Mellom begeistring og sinte borgere... Sinne i hverdagen

Sinne? Gir det mening? På en eller annen måte ser det ut til at hele samfunnet har blitt sintere. Hvordan håndterer vi det?

Gudstjeneste, , , Kreuzkirche Leichlingen, mer...

automatisk oversatt

Innledning

I dag vil jeg gjerne reflektere litt sammen med deg over temaet sinne og raseri. Jeg har en følelse av at gjennomsnittstemperaturen i samfunnet vårt har steget de siste årene.

Folk er opprørte, de blir forbannet mye raskere og de viser det. Det er slik jeg opplever det, og på et eller annet tidspunkt havner denne utviklingen i samfunnet, og da må vi forholde oss til den.

Du har sikkert hørt begrepet "angry citizen", som ikke fantes for tjue år siden. Det dukket først opp i 2010, dels i forbindelse med Stuttgart 21, dels i forbindelse med opprørte reaksjoner på Sarrazins kritikere - ikke Sarrazin selv, men hans kritikere. "Sint borger" ble til og med årets skjellsord i 2010.

Jeg var ikke engang klar over Sarrazin på det tidspunktet, men jeg hørte begrepet "sinte borgere" i forbindelse med togstasjonen i Stuttgart. Og for meg var begrepet i utgangspunktet positivt, fordi det for en gangs skyld var normale borgere som demonstrerte mot noe. For meg var "sint borger" en fornærmelse på linje med "langhåret tulling" for miljødemonstranter.

Man kan mene hva man vil om Stuttgart 21, men i 2008 ble de totale kostnadene anslått til 2,8 milliarder, og i 2019 advarte Riksrevisjonen om at 8,2 milliarder sannsynligvis ikke ville være nok.

Men la oss holde oss til de sinte innbyggerne. Mitt positive bilde av dette ordet forsvant med tiden fordi det ble flere og flere demonstrasjoner der sinne og aggresjon rett og slett kom til uttrykk. Og på en eller annen måte forsvant også grunnlaget for dialog, f.eks. med Pegida eller de nåværende koronavirusdemonstrasjonene.

Da jeg var ung på 80-tallet, var det fredsdemonstrasjonene, og jeg følte alltid at disse demonstrasjonene var ganske ensidige, men man kunne alltid snakke med disse menneskene. Man kunne diskutere, selv om man mente at den andres mening var feil. På den tiden var også pressen akseptert som en nødvendig del av denne dialogprosessen.

I dag snakker man i mange tilfeller ikke lenger sammen, man ønsker ikke lenger å reflektere, og det er ofte bare sinne. Det er slik jeg opplever det.

Og det er ofte det samme på sosiale nettverk og resten av internett. Raseri og opphisselse gir klikk. Det går meg på nervene. Hvis jeg ser overskrifter med mer enn ett utropstegn et sted, leser jeg av prinsipp ikke artikkelen.

Men det virker som om folk er mer opprørte i dag enn før. Kanskje det får deg til å føle at du lever, en slags psykologisk scoring eller noe, jeg vet ikke.

Men nok innledning, la oss se på Bibelen. Jeg skannet grovt sett hele Bibelen etter tekster om temaet "sinne" og organiserte dem litt.

Guds vrede

Bibelen snakker som oftest om Guds vrede, men det er ikke poenget i dag, bare et hint om at det tar lang tid før Gud blir sint: (Nehemja 9:17b; NL)

Du er en Gud som tilgir, som er nådig og barmhjertig, som er sen til å bli sint og rik på fast kjærlighet.

Kanskje vi bør ha dette i bakhodet når vi tenker på menneskelig sinne.

Menneskelig sinne

Sinne kan også ha en positiv effekt.

Sinne som drivkraft

I 1. Samuelsbok 11 finnes det en interessant historie fra kong Sauls første tid som begynner slik (v. 1-3):

1 Kong Nahash av Ammon ledet hæren sin mot Jabes i Gilead-området. Folket i Jabesj sa til ham: "Gå i forbund med oss, så vil vi være deres tjenere." 2 "Ja vel," sa ammonitten Nahash, "jeg vil gå i forbund med dere, men bare på én betingelse. Jeg stikker ut høyre øye på hver og en av dere som en vanære for hele Israel!" 3 "Gi oss sju dager til å sende bud til alle Israels områder," svarte de eldste i Jabesj. "Hvis ingen kommer oss til hjelp, vil vi godta betingelsen deres."

