Nevø: Nevø
Tante: Tante
Tante Hallo Karl-Dietrich. God jul!
Nevø Hei, tante Elfriede. God jul! (overrekker vinflasken)
Tante Å, så hyggelig! Kom inn og sett deg.
Tante Besøker du meg bare for matens skyld?
Nevø Nei, nei, kjære tante. (Pause) Og? Hva er det nå?
Tante (trekker litt på smilebåndet) Potetsalat og pølser.
Nevø Hvordan nå? Jaså? Det er bare... det er kjempegodt også.
Tante Det viktigste er at vi to feirer sammen.
Nevø (prøver å skjule skuffelsen) Ja, selvfølgelig. Og vinen hører med.
Tante (tar opp flasken) Ja, det stemmer.
Nevø (grimaser skuffet)
Tante, jeg bare tullet med deg. Det er en fin julekarpe.
Nevø Eh, fisk? Tante, jeg liker ikke engang fisk. Det vet du godt!
Tante Karl-Dietrich! Jeg lagde den slik, den smaker ikke fisk i det hele tatt. Bare prøv!
Nevø (snakker ved siden av, uten at tanten hører det, lyder av avsky)
Tante Hva sa du?
Nevø Å, ingenting.
Tante Da jeg var liten, spiste vi alltid karpe til jul. Det hørte rett og slett med, på samme måte som pepperkaker, speculoos, stollen, epler, nøtter........
Nevø...eller en gås eller en stek.........
Tante... Marsipan, sjokolade...
Nevø Å ja, jeg liker veldig godt de runde, hvite tingene, sjokolade med et slags hvitt strøssel på. Jeg vet ikke engang hva de heter. Når jeg googler det, får jeg opp enten hvit sjokolade eller runde hvite sofaborder.
Tante, jeg har kjøpt disse spesielt til deg, jeg vet akkurat hva favorittnevøen min liker. Nå skal jeg dekke bordet, og så skal vi spise deilig karpe.
Nevø ( grimaser)
Tante (reiser seg, kommer forskrekket tilbake) Karpen er borte.
Nevø (ser seg rundt) Hva er det som titter frem under sofaen?
Tante (løper til sofaen; trekker ut fisk) Karpen min! Pussy, hvis jeg får tak i deg! Den vakre fisken er nå ødelagt.
Nevø Øh, den vakre fisken, øh, så synd.
Tante (desperat) Hva skal vi spise nå? (tenker) Jeg har pølser og potetsalat i kjelleren. Skal vi spise det?
Nevø Jeg liker faktisk potetsalat og pølser til jul.
Tante (går)
Nevø Takk, pus, og god jul.