Innledning
I dag vil jeg gjerne reflektere litt sammen med deg over temaet sinne og raseri. Jeg har en følelse av at gjennomsnittstemperaturen i samfunnet vårt har steget de siste årene.
Folk er opprørte, de blir forbannet mye raskere og de viser det. Det er slik jeg opplever det, og på et eller annet tidspunkt havner denne utviklingen i samfunnet, og da må vi forholde oss til den.
Du har sikkert hørt begrepet "angry citizen", som ikke fantes for tjue år siden. Det dukket først opp i 2010, dels i forbindelse med Stuttgart 21, dels i forbindelse med opprørte reaksjoner på Sarrazins kritikere - ikke Sarrazin selv, men hans kritikere. "Sint borger" ble til og med årets skjellsord i 2010.
Jeg var ikke engang klar over Sarrazin på det tidspunktet, men jeg hørte begrepet "sinte borgere" i forbindelse med togstasjonen i Stuttgart. Og for meg var begrepet i utgangspunktet positivt, fordi det for en gangs skyld var normale borgere som demonstrerte mot noe. For meg var "sint borger" en fornærmelse på linje med "langhåret tulling" for miljødemonstranter.
Man kan mene hva man vil om Stuttgart 21, men i 2008 ble de totale kostnadene anslått til 2,8 milliarder, og i 2019 advarte Riksrevisjonen om at 8,2 milliarder sannsynligvis ikke ville være nok.
Men la oss holde oss til de sinte innbyggerne. Mitt positive bilde av dette ordet forsvant med tiden fordi det ble flere og flere demonstrasjoner der sinne og aggresjon rett og slett kom til uttrykk. Og på en eller annen måte forsvant også grunnlaget for dialog, f.eks. med Pegida eller de nåværende koronavirusdemonstrasjonene.
Da jeg var ung på 80-tallet, var det fredsdemonstrasjonene, og jeg følte alltid at disse demonstrasjonene var ganske ensidige, men man kunne alltid snakke med disse menneskene. Man kunne diskutere, selv om man mente at den andres mening var feil. På den tiden var også pressen akseptert som en nødvendig del av denne dialogprosessen.
I dag snakker man i mange tilfeller ikke lenger sammen, man ønsker ikke lenger å reflektere, og det er ofte bare sinne. Det er slik jeg opplever det.
Og det er ofte det samme på sosiale nettverk og resten av internett. Raseri og opphisselse gir klikk. Det går meg på nervene. Hvis jeg ser overskrifter med mer enn ett utropstegn et sted, leser jeg av prinsipp ikke artikkelen.
Men det virker som om folk er mer opprørte i dag enn før. Kanskje det får deg til å føle at du lever, en slags psykologisk scoring eller noe, jeg vet ikke.
Men nok innledning, la oss se på Bibelen. Jeg skannet grovt sett hele Bibelen etter tekster om temaet "sinne" og organiserte dem litt.
Guds vrede
Bibelen snakker som oftest om Guds vrede, men det er ikke poenget i dag, bare et hint om at det tar lang tid før Gud blir sint: (Nehemja 9:17b; NL)
Kanskje vi bør ha dette i bakhodet når vi tenker på menneskelig sinne.
Menneskelig sinne
Sinne kan også ha en positiv effekt.
Sinne som drivkraft
I 1. Samuelsbok 11 finnes det en interessant historie fra kong Sauls første tid som begynner slik (v. 1-3):
Nå var stemningen i Jabes ikke særlig god (v. 4-7).
Vi kan sikkert diskutere detaljene i det som skjedde, men Guds Ånd kom over ham, han ble veldig sint og handlet. Teksten forteller videre at ammonittene ble beseiret fordi Saul handlet målrettet og overlagt i sitt sinne.
Det finnes et interessant sitat fra pave Gregor den store fra 600-tallet (jeg fikk det fra kabaretartisten Georg Schramm):
Fornuften
kan stå imot det onde med større kraft når denfår hjelp av sinnet.
Det handler ikke om blindt raseri, "for raseri er vredens hemningsløse søster." Også et sitat, men jeg vet ikke fra hvem.
Et annet eksempel på produktivt sinne er Elihu (Job 32,2), en ung mann hvis sinne får ham til å motsi og argumentere saklig mot Job. Og han sier gode ting, og i motsetning til Jobs tre andre venner blir han ikke senere fordømt av Gud.
Jesu sinne
Vi finner også sinne hos Jesus Kristus. De fleste tenker kanskje på tempelrensingen, men der nevnes ikke sinne, bare nidkjærhet, men ikke sinne.
Jeg har funnet to steder der Jesus var sint, og ... var. Han var sint og opprørt over prestenes hardhjertethet, som ikke ville at han skulle helbrede i tempelet på sabbaten (Mark 3,5).
Og han var full av sinne og smerte foran Lasarus' grav fordi folk ikke trodde på at Lasarus ville komme tilbake til livet. Han hadde kunngjort det, men de trodde ham ikke.
Og i begge tilfeller handlet han deretter og helbredet eller til og med vekket opp Lasarus fra de døde.
Men dessverre er menneskelig sinne ofte ikke så produktivt og får ofte negative konsekvenser.
Dumt sinne
Jeg vil for eksempel kategorisere sinne som oppstår på grunn av såret stolthet som dumt sinne.
Såret stolthet
To eksempler fra Bibelen.