Nå var stemningen i Jabes ikke særlig god (v. 4-7).

4 Da sendebudene kom til Gibea, Sauls hjemby, og fortalte folket der om den vanskelige situasjonen, brast alle i gråt. 5 Saul hadde nettopp kommet hjem fra åkeren med buskapen sin og spurte: "Hva er i veien? Hvorfor gråter alle sammen?" De fortalte ham hva sendebudene fra Jabes hadde fortalt. 6 Da Saul hørte disse ordene, kom Guds Ånd over ham, og han ble veldig sint. 7 Han tok to okser, skar dem i stykker og beordret sendebudene til å bære dem rundt i hele Israel med følgende budskap: "Slik skal det gå med oksene til alle som nekter å følge Saul og Samuel i kamp!" Da ble folket grepet av Herrens skrekk, og alle mennene strømmet til.

Vi kan sikkert diskutere detaljene i det som skjedde, men Guds Ånd kom over ham, han ble veldig sint og handlet. Teksten forteller videre at ammonittene ble beseiret fordi Saul handlet målrettet og overlagt i sitt sinne.

Det finnes et interessant sitat fra pave Gregor den store fra 600-tallet (jeg fikk det fra kabaretartisten Georg Schramm):

Fornuften

kan stå imot det onde med større kraft når den
får hjelp av sinnet.

Det handler ikke om blindt raseri, "for raseri er vredens hemningsløse søster." Også et sitat, men jeg vet ikke fra hvem.

Et annet eksempel på produktivt sinne er Elihu (Job 32,2), en ung mann hvis sinne får ham til å motsi og argumentere saklig mot Job. Og han sier gode ting, og i motsetning til Jobs tre andre venner blir han ikke senere fordømt av Gud.

Jesu sinne

Vi finner også sinne hos Jesus Kristus. De fleste tenker kanskje på tempelrensingen, men der nevnes ikke sinne, bare nidkjærhet, men ikke sinne.

Jeg har funnet to steder der Jesus var sint, og ... var. Han var sint og opprørt over prestenes hardhjertethet, som ikke ville at han skulle helbrede i tempelet på sabbaten (Mark 3,5).

Og han var full av sinne og smerte foran Lasarus' grav fordi folk ikke trodde på at Lasarus ville komme tilbake til livet. Han hadde kunngjort det, men de trodde ham ikke.

Og i begge tilfeller handlet han deretter og helbredet eller til og med vekket opp Lasarus fra de døde.


Men dessverre er menneskelig sinne ofte ikke så produktivt og får ofte negative konsekvenser.

Dumt sinne

Jeg vil for eksempel kategorisere sinne som oppstår på grunn av såret stolthet som dumt sinne.

Såret stolthet

To eksempler fra Bibelen.

Det var en gang en mektig hærfører ved navn Naaman fra kongeriket Aram som hadde spedalskhet (noe som ligner på spedalskhet). Han fikk beskjed om at han kunne få hjelp i Israel, og via omveier havnet han hos profeten Elisja (2 Kong 5,9-12; NL):

9 Så dro Naaman med hestene og vognene sine til Elisas hus og ventet utenfor døren. 10 Elisja sendte bud til ham gjennom en tjener: "Gå og vask deg i Jordan sju ganger. Da vil huden din bli frisk igjen, og du vil bli helbredet." 11 Naaman forlot stedet i sinne. "Jeg hadde trodd at han ville komme til meg personlig!" sa han. "Jeg hadde forventet at han skulle strekke ut hånden over den spedalske huden, påkalle Herrens, sin Guds, navn og helbrede meg! 12 Er ikke Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle elvene i Israel? Hvorfor kan jeg ikke vaske meg i dem og bli helbredet?" Og han vendte seg om og gikk bort i sinne.

