eksempel presenterer seg som menneske- og medarbeidervennlig, og så sier opp folk av driftsmessige årsaker, virker det helt utrolig.

Eller hvis et selskap bare kommuniserer menneskevennlige verdier utad og holder ønsket om profitt pinlig i bakgrunnen, gjør det seg selv upålitelig. Derfor er dette Bayer-utsagnet på en eller annen måte ærlig ("strategisk kapitalallokering").

Da jeg var yngre og ikke hadde noe ansvar her i kirken, kunne jeg ikke gjøre noe med strategier og visjoner for kirken.

Vi har misjonsbefalingen fra Matteus 28:18-20, så vi prøver på en eller annen måte å spre evangeliet i byen. Hvorfor strategi og visjon? Og jeg tenkte ikke engang på verdier på den tiden. Jeg hadde mindre fokus på diakoni. I mitt enkle ungdommelige verdensbilde (snarere unge voksnes verdensbilde) tenkte jeg at mange driver diakoni, men få sprer evangeliet, så vi gjør det få gjør.

Jeg vil ikke dømme min tankegang fra den gang for mye i dag, kanskje var den ikke tenkt helhetlig nok, men den virker ikke persé feil for meg i dag.

Likevel finner vi verdier i Bibelen, og jeg vil gjerne se på et svært kjent bibelsted sammen med dere. Men se ikke denne prekenen som en invitasjon til å adoptere følgende verdier, men som en tankevekkende impuls til å gå dypere inn i temaet "verdier for menigheten vår".

Verdier i Bergprekenen

Jeg leste begynnelsen av Bergprekenen, Matteus 5:3-12; NL

3 "Lykkelige er de som erkjenner at de trenger Gud, for de skal få himmelriket. 4 Lykkelige er de som er triste, for de skal bli trøstet. 5 Lykkelige er de gode og ydmyke, for de skal få hele jorden. 6 Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal få den i overflod. 7 Lykkelige er de barmhjertige, for de skal oppleve barmhjertighet. 8 Lykkelige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Lykkelige er de som strever etter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Lykkelige er de som blir forfulgt fordi de lever i Guds rettferdighet, for himmelriket skal bli deres. 11 Lykkelige er dere når dere blir spottet og forfulgt og når det spres løgn om dere, fordi dere følger meg. 12 Gled dere over dette! Gled dere! For det venter dere en stor lønn i himmelen. Og husk at også profetene en gang ble forfulgt.

Andre oversettelser skriver "Salige er de...", men jeg synes den mer moderne oversettelsen er mer forståelig her.

La oss se på de verdiene som kommer frem i teksten:

Jeg trenger Gud

3 "Salige er de som innser at de trenger Gud, for dem er himlenes rike gitt.

At jeg innser at jeg trenger Gud, det er virkelig en verdi som bør prege livet mitt, og det er også det jeg ønsker for menigheten vår. I menigheten vår trenger vi Gud i planleggingen, i beslutningsprosessen og i gjennomføringen. Vi trenger Guds veiledning.

Hvis du ser på menigheten vår utenfra og spør hva som gjør den evangelisk-frikirkelige menigheten i Leichlingen spesiell? Kan vi da si at den trenger Gud og er klar over dette?

Trist?

4 Lykkelige er de som er triste, for de skal bli trøstet.

Trist? Hvilken verdi kan vi trekke ut av dette?

Må vi gå rundt med triste og sure ansikter for å bekrefte diverse klisjeer om kirken?

Nei, jeg tror det som menes her, er at man ikke lukker øynene for andres bekymringer, problemer og behov, men deler lidelsen og sørger med dem. Det er snakk om medfølelse.

Vi deler vår sorg, våre byrder, det ville være en stor verdi for fellesskapet vårt.

Vennlig og ydmyk

5 Lykkelige er de vennlige og ydmyke, for hele jorden skal bli deres.

I andre oversettelser står det "mild", men det kan jeg ikke bruke til noe. Ordet er for gammelt selv for meg.

Det er tonen som skaper musikken. Hvis man alltid klarer å være vennlige mot hverandre, skapes det en helt spesiell, tiltrekkende atmosfære. Det er selvfølgelig ikke nok å bare være vennlig, vennligheten må være dypt forankret i forholdet. Jeg har en følelse av at vi er på rett vei.

Og beskjedenhet: I dag vil jeg trekke ut følgende verdi av det.

Den andre strider mot min oppfatning, men kan være riktig. Kanskje jeg tar feil.

Hvis vi internaliserer denne verdien, vil vi skille oss ut fra dagens verden, tror jeg.

Rettferdighet

6 Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal få det i overflod.

Jeg synes rettferdighet er et vanskelig tema. Vi liker ofte å kreve rettferdighet for oss selv. Andre bryr vi oss ikke alltid like mye om.

"Hvis han klarer det, så klarer jeg det også" er noe jeg har hørt voksne si, og kanskje til og med sagt selv.

Vi kommer nok ingen vei med menneskelig rettferdighet her.

Hva med Guds rettferdighet? Vi er alle skyldige overfor Gud, alle syndere, og gjennom Jesus Kristus har vi fått tilgivelse fra Gud. Og det er Guds rettferdighet.

Det må da være en verdi for våre liv og for kirken vår: tilgivelse. Vi er tålmodige med hverandre og er klare til å tilgi.

Selvfølgelig er noen konflikter mer komplekse, og vi må snakke om dem, det er klart, men som en grunnleggende verdi synes jeg "tilgivelse" er bra.