Det var en gang en mektig hærfører ved navn Naaman fra kongeriket Aram som hadde spedalskhet (noe som ligner på spedalskhet). Han fikk beskjed om at han kunne få hjelp i Israel, og via omveier havnet han hos profeten Elisja (2 Kong 5,9-12; NL):
Vet han ikke hvem jeg er? Jeg er viktig, og jeg vil ikke bli behandlet slik.
Han lar seg overtale, overvinner sinnet, bader i Jordan og blir helbredet. Sinnet hans hadde nesten forhindret helbredelsen. Men her var det en lykkelig slutt.
Et annet eksempel uten lykkelig slutt finner vi i 1. Kongebok 21, som handler om kong Akab (1. Kongebok 21,1-4; NL).
Han fortalte det til sin kone Jesabel, og hun fikk Nabot drept slik at Akab kunne få vingården.
Sinne på grunn av såret stolthet kan føre til virkelig dårlige gjerninger, så det bør vi vokte oss for.
Bitterhet
En beslektet negativ følelse er bitterhet, som ikke er det samme som såret stolthet, men som likevel ligner.
I Salme 73 tar salmisten for seg hvorfor det går så bra med de ugudelige (Salme 73, 12.13; NL):
Hvorfor har de det så godt, mens jeg har så mange problemer? Det er ikke rettferdig.
Men når han endrer perspektiv, kommer han ut av handlingen (Salme 73:21-25; NL):
Jeg tror at du, i likhet med salmisten, selv må komme til en slik personlig erkjennelse, til dette perspektivskiftet, til dette nye synet på Gud.
Da jeg var her på dette forberedelsespunktet, spurte jeg meg selv hvilken rolle bitterhet spiller i de mange demonstrasjonene. Bitterhet over maktesløshet i møte med de mektige: "Nå skal vi vise dem!".
Selvfølgelig er det en tendens til å anta objektive grunner til demonstrasjoner som du mener er riktige med tanke på temaet og motiver som hat, bitterhet osv. for andre. Jeg vet ikke, man kan bare se inn i hodet på folk.
Ukontrollert sinne
Men man får inntrykk av, i hvert fall i media, at sinnet i gatene har økt og blir mer og mer ukontrollert.
Noen ganger gjør folk ting i sinne som de kanskje angrer på senere.
Et eksempel fra 1. Samuelsbok 20: Jonatan krangler med faren Saul om David, og dette skjer på krangelens høydepunkt (1. Samuelsbok 20:32-33; NL):
Jeg tror Saul ville ha angret hvis han hadde truffet sønnen sin.
Det finnes også visdom om dette i Ordspråkene:
Ordspråkene 12:16; NL
Ordspråkene 14:29; NL
Ordspråkene 29:11; NL
Selvrettferdig sinne
Noen ganger er sinnet vårt også litt selvrettferdig. Vi har som regel mer tålmodighet med oss selv enn med andre, for å være ærlig.
Det finnes et godt eksempel på dette i 2. Samuelsbok 12: David hadde tidligere hatt et forhold til en kvinne ved navn Batseba, men denne kvinnen var gift med en av soldatene hans ved navn Uria, og da hun ble gravid med David, fikk han Uria drept og giftet seg raskt med Batseba for at forholdet ikke skulle bli kjent.
Profeten Natan gjenforteller denne historien som en lignelse, men David skjønner ikke dette og blir svært sint på denne mannen fra lignelsen (2. Samuelsbok 12,5; NL):
Det er du som er mannen, måtte Natan fortelle ham. Jeg tror ikke det er så sjelden at vi fortjener vår egen vrede.
Mer medfølelse for andres svakheter kan allerede hjelpe oss til å anklage oss selv mindre.
Håndtering av sinne
Så hvordan håndterer man sinne? Du må ta følelsen på alvor, for Ordspråkene 30:33; NL:
Dessverre er dette ofte tilfelle.
I Bibelen finner vi imidlertid visdom som hjelper oss til å håndtere sinne på en bedre måte.
Forkynneren 7, 9; NL
Vi har snakket om dette før; du må kontrollere deg selv, ellers kommer du til å si eller gjøre dumme ting.
Ordspråkene 19, 11; NL
Det hjelper hvis du ikke bare insisterer på dine rettigheter, men også kan tilgi feil.
Og Ordspråkene 15, 1; NL
Ikke gi djevelen mulighet til å få makt over deg gjennom sinne!
Og noen vers lenger ned (Ef 4,31.32; NL):
For, og dette må vi aldri glemme når vi tenker på sinne (Jak 1:20, NL):
Jeg vil gjerne avslutte temaet "Håndtering av sinne" med et av mine favorittsteder (Rom 12,18-21; NL):
Sammendrag
La meg oppsummere.
- Følgende gjelder for Guds vrede: Han tilgir, er barmhjertig og barmhjertig, sen til vrede og full av uforanderlig kjærlighet.
- Sinne kan også ha en positiv effekt og anspore oss til handling. Jesus var noen ganger sint, men samtidig var han også bekymret og handlet.
- Men det finnes også mye dumt sinne, forårsaket av såret stolthet (som for eksempel hos Naaman) og bitterhet.
- Ukontrollert sinne (irritabilitet) fører ofte til problemer, og det er et tegn på visdom å kontrollere sinnet.
- Noen ganger er sinne også noe selvrettferdig. Her hjelper det å ha medfølelse med andres svakheter.
- Og Bibelen gir også mange tips om hvordan man kan håndtere sinne: selvbeherskelse, vennlighet, medfølelse, ikke dyrke sinne.
- Menneskelig sinne virker ikke Guds rettferdighet, og handlinger som hevn bør helt og holdent overlates til Gud.