Vet han ikke hvem jeg er? Jeg er viktig, og jeg vil ikke bli behandlet slik.

13 Men følgesvennene hans snakket godt til ham. "Herre", sa de til ham, "hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer burde du ikke adlyde ham hvis han bare ber deg om å 'bade deg så du kan bli frisk'?"

Han lar seg overtale, overvinner sinnet, bader i Jordan og blir helbredet. Sinnet hans hadde nesten forhindret helbredelsen. Men her var det en lykkelig slutt.

Et annet eksempel uten lykkelig slutt finner vi i 1. Kongebok 21, som handler om kong Akab (1. Kongebok 21,1-4; NL).

I nærheten av palasset til kong Akab i Samaria i Jisreel lå det en vingård som tilhørte en mann ved navn Nabot. 2 Da sa Akab til Nabot: "Vingården din ligger så nær palasset mitt, overlat den til meg så jeg kan lage en grønnsakshage av den. Jeg skal gi deg en bedre vingård til gjengjeld, eller hvis du vil, skal jeg betale deg for den." 3 Men Nabot svarte: "Herren forby meg å gi deg den arven jeg har fått av mine forfedre." 4 Rasende og sint fordi Nabot fra Jesreel hadde sagt: "Jeg vil ikke gi deg arven etter mine forfedre," gikk Akab til palasset sitt. Han la seg til sengs, vendte ansiktet mot veggen og nektet å spise.

Han fortalte det til sin kone Jesabel, og hun fikk Nabot drept slik at Akab kunne få vingården.

Sinne på grunn av såret stolthet kan føre til virkelig dårlige gjerninger, så det bør vi vokte oss for.

Bitterhet

En beslektet negativ følelse er bitterhet, som ikke er det samme som såret stolthet, men som likevel ligner.

I Salme 73 tar salmisten for seg hvorfor det går så bra med de ugudelige (Salme 73, 12.13; NL):

12 Se på disse gudløse menneskene - mens rikdommen deres vokser, lever de et behagelig og bekymringsløst liv. 13 Var det forgjeves at jeg holdt hjertet mitt rent og ikke gjorde noe galt?

Hvorfor har de det så godt, mens jeg har så mange problemer? Det er ikke rettferdig.

Men når han endrer perspektiv, kommer han ut av handlingen (Salme 73:21-25; NL):

21 Da skjønte jeg hvor bitter jeg var, og hvilket sinne som steg opp i meg da jeg så alt dette. 22 Hvor dum og uvitende jeg har vært - jeg må ha virket som et ufornuftig dyr for deg. 23 Men jeg tilhører deg, du holder min høyre hånd. 24 Du vil lede meg etter ditt råd og til slutt ta imot meg med ære. 25 Hvem andre enn deg har jeg i himmelen? Du er viktigere for meg enn alt annet på jorden.

Jeg tror at du, i likhet med salmisten, selv må komme til en slik personlig erkjennelse, til dette perspektivskiftet, til dette nye synet på Gud.


Da jeg var her på dette forberedelsespunktet, spurte jeg meg selv hvilken rolle bitterhet spiller i de mange demonstrasjonene. Bitterhet over maktesløshet i møte med de mektige: "Nå skal vi vise dem!".

Selvfølgelig er det en tendens til å anta objektive grunner til demonstrasjoner som du mener er riktige med tanke på temaet og motiver som hat, bitterhet osv. for andre. Jeg vet ikke, man kan bare se inn i hodet på folk.

Ukontrollert sinne

Men man får inntrykk av, i hvert fall i media, at sinnet i gatene har økt og blir mer og mer ukontrollert.

Noen ganger gjør folk ting i sinne som de kanskje angrer på senere.

Et eksempel fra 1. Samuelsbok 20: Jonatan krangler med faren Saul om David, og dette skjer på krangelens høydepunkt (1. Samuelsbok 20:32-33; NL):

32 "Men hva har han gjort?", ville Jonatan vite av faren sin. "Hvorfor skal han drepes?" 33 Da kastet Saul spydet sitt mot Jonatan for å gjennombore ham. Nå skjønte Jonatan at faren var fast bestemt på å drepe David.