Barmhjertighet

7 Lykkelige er de barmhjertige, for de vil oppleve barmhjertighet.

Jeg ser på barmhjertighet som levende forståelse, hjelp og assistanse.

Vi hadde allerede "barmhjertighet" under punktet "sorg", og dette er basert på det.

Ikke alle kan løse alle sine egne problemer, vi når ofte våre grenser. Og så har vi forståelse for våre svakheter, vi hjelper hverandre og stiller opp for hverandre. Dette skjer ofte nok i dag. Og det er en verdi for samfunnet vårt.

Rent hjerte

8 Lykkelige er de som har et rent hjerte, for de skal se Gud.

Alle oversettelser skriver "rent hjerte" her.

Dette punktet var det vanskeligste for meg. Hva er et rent hjerte?

Det nærmeste jeg kom på var det motsatte av et rent hjerte, nemlig baktanker og svik.

Klarer vi å omgås hverandre i menigheten uten baktanker (forhåpentligvis ikke engang svik)?

Det vil selvfølgelig også bety at vi på en eller annen måte tar opp og avklarer ubekvemme spørsmål og meningsforskjeller. Kanskje kan dette gjøres på en vennlig og beskjeden måte.

En formulert verdi vil da være: Vi omgås hverandre uten baktanker.

Strebe etter fred

9 Lykkelige er de som streber etter fred, for de skal kalles Guds barn.

Andre oversettelser skriver "fredsstiftere". Personlig synes jeg dette er en overveldende formulering. "Strebe etter fred" fungerer likevel for meg.

Vi lever i et ganske splittet samfunn, spesielt politisk og sosialt. Og gjennom korona har disse splittelsene også gått på tvers av grupper og familier som ellers følte at de hørte sammen.

Kan vi som kristne, eller som menighet, bidra til å overvinne splittelser, til å virkelig pasifisere konflikter?

Jeg føler at fred mellom medmennesker er en viktig verdi, også for oss som menighet. Kan vi bygge broer og gjenoppbygge relasjoner?

Det er nettopp her jeg blir spesielt oppmerksom på den første verdien fra Bergprekenen: Jeg trenger Gud.

Forfølgelse?

10 Lykkelige er de som blir forfulgt fordi de lever i Guds rettferdighet, for himmelriket skal bli deres. 11 Lykkelige er dere når dere blir spottet og forfulgt og når det spres løgn om dere fordi dere følger meg. 12 Gled dere over dette! Gled dere! For det venter dere en stor lønn i himmelen. Og husk at også profetene en gang ble forfulgt.

Det er fortsatt vår oppgave å fortsette å tale om Jesus Kristus, selv om noen mener at dette ikke passer inn i dagens verden.

Det er selvfølgelig ikke snakk om å gjøre noe på en pinlig måte som for kanskje 40 år siden. Hver generasjon må finne sin egen måte, sitt eget språk, sine egne metoder for å fortelle andre om Jesus Kristus. Misjonsbefalingen fra Matteus 28,18-20 som jeg nevnte innledningsvis, gjelder fortsatt i dag.

Og det er viktig for meg at folk også i fremtiden vil si om kirken: "De forteller om Jesus Kristus", uansett i hvilken form.

Kultur

Nå har jeg gått gjennom Bergprekenen med fokus på "verdier" som eksempel.

Hjemme sammenlignet jeg også verdiene i noen menigheter, i "Treffpunkt Leben Erkrath", i Kristuskirken i Ratingen og i Føderasjonens revitaliseringsprogram. Det var veldig spennende, både likhetene og forskjellene, men det ville ha sprengt rammene for i dag. Ta en titt på det hjemme.

Før jeg avslutter, vil jeg gjerne sitere en setning fra ledelsesverdenen. Jeg ble fortalt denne setningen av Marc Stoßberg fra Erkrath.

Kultur spiser strategi til frokost

Denne setningen er fra guruen innen ledelsesteori, Peter Drucker.

Kultur omfatter de felles verdiene, normene og oppfatningene i samfunnet vårt. Den bestemmer hvordan vi behandler hverandre og besøkende.

Til syvende og sist kan kultur betraktes som de verdiene vi lever etter. Hvis vi utarbeider verdier og bare henger dem opp på veggen, hjelper det ikke. Hvis vi lever etter dem, vil det endre menighetskulturen og tiltrekke seg mennesker. Levende kristendom har alltid vært det beste vitnesbyrdet.

Sammendrag

Jeg vil oppsummere:

Vi begynte med å se på verdier i næringslivet og så at den virkelige verdien er profitt, noe som er forståelig.
Deretter tenkte vi på om og hvilke verdier som er viktige for kirken. I den forbindelse tok vi utgangspunkt i begynnelsen av Bergprekenen.
Vi er klar over at vi trenger Gud.
Vi deler våre bekymringer og problemer (medfølelse).
Vi behandler hverandre vennlig. Og ydmykhet i vår tid kan bety: Jeg tar på alvor at den andre kan ha rett, selv om han eller hun er uenig med meg.
Vi ønsker å være rede til å tilgi hverandre og dermed hungre og tørste etter Guds rettferdighet.
Vi har forståelse for våre svakheter og hjelper hverandre.
Vi forholder oss til hverandre uten baktanker.
Vi arbeider for fred, for å overvinne splittelse, for å løse konflikter og for nye relasjoner til hverandre.
Vi forteller om Jesus Kristus.
Menighetskulturen vår omfatter de felles verdiene, normene og trosforestillingene i menigheten. Hvordan ønsker vi å leve som menighet i fremtiden?