Jeg tror Saul ville ha angret hvis han hadde truffet sønnen sin.

Det finnes også visdom om dette i Ordspråkene:

Ordspråkene 12:16; NL

En tåpe er hissig, men en klok mann holder seg rolig når han blir fornærmet.

Ordspråkene 14:29; NL

Den som behersker sitt sinne, er klok, men den som er hissig, begår stor dårskap.

Ordspråkene 29:11; NL

En tåpe gir sitt sinne fritt spillerom, men en klok mann behersker det.
Jeg tror ikke det er nødvendig å kommentere dette.

Selvrettferdig sinne

Noen ganger er sinnet vårt også litt selvrettferdig. Vi har som regel mer tålmodighet med oss selv enn med andre, for å være ærlig.

Det finnes et godt eksempel på dette i 2. Samuelsbok 12: David hadde tidligere hatt et forhold til en kvinne ved navn Batseba, men denne kvinnen var gift med en av soldatene hans ved navn Uria, og da hun ble gravid med David, fikk han Uria drept og giftet seg raskt med Batseba for at forholdet ikke skulle bli kjent.

Profeten Natan gjenforteller denne historien som en lignelse, men David skjønner ikke dette og blir svært sint på denne mannen fra lignelsen (2. Samuelsbok 12,5; NL):

"Så sant Herren lever", sverget han, "den som gjør noe slikt, fortjener å dø!".

Det er du som er mannen, måtte Natan fortelle ham. Jeg tror ikke det er så sjelden at vi fortjener vår egen vrede.

Mer medfølelse for andres svakheter kan allerede hjelpe oss til å anklage oss selv mindre.

Håndtering av sinne

Så hvordan håndterer man sinne? Du må ta følelsen på alvor, for Ordspråkene 30:33; NL:

På samme måte som smør blir til smør når man kjerner fløte, og et slag på nesen gir neseblod, ender sinne i strid.

Dessverre er dette ofte tilfelle.

I Bibelen finner vi imidlertid visdom som hjelper oss til å håndtere sinne på en bedre måte.

Forkynneren 7, 9; NL

Vær ikke hissige i sinne, for sinne er dårenes venn.

Vi har snakket om dette før; du må kontrollere deg selv, ellers kommer du til å si eller gjøre dumme ting.

Ordspråkene 19, 11; NL

Forståelsesfulle mennesker behersker sitt sinne; de vinner respekt når de ser gjennom fingrene med urettferdighet.

Det hjelper hvis du ikke bare insisterer på dine rettigheter, men også kan tilgi feil.

Og Ordspråkene 15, 1; NL

Et vennlig svar demper sinne, men ord som krenker, vekker det.
Og alt dette kan oppsummeres i følgende velkjente bibeltekst (Ef 4,26.27; NL):

"Synd ikke når dere er sinte", og la ikke solen gå ned over sinnet.

Ikke gi djevelen mulighet til å få makt over deg gjennom sinne!

Og noen vers lenger ned (Ef 4,31.32; NL):

31 Bli kvitt bitterhet og sinne, harme, harde ord og baktalelse og all slags ondskap. 32 Vær i stedet gode og barmhjertige mot hverandre, og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

For, og dette må vi aldri glemme når vi tenker på sinne (Jak 1:20, NL):

Menneskets sinne kan aldri føre til noe som er rettferdig i Guds øyne.

Jeg vil gjerne avslutte temaet "Håndtering av sinne" med et av mine favorittsteder (Rom 12,18-21; NL):

18 Gjør så godt dere kan for å leve i fred med andre. 19 Kjære venner, ta aldri hevn på dere selv, men overlat hevnen til Guds vrede. For det står skrevet: "Jeg alene skal ta hevn, jeg alene skal gjengjelde den ugudelige," sier Herren. 20 Gjør i stedet som Skriften sier: "Hvis fienden din er sulten, så gi ham mat. Er han tørst, så gi ham noe å drikke, så skal han skamme seg over det han har gjort mot deg." 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.

Sammendrag

La meg oppsummere.